- Jeg forstår Yahya Hassans raseri og fortvilelse

Shadi Alzaghari kjenner seg igjen i Yahya Hassans beskrivelse. Foreldregenerasjonen har et stort ansvar for å gi barna et godt utgangspunkt i det nye landet. Deres unnlatelsessynder går ut over ungene, mener han.
  • Mona W. Claussen
  • I jobben som lærer ser jeg hver dag hvordan foreldrenes passivitet går ut over barna deres, sier Shadi Alzaghari.

Norsk-palestineren vokste opp i en flyktningeleir, akkurat som sin far. Slik er hans bakgrunn svært lik Hassans.

Alzaghari kom til Norge som 21-åring, brukte to-tre år på å lære seg språket og har siden utdannet seg innen film/TV og barne— og ungdomsarbeid.

Velger vekk storsamfunnet

— Mange palestinere i Norge har tatt utdannelse og har det greit. Men blant de gamle er det mange som ikke har lært seg språket, selv om de har vært lenge i Norge og har hatt mange sjanser. De har ikke orket, eller de har valgt det bort, og de fortsetter å omgås med en snever krets av venner som bare snakker arabisk, sier Alzaghari.

Dette rammer barna deres hardt, mener han.

— Som lærer og assistent i Oslo-skolen ser jeg dette hver dag. Minoritetsbarn som ikke har fått lære seg norsk hjemme, sliter mer på skolen, de mobbes mer og så videre. Så jeg forstår Hassans poeng, og jeg forstår hans raseri og fortvilelse, sier Alzaghari til Aftenposten.

Mye barnevern

Også leder Rania Al-Nahi i Rådet for det irakske samfunnet i Norge kan kjenne seg igjen i noe av den virkelighet Yahya Hassan beskriver.

— Norge har 29 000-30 000 innvandrere fra Irak. Endel av dem har opplevd krig og sliter med traumer som dessverre preger familiene, sier hun.

Les også

- Han tar bror i skuldrene, retter ham opp, fortsetter å slå og telle

Irakere er overrepresentert i barnevernet, ifølge Integreringsdirektoratet. Volden mot kvinner og barn skyldes ikke bare patriarkalske tradisjoner. Krig, lovløshet og sammenbrudd i de sosiale strukturene har også bidratt, slår direktoratet fast.— Nå øker antallet barnevernssaker markant i deler av den store og mangslungne irakske gruppen, sier Rania Al-Nahi til Aftenposten.

Barnas rettigheter

— Mange innvandrere kommer fra deler av verden hvor man har tydelige rollemønstre, minner hun om.

— Når far i huset, som er vant til forsørgerrollen, kommer til Norge og ikke får jobb, vil han selvfølgelig føle seg utilstrekkelig. Det kan skape en ond sirkel, mener hun.

Rania Al-Nahi.

— Hva tenker du om Yahya Hassans beskrivelse av den sosiale nøden i danske ghettoer? - Jeg kjenner igjen sammenhengen mellom krigsopplevelser, traumer og sosial nød. Den ser vi også her i Norge. Foreldre med minoritetsbakgrunn må bli flinkere til å søke informasjon. De må erkjenne barnas individuelle rettigheter og personlige valg. Samtidig må storsamfunnet skape tillit, forståelse og balanse, mener Al-Nahi.

Gjengen blir en utvei

Hun vokste opp på Bygdøy føler seg godt integrert etter 27 år i Norge. Men det har ikke alltid vært lett.

— I Norge føler jeg at det er nesten kriminelt å være troende muslim. Det samme tror jeg mange minoriteter og norsk-irakere synes er vanskelig - det å skape en balanse mellom to kulturer. Man kan lett føle seg marginalisert i samfunnet og dermed søke seg til kriminelle gjenger som aksepterer deg slik du er, sier hun.