Han er sikret en stor plass i historiebøkene. Men én ting skulle Zelenskyj helst hatt ugjort.

KYIV, UKRAINA (Aftenposten): Våroffensiven? Den kommer, forsikrer Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i et intervju med Aftenposten.

Hvis du kan stille en av verdens mektigste menn tre–fire spørsmål – hva spør du om da?

President Volodymyr Zelenskyj er en mann som ikke trenger noen introduksjon.

Da Russland invaderte Ukraina på hans vakt, valgte han å bli værende på post. Til tross for at han er blitt forsøkt likvidert. Til tross for bombeangrep og evakueringer.

Ingenting av det Zelenskyj gjorde i krigens første dager, fulgte en kjøreplan. Men måten han håndterte invasjonen på, har gitt ham en stor plass i historiebøkene. Nå blir han hyllet av landsmenn. Verdensledere flokker til Ukraina for å ta ham i hånden. Ofte har de med seg løfter om våpen og bistand til det som kalles en kamp for demokrati og frihet.

Zelenskyj er blitt en internasjonal folkehelt.

Men det er én ting han gjerne skulle hatt ugjort.

På reisefot

Presidenten har hatt en travel tid. For et par uker siden besøkte han soldater ved fronten i øst. De siste dagene har han holdt minneseremoni for å markere 37 år siden Tsjernobyl-katastrofen.

Han har svart på et russisk missilangrep i Mykolajiv der en person ble drept og 23 skadet. «De skal holdes ansvarlige for alt», uttalte han om angriperne. Dagen før vi møter ham, snakket han med Kinas leder Xi Jinping for første gang siden invasjonen.

Ingenting er tilfeldig for en mann som Zelenskyj. Skal han ut på reise, må sikkerhetsopplegget være så skuddsikkert som mulig. Når han møter politikere og journalister, har han gjerne noe å formidle. Derfor er det heller ikke tilfeldig at han inviterte Aftenposten og en håndfull skandinaviske medier til sitt kontor i Kyiv torsdag formiddag. Han har et budskap til Norge:

– Takk for at dere ikke har sviktet oss.

Det er ikke tilfeldig at han sier dette akkurat nå. Den mye omtalte våroffensiven er rett rundt hjørnet, og den innledende fasen er allerede i gang. Dersom den skal lykkes, vil våpen fra land i Vesten spille en svært stor rolle.

Zelenskyj er takknemlig for at skandinaviske land har holdt det de har lovet. Men han legger ikke skjul på at den kommende tiden vil bli krevende.

– Blir ikke lett

Ukraina står nå foran en avgjørende fase i krigen. Den russiske vinteroffensiven gikk ikke slik Russland ønsket. Nå venter alle på at Ukraina skal slå tilbake. Mye tyder på at det store slaget allerede er i gang.

Men russiske styrker har forberedt seg ved å bygge forsvarsverk. Hvis Ukrainas ledere skal klare å presse Russland ut av landet, trenger de soldater og utstyr.

– Det blir ikke lett, forklarer Zelenskyj.

Men han er tydelig på én ting:

– Offensiven skal starte.

Han legger til at Ukraina fremdeles venter på våpen lovet av allierte land. Men mye er allerede på plass. Torsdag bekreftet Jens Stoltenberg at Nato-landene har levert nesten alle kampkjøretøyer som var blitt lovet bort til Ukraina.

Zelenskyj er full av lovord om Stoltenberg. Han mener at Nato-sjefen er blitt mer besluttsom og at Ukraina hadde vært medlem av Nato allerede dersom det var opp til den tidligere norske statsministeren.

Men all hjelpen til tross: Hvorfor har ikke offensiven begynt for alvor?

Trenger suksess

– Det avhenger ikke bare av kampkjøretøy, sier Zelenskyj.

En annen faktor er hva slags informasjon som kommer ut i mediene. Noe er sant, og noe er usant.

– Desinformasjon kan være like farlig som kuler, sier presidenten kryptisk.

Været spiller også en stor rolle. Når alle brikkene omsider faller på plass, vil motoffensiven vil bli ekstremt viktig.

– Vi trenger suksess, sier Zelenskyj.

Tidligere denne uken sa Ukrainas viseutenriksminister, Andrij Melnyk, at Ukrainas støttespillere så langt har gitt hjelp til en verdi av nærmere 584 milliarder kroner. Men Melnyk sa at Ukraina likevel trenger ti ganger så mye dersom de skal få en slutt på den russiske aggresjonen i løpet av året.

I 2023 er Ukraina blitt lovet mindre støtte enn tidligere. Det viser tall fra Kiel-instituttet. Fra 16. januar til 24. februar ble det totalt lovet nesten 13 milliarder euro (over 150 milliarder norske kroner) i støtte til det krigsherjede landet. Her spiller Norge en nøkkelrolle.

– Norge, Sverige, Danmark og Finland er spesielt sjenerøse, skriver instituttet, som også nevner det flerårige støtteprogrammet som den norske regjeringen har kunngjort.

Tidligere denne uken kom også 100 ukrainske soldater til Norge. De er en del av et militært opptreningsprogram som forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) satte i gang i januar.

Les også

Da Xi ringte Ukrainas president, la han inn en kryptisk melding til Putin.

Svarer med ett ord

Hvilken skjebne som vil møte dem hvis de sendes til fronten i Ukraina, er uviss. Presidenten vet heller ikke hvor mange soldater som er drept hittil i konflikten, sier han til Aftenposten.

– Det er umulig å vite, sier han om de ukrainske tapstallene – til tross for at han daglig får oppdateringer om antall drepte.

Nylig sa Serhii Melnyk, kommandør for ukrainske styrker i Kharkiv, i et intervju med avisen El Pais at det ukrainske forsvaret aldri vil få nok soldater. De profesjonelle soldatene er allerede drept, i rehabilitering, sårede eller utslitte. De nye soldatene som fyller rekkene, trenes opp. Men de er ikke i nærheten av å ha den flere års lange erfaringen gode soldater trenger.

Ansiktsuttrykket til presidenten endrer seg når han får spørsmål om krigens drepte. Først blir han stille. Så rynker han pannen. Øynene hans får et tomt og trist blikk det er vanskelig å sette ord på.

– Hvor mange ukrainske soldater kjenner du personlig som er drept ved fronten?

Zelenskyj svarer med ett ord:

– Nok.

– Russland er blitt svakere

Han har møtt veldig mange soldater. Ved fronten. Under medaljeutdelinger. Han vet aldri om det vil bli siste gang han ser noen av dem. Det er ikke ofte han kommenterer eller spekulerer rundt antall drepte soldater.

I mai 2022, derimot, gjorde han et slags unntak. Da sa han at hvis Ukraina prøver å ta tilbake Krymhalvøya, kan det koste hundretusenvis av liv. Siden den gang har han lovet det ukrainske folk at Krym skal tas tilbake.

Det budskapet gjentar han under intervjuet med Aftenposten.

– Hvor mange ukrainske soldaters liv er du villig til å ofre for å nå det målet? Og kan krigen vinnes uten at Krym tas tilbake?

– Russland er blitt svakere siden da, svarer han om sin egen uttalelse i mai 2022.

Og legger til:

– De er et stort og mektig land, men mye har endret seg. De er redde for å dø. Ånden deres er blitt svakere.

– Kritisk til meg selv

Prisen han er villig til å betale for å ta tilbake Krym, svarer han ikke på. Men han sier at han ville blitt i Ukraina også hvis han ikke var president. Kanskje som en soldat ved fronten.

– Ja, jeg tror det, sier han.

– Er det noe du har gjort som du angrer på, eller noe du ikke har gjort som du gjerne skulle fått til?

– Mye, sier han.

– Jeg er kritisk til meg selv. Hver kveld tenker jeg at det er mer jeg kunne gjort. Jeg vet ikke hva. Men kan alltid gjøre mer.

Om det er én ting han skal peke på, er det dette:

– Jeg er ikke en veldig god far, sier han.

Rollen som ektemann og far og president i krig, går dårlig. Det er ikke mulig å fylle alle rollene. Og det går ut over familielivet.

– Det er en stor synd at jeg ikke har tid til å se barna mine, sier han.

– De oppdras av min kone og krigen.

Reportere i Oslo: Vilde Skorpen Wikan, Helene Skjeggestad og Kristoffer Rønneberg