Verden

Noen mener hun er på vei mot kjempeseier, andre spår en gedigen nedtur. Om få timer vet vi hvem som dummet seg ut.

LONDON (Aftenposten): Meningsmålingene og prognosene før det britiske valget spriker voldsomt. Forrige gang bommet alle.

Himmel eller helvete for May? Fra klokken 23 i kveld norsk tid begynner resultatene å strømme inn.
  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

Da statsminister Theresa May i april kunngjorde at hun ville skrive ut nyvalg 8. juni, var hovedbegrunnelsen at hun trengte en sterkere hånd i Brexit-forhandlingene med EU.

Dagens knappe flertall på ti seter gjorde henne utsatt. Noen få rebeller i egne rekker ville være nok til å stikke kjepper i hjulene for de vanskelige Brexit-forhandlingene som starter om litt over en uke.

Fordi hun lenge ledet soleklart på målingene, hadde May håp om å sikre seg et mye mer robust flertall. Det så lenge lyst ut, men de siste ukene har opposisjonspartiet Labour tatt innpå. Det er alle meningsmålerne enige om.

Øystein K. Langberg, Aftenpostens korrespondent, i London.

Helt jevnt eller kjempeledelse?

Problemene starter når de skal anslå avstanden mellom de to partiene og oppslutningen de har i dag.

Meningsmåleren BMG gir May en ledelse på betryggende 13 prosentpoeng i sin siste måling før valget, noe som gir De konservative all grunn til å senke skuldrene. Det vil innebære at de går kraftig frem i parlamentet.

Men tar May og folkene hennes en kikk på noen av de andre målingene, ser bildet annerledes ut. Aller mørkest er anslaget til Survation, som spår nesten dødt løp, noe som kan bety en lang og nervepirrende kveld og at de konservative risikerer å få færre seter enn i dag.

Analyseselskapet Qriously går enda lenger og anslår at Labour vil vinne med tre prosentpoeng, men dette selskapet er ikke blant de tradisjonelle meningsmålerne og har en helt egen metode.

  • Theresa May har klart det mange politikere drømmer om: Å knekke ytre høyre. Forsker tror oppskriften vil fungere overalt.

Sprik i seteanslag

For partiene blir det mest avgjørende hvor mange seter de får i parlamentet, ikke hvilken oppslutning de får i folket.

Her er usikkerheten enda større fordi britenes system med enkeltmannskretser gjør bildet svært uoversiktlig. Mange steder vil lokale forhold spille inn, som det er vanskelig å justere for i datamodeller.

Analysenettstedet Election Data tror Theresa May er på vei mot et valgskred og at hun vil få en majoritet på 124 seter, opp fra 10 seter i dag.

Få er like optimistiske, men de fleste tror at May vil gå vesentlig frem fra i dag.

Det gjelder imidlertid ikke alle. Ifølge YouGovs modell vil May tape seter sammenlignet med 2015-valget og miste sitt flertall.

Om dette slår til i kveld, vil Mays beslutning om å skrive ut nyvalg gå inn i historiebøkene som en strategisk bommert av de sjeldne. Labours radikale leder Jeremy Corbyn, som av mange ble stemplet som helt uvalgbar bare for noen måneder siden, vil bli hyllet.

Ulik justering av alder

Så hvilken av prognosemakerne har rett? Det er det ingen som tør å slå fast sikkert.

Ved forrige valg, i 2015, var det ingen av meningsmålerne som klarte å treffe på resultatet. Ingen hadde ventet at De konservative ville klare å få flertall alene. Noen spådde at Labour ville ta over, andre at det ville bli en ny koalisjonsregjering mellom Liberaldemokratene og De konservative.

Etter at mange også bommet med anslagene før Brexit, har enkelte briter gitt helt opp.

– Jeg har normalt fulgt med på meningsmålingene, men denne gangen har jeg droppet det, fordi de alltid tar feil, sier Loren Naish (37).

Hun og venninnen Jennifer Stahl (38) bor i Marylebone i London og er på vei for å stemme.

– Magefølelsen min er at de konservative er i tet, sier Naish.

Loren Naish og Jennifer Stahl skal stemme på Theresa May. – Jeg liker Labour-leder Jeremy Corbyn, men jeg ser ikke på ham som en som kan styre landet, sier Naish.

Én viktig grunn til at målingene spriker så mye som de gjør, er at meningsmålerne har ulike måter å anslå valgdeltagelsen på.

Den politiske kommentatoren Peter Kellner skriver i The Evening Standard at de ulike byråenes rådata ikke er så forskjellig, men at det er modellene de kjører tallene gjennom etterpå, som skaper sprikene.

For eksempel anslår ComRes og ICM en langt lavere valgdeltagelse blant unge enn for eksempel Survation. Fordi Labour står svært sterkt i de yngste aldersgruppene, men veldig svakt blant pensjonister, gjør det at partiet får langt høyere oppslutning hos Survation enn hos ComRes og ICM.

– Dette er veldig forskjellig fra for to år siden, da alle meningsmålerne hadde samme utvalg, gjorde de samme justeringene og alle fikk galt resultat, skriver Kellner.

Tror på konservativ seier

Pengevedderne venter at De konservative, kjent som toryene, vil vinne klart og at målingene undervurderer partiet nok en gang. Partiet har ofte gjort det noen hakk bedre enn målingene har vist. Denne effekten er kjent som «shy tory» i Storbritannia.

– Du får mye pepper hvis du erkjenner at du skal stemme konservativt, sier Loren Naish.

Både hun og venninnen skal stemme Theresa May, men sier mange briter holder kortene tett til brystet.

– Det er for eksempel fortsatt endel som ikke vil si om de stemte for eller imot å bli i EU i fjor, sier Naish.

Én ting er i alle fall sikkert allerede nå: Når resultatene er klare i natt vil minst en av meningsmålerne ha bommet grovt i sine anslag.

Les mer om

  1. Valg i Storbritannia
  2. Brexit