Hver dag kommer det rundt 1000 nye saker til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg: brev, fakser og e-poster. På postkontoret jobber 12 mennesker med å sortere alt. Her er digre kasser og traller fulle av dokumenter. Sakene blir fargekategorisert etter år – oransje for 2017 – og påført en strekkode som følger saken hele veien.

– Det er lett å miste oversikten og miste noen papirer, men det kan få store følger for personen det gjelder. Bak hvert brev er det et menneske, påpeker Patrick Titiun, kabinettsjef for domstolens president.

Domstolen skal sikre rettighetene til borgerne i Europarådets 47 medlemsland. Dermed kan 820 millioner mennesker anke til Strasbourg i saker som blant annet gjelder:

  • Opposisjonspolitikere som er fengslet fordi de kritiserte myndighetene.
  • Personer som er dømt til fengsel fordi politiet torturerte frem en slags tilståelse.
  • Folk som er ofre for et korrupt rettssystem.

Saker fra ulike land blir sortert i en stor hylle. Norge sorteres sammen med de nordiske landene. Der ligger det noen få brev. På hyllene for Russland og Tyrkia er det fullt.

Hvert år får Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg inn titusenvis av nye saker. Alle sakene sorteres her på domstolens postkontor.
Espedal, Jan Tomas

Konflikt med Russland

Russland er ett av landene som oftest blir dømt i Strasbourg, og ifølge eksperter har dommene ført til flere forbedringer i landet. Nå truer russiske myndigheter med å stoppe å følge avgjørelsene fra Strasbourg hvis ikke den russiske delegasjonen til Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE) får igjen stemmeretten. Russerne ble fratatt stemmeretten etter at Russland invaderte og deretter annekterte den ukrainske halvøya Krim i 2014.

Presidentene for den russiske nasjonalforsamlingens overhus og underhus, Valentina Matvijenko og Vjatsjeslav Volodin, kom med denne trusselen forrige måned. I statlige russiske medier er det blitt diskutert om Russland bør melde seg ut av Europarådet. PACE velger Europarådets generalsekretær, menneskerettighetskommissæren og dommerne til Menneskerettighetsdomstolen, og Matvienko mente at dommere som er valgt uten Russlands deltagelse, ikke har full legitimitet.

I juni stoppet Russland innbetalingen av medlemskontingenten til Europarådet for 2017, noe Moskva sa var en gjengjeldelse for at det mistet stemmeretten. I 2016 var Russlands andel av budsjettet 300 millioner kroner.

Sakene som kommer inn til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, blir sortert i hyller for de ulike landene. For Norge er det svært få saker, men det er tusenvis av nye saker hvert år for Russland.
Espedal, Jan Tomas

Jagland i Moskva

I andre halvdel av oktober reiste Europarådets generalsekretær, Thorbjørn Jagland, til Moskva for å forsøke å finne en løsning. Til Politico sa Jagland at et mulig utfall av konflikten kan være at Russland forlater organisasjonen, men han understreket at det ikke er ønskelig.

– Hvis Russland blir tvunget til å forlate organisasjonen, vil 140 millioner mennesker miste muligheten til å ta sakene sine til den høyeste domstolen i Europa, en domstol som er svært viktig for russiske borgere.

Kirill Korotejev, juridisk sjef for menneskerettighetsorganisasjonen Memorial, tror ikke at Russland ønsker å forlate Europarådet, men at myndighetene bevisst reiser tvil om landet vil fortsette i organisasjonen som et forhandlingskort for å få tilbake stemmeretten eller få andre innrømmelser fra Europarådet.

Har seg selv å takke?

Den russiske eksperten mener at Europarådet selv må ta deler av ansvaret for konflikten. Han hevder at organisasjonen tidligere ikke har reagert til tross for at Russland har handlet på tvers av Europarådets grunnleggende verdier i en årrekke, blant annet ved å massakrere sine egne innbyggere i Tsjetsjenia og i praksis okkupere deler av Georgia og Ukraina.

– Europarådet begynte først å reagere mot Russlands opposisjon mot organisasjonens fundamentale prinsipper da landet stoppet innbetalingene og det truet de komfortable lønningene til embetsmennene i Europarådet, hevder Korotejev.

Talsmann i Europarådet, Danielt Holtgen, avviser kritikken og viser til at Europarådet, Jagland og organisasjonens menneskerettighetskommissær har kritisert menneskerettighetsbrudd i Russland i mange år, lenge før Kreml stoppet innbetalingene.

«Generalsekretæren har kritisert loven om utenlandske agenter, loven om såkalt homofil propaganda og Russlands innskrenkninger av ytringsfriheten», skriver Holtgen som også viser til mye annet organisasjonen har gjort.

Med i over 20 år

Russland ble med i Europarådet i 1996 under daværende president Boris Jeltsin. Det var like etter Sovjetunionens sammenbrudd, en periode preget av økt åpenhet og tettere samarbeid med Vesten. Likevel var skepsisen stor til å bli med i organisasjonen hvis fremste oppgave er å forsvare menneskerettigheter, rettsstatsprinsipper og demokrati.

– Russerne var negative fordi det ville bety stort tap av selvråderett. Årsaken til at de likevel ble med, var at man ville beskytte 25 millioner russerne som havnet utenfor landets grenser da Sovjetunionen gikk i oppløsning, forteller menneskerettighetsadvokaten og jusprofessoren Bill Bowring.

20. oktober var Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland i Moskva for å ha samtaler med utenriksminister Sergej Lavrov. Jagland forsøkt å finne en løsning på konflikten mellom Europarådet og Russland.
Pavel Golovkin / AP / NTB scanpix

Russland dømmes hele tiden

Russland ratifiserte Menneskerettighetsdomstolen i 1998, og siden har den russiske staten tapt over 1000 saker i Strasbourg.

Hvis domstolen fastslår at et land har brutt menneskerettighetskonvensjonen, må det gjøre følgende:

  • Betale økonomisk kompensasjon til personen som klaget inn saken.
  • Rette opp Menneskerettighetsbruddet som ble begått mot denne personen.
  • Endre lovverket eller systemet som førte til et brudd på menneskerettighetene slik at man hindrer gjentagelse.

Bowring som har ført mange saker for domstolen i Strasbourg mot den russiske staten, fremholder at Russland nærmest alltid betaler kompensasjon, og at myndighetene i flere tilfeller forsøker å endre lovverket slik at det skal være i tråd med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

– Forbedringene har vært store, men fortsatt sliter man med arven etter Sovjetunionen. Det vil ta lang tid å endre mentaliteten og systemene etter 70 år med kommunisme. I saker der myndighetene har en interesse, kan de presse domstolen til det resultatet de ønsker.

Hvert av de 47 medlemslandene i Europarådet har en dommer i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Dommerne velges av Europarådets parlamentarikerforsamling.

Flere fremskritt

Forskeren Kanstantsin Dzehtsiarou fra Liverpool-universitetet forteller at Russland følger opp de aller fleste dommer og betaler kompensasjon, men ikke alltid endrer lovverket slik det skal.

– Det er særlig en utfordring med saker som er mer politisk betente.

En rapport fra Essex-universitetet i England viser at det har vært mange fremskritt i Russland på grunn av Menneskerettighetsdomstolens innflytelse:

  • Russland har fått en føderal mekanisme for å sikre at russere som vinner frem i nasjonale domstoler, får den økonomiske kompensasjonen de har krav på og at dommene blir implementert.
  • Ytringsfriheten er blitt utvidet slik at journalister også kan kritisere offentlige personer.
  • Et føderalt etterforskningsorgan er blitt etablert for å granske forbrytelser begått av politi- og påtalemyndigheten.
  • Russland har tatt flere skritt for å bedre forholdene i varetektsfengslene, selv om mye fortsatt gjenstår.
Mange som demonstrerte mot valgfusk i Russland i 2012, ble dømt til fengsel. Flere av dem har vunnet frem i Menneskerettighetsdomstolen, men forrige måned avviste likevel Russlands høyesterett å gjenoppta straffesaken til en av demonstrantene.
Denis Tyrin / AP / NTB scanpix

Gjør ikke noe med grove menneskerettsbrudd

Korotejev fra Memorial fremholder at det har vært fremskritt i saker som gjelder mindre menneskerettighetsbrudd, og at det har ført til forbedringer i blant annet prosedyrene i sivilrettslige saker og flere rettigheter for innsatte i fengsler.

I saker der domstolen fastslår at Russland har brutt mer grunnleggende menneskerettigheter, slik som retten til forsamlingsfrihet og retten til en rettferdig rettssak, unnlater Russland å følge opp dommene. Korotejev peker på at myndighetene ikke gjør noe med saker som gjelder tortur eller utenrettslige henrettelser. Høyesterett nekter å gjenåpne saker der folk er blitt dømt, til tross for at disse dommene er et brudd på grunnleggende artikler i Menneskerettighetskonvensjonen, fremholder den russiske eksperten

– Lover som tar for seg telefonavlytting og datalagring, er bare blitt mer restriktive. Russland ble pålagt å endre lovverket for rettighetene til mentalt handikappede for 15 år siden, men ikke noe er gjort, sier Korotejev.

Nikolaj Aleksejev som kjemper for homofiles rettigheter i Russland, blir arrestert. I sommer slo Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg fast at Russland bryter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen ved å forby såkalt «homofil propaganda».
Ivan Sekretarev / AP / NTB scanpix

Kø av saker i domstolen

Europarådet ble etablert i 1949, og Norge var en av grunnleggerne. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen var den første av sitt slag i verden, og den fikk makt til å blande seg inn i medlemsstatenes indre anliggender og avsi dommer som er bindende.

De første tiårene møttes domstolen et par-tre ganger i året i Strasbourg, men i 1998 fikk man en fast domstol.

– I de første medlemslandene var menneskerettighetene stort sett godt beskyttet, og med unntak for Tyrkia var det småsaker som ble ført for domstolen, forteller Andrew Drzemczewski, som i mange år jobbet for Europarådet og nå er gjesteprofessor ved Middlesex-universitetet i London.

Etter Berlinmurens fall i 1989 og Sovjetunionens sammenbrudd to år senere, kunne Europarådet utvides østover. Selv om de nye medlemslandene ikke tilfredsstilte organisasjonens demokratiske standarder, fikk de bli med.

– De nye statene kunne ikke bli med i EU eller NATO, men ble tatt med i Europarådet for å lære demokrati. Det var en politisk avgjørelse, men spørsmålet er om man burde ha ventet til de var klare for det? spør Drzemczewski.

Resultatet var at antall saker som ble klaget inn til domstolen, eksploderte. Det var ikke lenger småsaker, men kompliserte og omfattende menneskerettighetsbrudd, blant annet som følge av krigen i Tsjetsjenia. I 2011 var det 160.000 saker som sto i kø for å bli behandlet.

– Domstolen holdt på å knele på grunn av den store saksmengden. Domstolen innledet derfor et samarbeid med medlemslandene for å få endret noen av saksbehandlingsreglene i konvensjonen, forteller Erik Møse som er den norske dommeren i Strasbourg.

Hver dag sender en mann fra Slovenia denne klagen til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.
Espedal, Jan Tomas

Reformer lettet situasjonen

På domstolens postkontor ligger det et brev med flere tettskrevne sider med mikroskopisk skrift. Avsender er en mann i Slovenia som sender slike brev hver dag.

– Vi trengte et system for å sortere bort saker som åpenbart ikke hørte hjemme i domstolen, forteller Titiun.

For kutte køen av saker, ble flere reformer gjennomført. Resultatet var at antall saker sank til 65.000 i desember 2015, men nå har det økt noe igjen på grunn av flere saker fra Tyrkia, Ungarn og Romania. Ifølge domstolen er saksmengden akseptabel, og det store flertallet av dommene blir fulgt opp av medlemslandene.

– Domstolen har vært viktig for å løfte europeiske land opp fra elementære krenkelser. Fortsatt er det dagligdags i flere land at folk blir banket opp av politiet for at de skal tilstå, forteller Møse.

Erik Møse er den norske dommeren i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.
Espedal, Jan Tomas

Russland vrir seg unna

Russland er ett av landene som blir innklaget oftest. Av de 228 russiske sakene som ble ført for domstolen i fjor, vant Moskva kun i seks av dem. Det har ført til at russiske myndigheter stadig oftere beskylder domstolen for å være politisert.

I desember 2015 fikk Russland en ny lov som gjør at landets grunnlovsdomstol kan avgjøre at en dom fra Strasbourg ikke skal følges opp fordi den bryter med grunnloven. Europarådets eksperter fastslo at denne loven er i strid med Russlands forpliktelser etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Så langt er loven kun blitt brukt i Yukos-saken. Oljeselskapet Yukos var eid av Mikhail Khodorkovskij som ble dømt til lang fengselsstraff i det mange hevdet var en politisk motivert straffesak. Oljeselskapet ble ilagt en gigantisk straffeskatt og solgt på tvangsauksjon til et statlig selskap.

I 2014 dømte Menneskerettighetsdomstolen den russiske staten til å betale 1,9 milliarder euro i kompensasjon i denne saken, men i januar i år konkluderte den russiske grunnlovsdomstolen med at dommen ikke var mulig å implementere.

Flere kvinner gråt da deres nærmeste ble gravlagt etter gisselaksjon i Beslan sør i Russland i 2004. 334 gisler ble drept, deriblant 186 barn. I april ble den russiske staten dømt i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg for ikke å ha beskyttet ofrene i tilstrekkelig grad.
Alexander Zemlianichenko / AP / NTB scanpix
Hver dag kommer det inn rundt 1000 nye saker til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.
Espedal, Jan Tomas

Melder seg ut?

Bowring tror at Yukos-saken kan føre til at Russland etter hvert bryter med Europarådet.

Korotejev mener at det ville være synd, og han peker på at Europarådet har vært svært viktig for å identifisere temaer for debatt og reform.

– Russland ville miste en uavhengig kritiker som gjennomgår landets lovverk og politi- og rettsvesenet, og som bidrar til å reformere landet.