Verden

Grov vold, demoniske revolusjonære og ganske mye sex. Slik markeres 100 år etter den russiske revolusjonen som forandret verden.

MOSKVA (Aftenposten): 100 år etter den russiske revolusjon sier kun fem prosent av russerne at landet trenger en ny revolusjon. Men russere frykter likevel at landet er dypt splittet.

En statue av mannen var Oktoberrevolusjonen i 1917 Vladimir Lenin vaskes av arbeidere i St. Petersburg foran markeringen av 100-årsdagen for den russiske revolusjon.
  • Per Anders Johansen
    Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

100-årsdagen for den russiske revolusjon markeres på en ganske spesiell måte for 60–70 millioner av russiske TV-seere.

Lenin og bolsjevikene presenteres i en Hollywood-blanding av vold, massedrap, utenlandske agenter og naive revolusjonære som lader opp til revolusjonen med ganske mye sex og utroskap:

I storsatsingene «Revolusjonens demon» og «Trotskij» legger de Kreml-kontrollerte kanalene Russia 1 og Kanal 1 mye av skylden på Vesten.

Nye undersøkelser kaster lys over hva russere mener om forfedrenes revolusjon.

Slik presenteres den russiske revolusjon på Kreml-kontrollert TV i forbindelse med 100 årsmarkeringen av den russiske revolusjon 7. november.

Advarer russerne mot mer revolusjon

– La dette bli en anledning til forsoning og forståelse, sa president Vladimir Putin foran revolusjonsmarkeringen.

Over 400 personer ble arrestert i Moskva og flere andre russiske byer 5. november, etter at nasjonalistleder Vjatsjeslav Maltsev i flere år har oppfordret til en ny revolusjon på denne dagen. Det meste gikk helt rolig for seg.

En undersøkelse utført av det russiske målingsinstituttet VtsIOM viser at det har skjedd store forandringer i russernes syn på revolusjonen etter 17 år med Putin ved makten.

  • Bare 5 prosent sier at Russland trenger en ny revolusjon.
  • 40 prosent mener russerne ikke føler noen nasjonal enhet, men er mer opptatt av lav levestandard, store forskjeller og egne interesser.

Antallet større protestaksjoner har hittil i år økt kraftig til over 1200 demonstrasjoner, ifølge det russiske Senter for økonomiske og politiske reformer. De fleste er knyttet til misnøye med sosiale og økonomiske forhold.

– Russland har ennå ikke utviklet et system for å hindre og løse sosiale konflikter på en konstruktiv måte. Derfor er gateprotester fortsatt den eneste effektive måten å hevde sine rettigheter, sier forskerne til avisen Moskovskij Komsomolets.

https://api.schibsted.tech/proxy/content/v3/publication/ap/multimedias/ed75afdc1fc8fd8372de89234c212597/Oktoberrevolusjonen 2
Det gamle vinterpalasset i St. Petersburg er lyst opp i rødt i anledning av at det er 100 år siden den russiske revolusjon brøt ut.

Nytt syn på revolusjonen

Undersøkelsen viser at tsar Nikolai II, Josef Stalin og KGB-grunnlegger Feliks Dzerzjinskij er blitt langt mer populære de siste ni årene.

https://api.schibsted.tech/proxy/content/v3/publication/ap/multimedias/f90336a073e2957620ab0d65cd2fb336/Oktoberrevolusjonen 3

– Vi feirer et fjell av feilgrep, skriver avisen som en gang var det mektige talerøret til kommunistpartiet – Pravda.

Avisen legger til at kommunistenes slagord om å «yte etter evne og få etter behov» har slått feil:

– Folks behov er større enn deres evner. Vi har tapt 70 millioner liv på 70 år med sovjetisk makt, mener avisens kommentator.

– Ikke behov for noe feiring

– Det er ikke behov for noen parader eller festivaler, sier Aleksandr Tsjubarjan, direktør for historie i det russiske vitenskapsakademiet, til avisen Argumenti i Fakti.

Den største markeringen på 100-årsdagen 7. november blir en militærparade over Den røde plass. Denne paraden er imidlertid ikke til minne om revolusjonen, men Den andre verdenskrig. Paraden er nemlig til ære for Oktoberrevolusjonsparaden i 1941.

Kreml bruker dagens 100 årsmarkering av den russiske revolusjon til å fremstille revolusjonen som et vestlig påfunn for å styrte tsaren og ødelegge en konkurrent.

– Skal vi aldri forsones?

Det offentlige klimaet i Russland rundt 100-årsmarkeringen er preget av alt annet enn forsoning.

Bråket om filmen om tsar Nikolai og hans elskerinne Mathilde, fengslingen av teatersjefen Serebrenikov, flere angrep på journalister og en rekke korrupsjonsskandaler viser at Russland bak fasaden fortsatt er et meget polarisert samfunn.

– Revolusjon er alltid et resultat av mangel på ansvarlighet, sa Putin under Valdai-konferansen i Sotsji.

Den russiske presidenten la til at det må være mulig å utvikle et land «evolusjonært i stedet for revolusjonært, uten å ødelegge staten og millioner av menneskeskjebner».

Russiske matroser hever flagget på krysseren Aurora i St. Petersburg. Aurora avfyrte skudd da revolusjonen startet for 100 år siden, men er i dag museum.

Vesten får skylden igjen – også for revolusjonen

Måten dagens historiske begivenhet markeres på sier mye om det nye Russland. Kremls propagandamakere har store budsjetter og de beste russiske skuespillerne. Budskapet til Kreml er klart:

  • Samfunnsomveltning og revolusjon må aldri skje igjen.
  • Vesten og femtekolonister satte i gang revolusjonen fordi «Russland var i ferd med å bli et så sterkt kapitalistisk samfunn».
Slik fremstilles den russiske revolusjonens hundreårsdag 7. november i «Revolusjonens demon». Mannen til høyre har fått rollen som «demonen»: Den jødiske kommunisten Alexander Parvus som samarbeider med den tyske regjeringen for å starte den russiske revolusjon.

Trotskij, damene og pansertoget

– Hvor mye vil det koste å ødelegge Russland med en revolusjon, spør en tysk agent mannen som Kremls TV fremstiller som «revolusjonens demon»: den russiske, jødiske kommunisten Alexander Parvus.

– En milliard mark, svarer Parvus.

I den andre storfilmen «Trotskij» fremstilles Lev Trotskij som en utspekulert manipulator med freudianske sex-komplekser og en stor evne til å forføre mennesker – særlig kvinner.

Trotskij reiser rundt i et gigantisk pansertog med en naken elskerinne, mens han begår massemord og forfører folkemassene.

I filmen vies mye tid til hans sexscener med den verdenskjente kunstneren Frida Kahlo.

Stalin opptrer som den smarte og tøffe unge georgiske revolusjonæren, som skaffer bolsjevikene penger ved å rane banker.

Bildet er tatt i Kreml, mars 1919 under den 8. kongressen i kommunistpartiet. Blant delegatene er Josef Stalin og Vladimir Iljitsj Lenin, nr. to og tre i midtre rekke.

Lenin derimot fremstilles som en mer idealistisk og nådeløs mann slukt av et personlig hat fordi hans eldste bror ble henrettet av tsarstyret.

Tsar Nikolai II’s vanstyre, den prekære matmangelen, militære nederlag og et ineffektivt og brutalt tsar-regime blir derimot knapt omtalt.

Det er en historisk sannhet at tyskerne bidro til at Lenin fikk fritt leide til Russland i 1917. Men de færreste historikere mener dette er blant de viktigste årsakene til at revolusjonen brøt ut.

– De sier at revolusjonen spiser sine barn. Men først spiste revolusjonen sine foreldre, sa Kanal 1-sjefen Konstantin Ernst før premièren.

Les mer om

  1. Russland
  2. Vladimir Putin