Verden

Etter at amerikanerne forlot dem, inngår nå kurderne allianse med USAs fiende

ERBIL/OSLO/MOSKVA: De syriske kurderne sier at de står overfor en eksistensiell trussel og må velge mellom kompromiss og folkemord.

Tyrkia er allierte med syriske militser som har kjempet mot Syrias president Bashar al-Assad. Nå brukes de i kampen mot de syriske kurderne. Khalil Ashawi, Reuters/NTB scanpix

  • Ingeborg Moe
  • Helene Skjeggestad
  • Tor Arne Andreassen

Tusenvis er igjen på flukt og mange er drept etter at det tyrkiske angrepet startet onsdag. I helgen tok situasjonen en ny, dramatisk vending.

Hva har skjedd?

Søndag ble det kjent at kurdiskledede styrker i det nordøstlige Syria (SDF) har inngått en avtale med Syrias diktator Bashar al-Assad for å få hjelp til å beskytte seg mot Tyrkia. Dette skjer til tross for at kurderne har vært allierte med USA, mens Syria har Russland og Iran i ryggen. Etter at amerikanerne begynte å trekke seg ut, vender altså kurderne seg til USAs fiende, det syriske regimet.

Hvorfor gjør kurderne dette?

Fordi kurderne mener at USA sviktet dem. Trump trakk sine soldater unna fronten og nektet også å innføre et flyforbud for tyrkerne. Kurderne har dessuten vært i samtaler med Assad-regimet i lang tid.

«Hvis vi må velge mellom kompromiss eller folkemord, velger vi folket vårt», skriver kommandøren for de syriskkurdiske styrkene (SDF) Mazloum Abdi i det amerikanske tidsskriftet Foreign Policy.

Dette betyr at den syriske hæren for første gang vil kunne komme til dette nordøstlige hjørnet av Syria, som hittil har vært kontrollert av kurderne, skriver The New York Times. Abdi forklarer at de i sin tid fjernet tunge våpen og forsvarsstillinger mot Tyrkia fordi USA ba dem om det.

«Nå står vi med brystet nakent i møte med de tyrkiske knivene», skriver han.

De kurdiske styrkene ville trolig uansett ha lite å stille opp med mot spesielt Tyrkias flyvåpen.

Den kurdiske kommandøren beskriver trusselen fra Tyrkia som «eksistensiell», og han sier at Russland og Syria har kommet med forslag som gjør at de kan «redde tusenvis av liv under vår beskyttelse».

«Vi stoler ikke på deres løfte. Men for å være ærlig, det er vanskelig å vite hvem man kan stole på», skriver han.

I morgentimene mandag meldte den syriske hæren at den nærmer seg Raqqa i Nord-Syria.

Les også

Direkteblogg: Følg utviklingen i Syria

Kurdere i Libanon protesterte i helgen mot Tyrkias militæroperasjon i det nordøstlige Syria. Aziz Taher, Reuters/NTB scanpix

Hva er kurderne og Assad blitt enige om?

Ifølge den kurdiske talsmannen Badran Jia Kurd er avtalen med Syrias regjering en «foreløpig militær avtale. De politiske aspektene ble ikke diskutert, og disse vil bli diskutert senere».

Det er uklart hvem som skal kontrollere grensene.

En av dem som ikke tør å bli lenger i de kurdiske områdene, er Shiar Youssef, som inntil nå har vært fungerende redaktør for lokalradioen Arta FM i Nord-Syria. Han flyktet fra det syriske regimet i 2004, men vendte tilbake da kurderne i praksis tok over makten i det nordøstlige området.

På vei ut av Syria sier han til Aftenposten at selv om avtalen mellom de kurdiskledede styrkene og den syriske regjeringshæren foreløpig kun handler om militært samarbeid, tror han ikke Bashar al-Assad vil nøye seg med det.

– Etter hvert vil nok regimet sørge for at de får sine sikkerhetsstyrker til området og skritt for skritt ta over styret der, sier Youssef til Aftenposten.

Han mener at det først og fremst er Syrias president Bashar al-Assad som tjener på det som nå skjer.

Les også

Hva vil Tyrkia oppnå med den militære offensiven mot Syria?

De oransje områdene viser hvor kurderne var spredt i de syriske grenseområdene mot Tyrkia før borgerkrigen i Syria brøt ut i 2011. Anne Gjertsen

I dag har kurdisk milits fått kontroll over store områder nord i Syria ved grensen til Tyrkia. Det skraverte området er buffersonen som Tyrkia ønsker å etablere med militær makt. Anne Gjertsen

Hvorfor er dette viktig?

– Det verst tenkelige scenarioet er at det blir direkte kamper mellom syriske regjeringsstyrker og den tyrkiske hæren. Da blir det en helt annen dynamikk fordi det blir konfrontasjon mellom to nasjoner og ikke bare mellom militser og Tyrkia, sier forsker Siri Neset, som er tilknyttet Christian Michelsens institutt og har Tyrkia som spesialfelt.

Det at Tyrkia er NATO-land, kan gjøre dette ytterligere komplisert, sier hun.

Et angrep på et NATO-land regnes som et angrep på hele NATO.

– Hva skjer hvis syriske regjeringsstyrker skyter inn på tyrkisk territorium? Det kan bli en kinkig situasjon for NATO, sier Neset.

Det er uklart om Tyrkia vil oppnå målet sitt om å svekke PKK, den kurdiske opprørsgruppen som er forbudt i Tyrkia og som Erdogan vil nedkjempe. Tyrkias president påstår at kurdiske styrker i Nord-Syria har samarbeidet med PKK, og at de syriske grenseområdene utgjør en terrortrussel mot Tyrkia.

Kurdernes eksperiment med selvstyre i Syria er i en eksistensiell krise på grunn av angrepet fra Tyrkia. For dem kan en avtale med Assad-regimet være redningen. Det kan også være begynnelsen på en sakte død, eller det kan være at tyrkerne likevel knuser dem militært.

Avtalen kan være en bekreftelse på det mange advarte om da Trump gjorde sitt valg i forrige uke, nemlig at Assad, Russland, Iran og IS kan komme styrket ut, mens USA taper. Tyrkias angrep har fremprovosert en mulig ytterligere destabilisering av regionen, nettopp slik NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg har advart om.

Dette bildet er tatt fra tyrkisk side av grensen, i byen Akçakale. Lefteris Pitarakis, AP/NTB scanpix

Hva gjør Russland nå?

I 2015 gikk Russland tungt inn i krigen i Syria på president Bashar al-Assads side.

Forsker Siri Neset tror Russland kommer til å spille en nøkkelrolle fremover.

– Russland er den avgjørende aktøren nå. USA har på en måte trukket seg ut av det hele. Det burde bekymre dem, og NATO, hvis de ikke har gitt opp hele Syria, sier Neset.

Når amerikanerne trekker seg ut fra Syria, åpner det for større spillerom for russerne. De regnes for eksempel som allierte av Tyrkia, kurderne, Assad-regimet og Iran. I flere dager har russiske eksperter trodd at Russland vil bruke denne anledningen til å forhandle frem en allianse mellom kurderne og Assad-regimet, noe som nå er kommet i stand.

Hva skjer nå?

Selv om det ser ut som mye går Russlands vei i Syria, er den uavhengige militæreksperten Aleksandr Golts svært skepsis. I en analyse skriver han at russerne ikke har noen annen plan enn at syrerne og kurderne finner sammen, og at det ikke løser områdets problemer på lang sikt.

De sprikende alliansene gjør det vanskelig å forutsi hva som vil skje, påpeker Siri Neset.

– Finnes det en slags avtale mellom Russland og Tyrkia om hva som vil skje videre? Kanskje har de tegnet kartet allerede?

– Vi må huske på at for Erdogan er hva som skjer innenrikspolitisk, svært viktig. Han har sett sin popularitet synke den seneste tiden, blant annet på grunn av Tyrkias økonomiske vansker. Dette kan være en «perfekt storm» for Erdogan for å skjule problemer på hjemmebane, sier Neset.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Tyrkias angrep i Syria
  2. Den islamske staten (IS)
  3. Syriakrigen
  4. Tyrkia
  5. Russland
  6. USA
  7. Kurdere

Tyrkias angrep i Syria

  1. VERDEN

    Stor sannsynlighet for at russere, syrere og kurdere vil bruke pausen til å omgruppere

  2. DEBATT

    Stoltenberg er leder for verdens sterkeste militærallianse, men utviser ikke lederskap

  3. VERDEN

    Assads soldater kan være nettopp det Erdogan vil se. – Det er ikke veldig negativt for meg.

  4. VERDEN

    Erdogan har nådd noen militære mål. Derfor kan alt likevel gå på tverke.

  5. VERDEN

    Her viser den russiske journalisten frem det han sier er en forlatt amerikansk militærbase i Syria

  6. VERDEN

    Kurdere hevder topp-politiker ble henrettet av tyrkiskstøttede leiesoldater