Ukrainske soldater rykker inn i Luhansk. De er forberedt på at det ikke blir som Kharkiv.

– Det blir harde kamper for hver centimeter, advarer Luhansks ukrainske guvernør.

Ukrainske soldater forsøker nå å ta tilbake Luhansk. Det skjer samtidig som den såkalte folkerepublikken i det østukrainske fylket skal holde en folkeavstemning om hvorvidt de skal slutte seg til Russland.

Det kan tolkes som at Russland snart kan eklære full krig mot Ukraina, og hevde at det er en forsvarskrig.

Russland har rettet flere angrep mot ukrainsk infrastruktur. Natt til mandag var intet unntak. Da skjøt russerne blant annet en rakett mot Sør-Ukraina kjernekraftverk i Mykolajiv-regionen. Det opplyste operatøren Energoatom, ifølge CNN.

Ingen av reaktorene ble skadet. Men Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj advarer mot farene ved å angripe atomkraftverk:

– Russland setter hele verden i fare. Vi må sette en stopper for dette før det er for sent, skrev Zelenskyj på Facebook.

Det internasjonale atomenergibyrået IAEA opplyste mandag at atomkraftverket i Zaporizjzja har begrenset tilgang til strøm. Kraftverket bruker strøm til å kjøle ned reaktorene sine for å unngå nedsmelting.

Prøver å holde kontrollen

Angrepene mot den ukrainske infrastrukturen ble trappet opp for to uker siden. Det var etter den overraskende ukrainske stormoffensiven. Siden har Ukraina tatt tilbake kontrollen over flere tusen kvadratkilometer i Kharkiv-regionen nordøst i landet.

De har også klart å slå tilbake de russiske soldatene i Kherson sørøst i landet.

En «kaotisk flukt karakteriserte kollapsen av de russiske forsvarsposisjonene i Kharkiv». Det skriver Institute for the Study of War (ISW). Russland prøver på en mer kontrollert tilbaketrekning i Kherson, mener tankesmia.

Kan ha sendt flere tusen fanger til fronten

Men dårlig organisering setter et preg på de russiske styrkene generelt, hevder ISW. De knytter det til at stadig flere soldater verves og sendes til fronten i all hast. Irregulære styrker og leiesoldater er en stadig større del av de som kjemper på russisk side i Ukraina.

Nylig vakte en video oppsikt. Den viser «Putins kokk» Jevgenij Prigozjin, én av presidentens nærmeste menn. Han er i et russisk fengsel og i full sving med å rekruttere fanger til fronten. Prigozjin regnes som sjefen for den sagnomsuste russiske leiesoldatorganisasjonen Wagner-gruppen.

Det uavhengige russiske gravejournalistnettstedet Vazjnyje Istorij hevder mandag å ha dokumentert at Wagner har rekruttert minst 5786 soldater fra 37 ulike fengselskolonier. Av disse skal 2036 være drept. Anslaget er blant annet basert på fanger journalistene har snakket med, og menneskerettighetsorganisasjoner. Tallet er foreløpig ikke verifisert av andre kilder.

Mandag hevder en amerikansk tjenesteperson imidlertid at Wagner forsøker å rekruttere 1500 fanger, ifølge Reuters.

Les også

De okkuperte områdene vil holde folkeavstemning. Slik kan det forandre krigen.

Retter blikket mot Luhansk

Bruken av fanger blir av mange tolket som et tegn på at Russland sliter med å rekruttere soldater. De mange tilbakeslagene gjør at krigen har vart lengre enn Putin ventet.

Og ukrainerne fortsetter å ha krigslykken med seg. Soldatene har nylig krysset over til de østlige breddene av Oskol-elven. Dette området helt øst i Ukraina huser de russiskstøttede utbryterrepublikkene i fylkene Luhansk og Donbas. Putin har hevdet at å «frigjøre» fylkene er ett av hovedmålene med invasjonen.

Ukrainske soldater på et pansret personellkjøretøy nær den nylig frigjorte byen Izium vest for Oskol-elven.

Mandag hevder Luhansks ukrainske guvernør, Serhij Hajdaj, at bosetningen Bilohorivka i Luhansk er frigjort. Han lover at resten av fylket står for tur. Men det vil ta tid.

– Vi må være tålmodige når det gjelder storskala frigjøring av Luhansk. Prosessen vil bli mye mer vanskelig enn i Kharkiv. Det blir harde kamper for hver centimeter, skrev Hajdaj på Telegram mandag.

Tirsdag ble det kjent at den såkalte Folkerepublikken Luhansk skal holde folkeavstemning 23.–27. september. Den vil avgjøre om separatiststaten skal slutte seg til Russland. Det ble vedtatt enstemmig i folkerepublikkens parlament, skriver den selverklærte statens offisielle nyhetsbyrå LITS.

Les også

Professor: Klart og farlig mønster bak russiske overgrep i Ukraina

Kan ha mistet flere jagerfly

Ukrainas offensiv hylles av allierte. Men Tyskland er blitt kritisert for å ikke gi nok hjelp. I forrige uke sa regjeringen imidlertid at de sender 50 pansrede kjøretøy av typen «Dingo» til Ukraina. Det var etter at de først hadde sagt at dette ikke var mulig, ifølge Politico.

Tyskland sender også to flerrørs rakettkastere (MRL) og 200 raketter, ifølge Euractiv. Disse våpnene har fått mye av æren for at ukrainerne har lykkes med motoffensiven sin.

Og mandag ble det klart at Tyskland sender ytterligere fire haubitser og ammunisjon, meldte Reuters.

Samtidig har Russland trolig mistet ytterligere fire jagerfly de siste ti dagene. Det opplyste Storbritannias forsvarsdepartement på Twitter mandag. Russland har nå mistet 55 jagerfly i krigen, ifølge britene.

Tyske haubitser klare for transport fra Tyskland og til Litauen i februar. Mandag kunngjorde regjeringen at de sender haubitser og ammunisjon til Ukraina.

– Dette kan være en delvis effekt av at Russlands luftforsvar går med på større risiko for å gi bakkestyrkene mer støtte i møte med presset fra den ukrainske motoffensiven, skriver forsvarsdepartementet.

De fortsetter:

– At Russland ikke klarer å dominere i luften, er én av de viktigste grunnene til at operasjonene deres i Ukraina er så skjøre.

Møter mer press hjemme

Zelenskyj og flere andre understreker likevel av ingen seire kan tas på forskudd. Det er ikke trygt å si hvordan Russland vil reagere, advarte USAs forsvarssjef Mark Milley søndag. Det meldte Reuters.

– Krigen går ikke bra for Russland nå. Så det er avgjørende at vi alle er i høy beredskap, sa generalen i forbindelse med et besøk til en militærbase i Polen.

Russland sa mandag at landet nå skal samarbeide mer med Kina om forsvar. Det meldte Radio Free Europe.

Problemene legger også press på Putin hjemme. Russiske kommentatorer og bloggere som støtter krigen, har kommet med skarp kritikk av presidenten.

– Dette er én av de mest alvorlige politiske utfordringene mot regjeringen siden de gikk i kast med å knuse opposisjonen. Det skriver analytikeren Tatiana Stanovaja for tankesmia Carnegie Endowment for International Peace.

– Militær fiasko vil galvanisere krigshisserne og nære oppunder potensial deres som opposisjon, understreker Stanovaja.