Verden

I dag går khattyggerne til valgurnene

Khatmisbruk tapper Jemens ressurser og hindrer utvikling. Men rus stanset ikke revolusjonen, slike mange fryktet.

Abir (20) er glødende motstander av khat. Mannen på markedet i Sana’a er av en helt annen oppfatning. Jørgen Lohne

  • Jørgen Lohne
    Aftenpostens korrespondent i Asia

Jørgen Lohne,Sama'a Signe Dons

– Hvis mannen jeg gifter meg med forsøker å tygge khat, skal jeg banke ham! sier Abir (20) heftig. Venninnene ler høyt under niqaben, det svarte sløret som skjuler alt bortsett fra øyne og neserot.

Fra ledende kretser i demokratibevegelsen på Forandringsplassen i Sana’a er det gått ut en oppfordring om å slutte med khat. I første omgang på torsdager, som er første helgedag her og den viktigst tyggedagen. I dette som i mange andre spørsmål, er opposisjonen uenig og splittet. Mange av dem går for eksempel mot å delta i dagens presidentvalg, som av omverdenen regnes for et svært viktig skritt mot reel endring av Jemen.

Ressurskrevende

Abir og hennes venninner er blant dem som ikke er spesielt opptatt av det maktskiftet som forestår, men desto mer av hverdagsproblemer mange i dette fattige landet sliter med. Og en god del av dem kan faktisk knyttes til khat (se fakta). Derfor tar da også aktivister, medisinere. landbrukseksperter og samfunnsforskere i Jemen nå til orde for å få slutt på bruken av det narkotiske stoffet, som har lange tradisjoner her i landet.

– Mange familier har dårlig råd fordi altfor mye penger går til khat. Noen kjøper til og med khat istedenfor mat hvis de må velge, påpeker den frittalende, unge Abir, og skuler på en handelsmann som sitter på gaten i og putter grønne blader i munnen.

Det er ettermiddag, og rundt oss i gamlebyen i Sana’a har nesten alle menn vi ser, kraftig bul på et av kinnene.

Adham Ghitah tygger khat bare på torsdager og fredager. Denne dagen var det onsdag, men han skulle på bryllupsfest. Kameraten Fares al-Mofazer (bak) tygger også egentlig bare i helgene, men det finnes unntak. Jørgen Lohne

– Jeg tygger bare to dager i uken, sier Adham Ghitah, som driver en liten bod sammen med kameraten Fares al-Mofazer. – Torsdag og fredag. – Men i dag er det jo onsdag? påpeker jeg idet handelsmannen legger inn nok en håndfull blader.

– Mja, smatter han, men jeg skal på bryllupsfest i kveld, så da måtte det bli litt tygging i dag også.

– Hva synes du om forslaget om å forby khat?

– Det er ingen dårlig idé. Forbud hadde gjort det lettere å slutte, og det vil jeg egentlig gjerne.

Påfallende mange andre tyggere jeg møter i gamlebyen, sier akkurat det samme. Er det fordi de ønsker å fremstå som politisk korrekte, eller er kanskje khat likevel ikke så avgjørende viktig for jemenittene som utenforstående tror?

Sløvende

Les også

<span style="font-size:120%"> Khat bremser <br/> revolusjonen </span>

«Khat bremser Jemens revolusjon», meldte Aftenposten 6. februar 2011, tre uker etter at Tunisias diktator Zine Abidine ben Ali var flyktet og fem dager før Egypts hersker Hosni Mubarak ble tvunget til å gå av.Ingen trodde at Den arabiske vår skulle ha særlig muligheter i et land der så å si alle menn, og noen kvinner, stadig fyller munnen med grønne blader og melder seg ut av hverdagen ved å nyte sin milde, narkotiske rus. Så Ali Abdullah Saleh, som hadde regjert Jemen med jernhånd i 33 år, skulle nok få fortsette med det inntil han fant det for godt å overlate makten til sin sønn.

Nå har demokratibevegelsens aktivister, med Fredsprisvinner Tawakkul Karman i spissen, gjort denne dystre spådommen til skamme. Godt hjulpet av mer eller mindre opportunistiske desertør-offiserer fra hæren og egenrådige stammeledere har de med standhaftig protest tvunget Saleh til å gå av.

Og mens ekspresidenten får medisinsk behandling i New York, velger jemenittene i dag hans visepresident, Abed Rabbo Mansour Hadi til sitt nye statsoverhode for en overgangsperiode på to år. Hadi er eneste kandidat, men i 2014 skal det etter planen holdes frie og rettferdige valg.

Om forholdet til khat da blir et tema i valgkampen, gjenstår å se. Men det er i alle fall noe som kan få sinnene i kok, skal man dømme etter for eksempel Abirs engasjement:

– Javisst! fastslår hun uten å nøle. – Det er klart jeg går inn for forbud. Far og mine fire brødre tygger hele tiden. Det koster masse penger, og jeg liker ikke måten de oppfører seg på når de er ruset.

– Toskeskap

– Den som bruker for mye av sine penger på khat, er enten gal eller en ekte tosk, fastslår Mohammed al— Ajab, som ellers lever godt av andres trang til den milde rusen. Han opplyser at han tjener 80–90  000 kroner i året på salg av khat, en bra inntekt her i landet.

Al-Ajab har egen gård utenfor hovedstaden og dyrker varene selv. På khatmarkedet i gamlebyen, der selgerne sitter side om side og tilbyr sitt grønne produkt, har han sin faste plass. Her skyller og vasker han bladene og pakker passende mengder i plastposer som kundene senere kommer for å kjøpe.

– Hva sier du til forslaget om forbud?

– Helt greit. Jeg kan jo dyrke noe annet!

  1. Les også

    Martine-stiftelsen krever UD-beklagelse

  2. Les også

    - Min klient skal ikke dømmes av pressen

  3. Les også

    Dette er verdens beste pressefoto fra 2011

jemenkart2102a.eps

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Kan et drap i Istanbul bidra til å få slutt på en av verdens mest ødeleggende kriger? Slik startet den.

  2. VERDEN

    Fayrouz (11) ble giftet bort da faren trengte penger. Hun rømte da ektemannen ville tvinge henne til sex.

  3. VERDEN

    Myten om «Keep calm and carry on»

  4. VERDEN

    Demokratene har lovet å støtte hverandre. Men natt til torsdag ble særlig én angrepet hardt.

  5. VERDEN

    Nederlag for Argentinas president i primærvalget

  6. VERDEN

    Misfornøyd med sommeren? Prøv å leve med 54 grader i skyggen.