Verden

Trump omgjør flere tiår med naturvern, vil åpne kjempestore havområder for oljeboring.

NEW YORK (Aftenposten): Like etter at Dow Jones slo nok en ny rekord, kunngjorde Trumpregjeringen at de vil sette i gang en ny oljeletingsbonanza i havet.

En plattform utenfor kysten av Santa Barbara i California. Foto: Mark J. Terrill / TT / NTB scanpix

  • Christina Pletten
    Christina Pletten
    Kommentator

USAs regjering ønsker å åpne opp nitti prosent av landets havområder til oljeboring. Det kunngjorde innenriksminister Ryan Zinke torsdag.

Dermed reverserer Trump-regjeringen nok en Obama-regulering. Under den forrige presidentens regelverk var bare seks prosent av disse områdene tilgjengelig for leteboring, ifølge innenriksdepartementet.

– Det er viktig for vår økonomi og energisikkerhet at vi utvikler våre energiressurser på den ytre kontinentalsokkelen på en forsvarlig måte. Det vil dessuten gi milliarder av dollar i støtte til å ivareta kysten, nasjonalparker og andre offentlig eide landområder, sa Zinke i en uttalelse.

Områdene som Trumpregjeringen nå ønsker å åpne for oljeleting inkluderer Mexicogulfen, havet utenfor Alaska og Atlanterhavskysten.

Etter planen skal de nye reglene være på plass i 2019 og gjelde for fem år.

– Økt tilgang til offshorefelt vil gi USA muligheten til å forstå hvor vi bør investere og hvor det største potensialet ligger, sa visepresidenten i Independent Petroleum Association of America, Dan Naatz, til Reuters.

  • Trump har laget mye støy som president. Men vet du hva han faktisk har gjort? Her er Aftenpostens gjennomgang av hvordan Trump-regjeringen forandrer USA.

Innenriksminister Ryan Zinke har allerede omgjort store områder av amerikansk natur som har vært vernet mot inngripen - mye av det i flere tiår. Foto: STEVE MARCUS / LAS VEGAS REVIEW-JOURNAL / NTB Scanpix

Motstand fra Florida

Dermed fikk amerikansk næringsliv mer å juble for på en dag som allerede hadde levert nok en ny børsrekord fra Dow Jones-indeksen. Den nådde 25,000 torsdag etter en rapport om at USA skapte 250,000 nye jobber i desember. Også teknologibørsen Nasdaq og indeksen over de største selskapene S & P, endte dagen med nye rekorder.

Det er bare to uker siden Trumpregjeringen gjennomførte en massiv skattelette der hovedelementet var et dypt kutt i selskapsskatten. Innbakt i skattereformen var også en åpning for å bore etter olje i Alaska, i sårbare områder som har vært vernet i 40 år.

I løpet av året som har gått har Trumpregjeringen omgjort en rekke reguleringer som tidligere presidenter har fått på plass – mange av dem med hensikt å frede naturområder fra menneskelig inngripen.

Det er bare et par måneder siden Zinkes departement sto i spissen for en kraftig redusering av to nasjonalparker i Utah. Lokalt næringsliv, med gruveindustrien i spissen, hadde lenge drevet lobbyvirksomhet for å få gjennomslag for denne endringen. President Donald Trump dro personlig til Utah og signerte det nye regelverket. Representanter for Navajo-stammen har protestert kraftig mot endringen.

  • Hvordan har USA forandret seg med Donald Trump som president? Og blir han sittende hele perioden? Det er tema for Aftenpostens utenrikskveld den 17. januar. Les mer om arrangementet her.

Trump viser frem signaturen på dokumentet som fjerner 80 prosent av to nasjonalparker i Utah. Foto: Rick Bowmer / TT / NTB scanpix

Urbefolkning protesterer mot at president Trump innskrenker området som innbefatter Bears Ears og Grand Staircase-Escalante National Monuments i Utah. Dette er hellig land for Navajostammen. Foto: Rick Bowmer / TT / NTB scanpix

Vil ha total uavhengighet

Donald Trump signaliserte allerede som presidentkandidat at han ville fjerne reguleringer og gi friere tøyler til olje-, gass- og kullindustriene.

– USAs utrolige energireserver er fortsatt ikke utnyttet. Dette er et handicap vi har påført oss selv. Under mitt presidentskap vil vi oppnå total amerikansk energiuavhengighet, sa Trump til industritopper og tilhengere da han holdt hovedtalen på Williston Basin Petroleum Conference i Bismarck i Nord-Dakota i 2016.

En av de aller første tingene Donald Trump gjorde som president var å signere en presidentordre som godkjente ferdigstilling av oljeledningen Keystone XL. Han har også trukket USA ut av det frivillige rapporteringssamarbeidet EITI, som har hovedkvarter i Norge. EITI er et verktøy for å hindre korrupsjon i land med store inntekter fra råvareindustrier.

Torsdag sa Zinke til en gruppe journalister at USA hadde som mål å bli «en energi-supermakt».

Protester fra Florida

Ikke alle av Trumps partifeller var like begeistret for nyheten. Både Floridas guvernør Rick Scott og senator Marco Rubio, begge republikanere, sa at de ønsket å holde delstatens farvann fri for oljeboring.

Det kom også sterke reaksjoner fra Vestkysten. Guvernørene i de tre delstatene California, Oregon og Washington kom med en felles erklæring der de fordømte planen.

«Vår kystlinje har vært beskyttet fra ytterligere boring i mer enn tredve år, og vi vil gjøre alt vi kan for å stanse denne uansvarlige og kortsiktige planen,» uttalte Californias guvernør Jerry Brown, Oregons guvernør Kate Brown og Washingtons guvernør Jay Inslee.

Innenriksminister Zinke understreket at gårsdagens kunngjøring var første fase i prosessen. Departementet vil nå holde folkemøter og åpne for offentlig høring før det endelige regelverket kommer på plass.

Les mer om

  1. Keystone XL
  2. Klima
  3. Donald Trump
  4. USA
  5. Nasjonalpark
  6. Børsrekorder
  7. Naturvern