Verden

Her er det du trenger å vite om Boris Johnsons kontroversielle brexit-grep

Hva betyr det egentlig at parlamentet er suspendert, og hvordan kan Johnson gjøre det? Blir det hard brexit nå? Her er syv spørsmål og svar for å forstå brexitdramaet.

En brexit-demonstrant stiller spørsmål ved demokratiet i Storbritannia under en demonstrasjon utenfor parlamentet i London onsdag. I bakgrunnen er Big Ben, som for tiden er under oppussing. Henry Nicholls, Reuters / NTB scanpix

  • Eirik Husøy
    Journalist
  • Ingeborg Moe
    Utenriksjournalist

1. Hva har skjedd?

Onsdag ble det klart at Storbritannias statsminister Boris Johnson vil suspendere parlamentet i fem uker. Det har fått mange til å reagere, blant dem Underhusets leder, speaker John Bercow, som mener grepet er en «konstitusjonell skandale».

Dronningen Elizabeth fikk besøk av Johnsons utsendinger på slottet Balmoral onsdag formiddag og godkjente suspenderingen av parlamentet fra og med 9. eller 12. september til 14. oktober.

Les også

BAKGRUNN: Boris Johnsons omstridte grep: Vil stenge parlamentet i fem uker.

2. Hva er «prorogation»?

Betegnelsen på det regjeringen gjør, er «prorogation». Det er en formell mekanisme og betegner perioden fra parlamentet avslutter en sesjon til de begynner på en ny.

Kort sagt betyr det å stenge eller suspendere parlamentet for en periode. I den perioden vil det ikke bli vedtatt nye lover, og det blir ingen debatter.

En brexit-demonstrant klager på statsminister Boris Johnsons brexit-manøver onsdag. Vudi Xhymshiti, AP / NTB scanpix

3. Hvorfor gjør Johnson dette?

Å suspendere parlamentet i flere uker blir sett på som en måte å hindre at parlamentet kan stoppe brexit.

Parlamentsmedlemmenes sommerferie tar slutt 3. september. Når parlamentet nå blir suspendert enten 9. eller 12. september og ikke er tilbake før 14. oktober, gir det Underhuset lite tid til å hindre regjeringens planer.

The Times skriver også at eventuelle juridiske grep i Underhuset trolig ikke kan stemmes over før 21. eller 22. oktober, altså bare litt over en uke før brexit 31. oktober.

Johnson avviser derimot at dette er et forsøk på å omgå Underhusets politikere.

Storbritannias statsminister Boris Johnson under G7-toppmøtet i Biarritz i Frankrike forrige uke. Andrew Parsons, Reuters / NTB scanpix

4. Hvordan kan Johnson gjøre dette? Er det lov?

Storbritannia-ekspert Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder sier tilsidesettingen av parlamentet for å få britene ut av EU, er «skandaløst politisk, konstitusjonelt og moralsk». Men Johnson ser ut til å være i sin fulle rett til å gjøre det, og dronningen har akseptert det som øverste leder i Storbritannia.

«Prorogation» er vanlig i forbindelse med for eksempel partienes landsmøter. Det skjer også vanligvis hver høst i forbindelse med oppløsningen av parlamentet. Men den nåværende parlamentsperioden har vart uvanlig lenge, siden juni 2017 da valget ble avholdt, og er dermed den lengste perioden på nesten 400 år, ifølge The Guardian.

Derfor argumenterer Downing Street med at det ikke er noe uvanlig ved å suspendere parlamentet nå.

Oppdatering 24. september: Høyesterett i Storbritannia har bestemt at Johnsons suspendering av Parlamentet er ulovlig. Les mer her.

En brexit-demonstrant slipper ut rød røyk under en demonstrasjon utenfor parlamentet i London onsdag. Henry Nicholls, Reuters / NTB scanpix

5. Er det blitt gjort før?

Men det er svært uvanlig å suspendere parlamentet i hele fem uker. Vanligvis vil en slik suspendering vare i noen få dager.

Og vi må helt tilbake til 1948 for å finne eksempler på at suspendering er gjort for å omgå motstand fra opposisjonen, ifølge Institute for the Government.

Storbritannia-ekspert Jan Erik Mustad omtaler grepet som «høyst uvanlig».

6. Hvilke konsekvenser får det?

Mindre enn 24 timer etter at opposisjonen samlet seg rundt en mulig løsning, kontret Johnson med suspenderingen og stikker kjepper i hjulene, bevisst eller ubevisst, for opposisjonens planer. Løsningen til Labour-leder Jeremy Corbyn og co. gikk kort sagt ut på å få gjennom lovendringer for å stoppe en hard brexit, i stedet for å gå rett på en mistillitsvotering mot Johnson, som det kanskje ikke er flertall for.

Med dette er vinduet for å få gjennom en lovendring i parlamentet mye smalere. Nå kan opposisjonen i parlamentet bli tvunget til å avholde en mistillitsvotering før de føler seg trygge på å få flertallet bak seg. Representanter fra Johnsons eget parti er nødt til å stemme mot sin egen kandidat, noe enkelte Tory-representanter har hintet til at de kan finne på å gjøre.

Det skal også sies at det er en vesentlig forskjell mellom «prorogation» (suspensjon) og «recess» (pause). En pause ville trolig blitt avholdt uansett for å gjennomføre partikonferanser. Men parlamentet kan stemme over om det skal avholdes pause og om den eventuelt skal utvides: Det kan de ikke med «prorogation».

Dermed er parlamentet og opposisjonen helt tilsidesatt fra 9. september til 14. oktober.

Under demonstrasjonen ble det levnet liten tvil om hva demonstrantene mener om statsminister Boris Johnson. Matt Dunham, AP / NTB scanpix

7. Betyr dette at Johnson får gjennom en «hard brexit» uten utmeldingsavtale?

Nei, ikke nødvendigvis. Det er nå knyttet stor spenning til om Johnsons grep vil utløse mistillitsvotering i Underhuset neste uke og mulig nyvalg.

Førsteamanuensis Gary Love ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) tror Johnson gambler på at det blir en mistillitsvotering i Underhuset før den ufrivillige ferien starter. Da vil det være opp til noen av Johnsons egne partifeller om han skal få fortsette.

– Til slutt vil det handle om hvorvidt noen få konservative politikere, som for eksempel Philip Hammond, vil prioritere partiet sitt foran demokratiske spilleregler. Det vil bli det vanskeligste spørsmålet i deres politiske karriere, sier Love.

Men til og med dersom Johnson taper en mistillitsvotering, er det langt fra sikkert at britene unngår hard brexit. Dronningen vil vende seg til Labour-leder Jeremy Corbyn, men ingen vet om han vil klare å få et flertall bak seg for regjeringsdannelse. Dermed kan det bli utlyst nyvalg, som Johnson i teorien kan få å legge til etter 31. oktober, datoen britene skal forlate EU.

Foreløpig er det ikke fremforhandlet noen ny utmeldingsavtale, og EU har vært tydelige på at det ikke blir noen vesentlige endringer i det fremforhandlede forslaget. Johnson på sin side har vært like tydelig på Storbritannia forlater EU 31. oktober så lenge han sitter ved roret – med eller uten avtale.

En brexit-demonstrant i Johnson maske «begraver» det britisk demokratiet under en demonstrasjon i London onsdag. Kirsty Wigglesworth, AP / NTB scanpix

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Britisk politikk
  2. Brexit
  3. Storbritannia
  4. EU
  5. Boris Johnson

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Vil suspendere parlamentet for å sikre en hard Brexit

  2. VERDEN

    Spiller skyhøyt om nyvalg. Her er masterplanen Johnson ikke røpet i går kveld.

  3. VERDEN

    Han anklages for å være hjernen bak Boris Johnsons dristige plan. Nå får han skylden for kaoset.

  4. VERDEN

    Hektisk brexit-uke i vente for Boris Johnson og britene

  5. VERDEN

    Johnson sliter med å få flertall etter gårsdagens brutale partiutrensking

  6. VERDEN

    Han ble bønnhørt av dronningen. Motstanderne ber til Gud og biskopen. Slik kan Boris Johnsons kupp bli stanset.