Verden

Russisk distriktsopprør? 20 byer avlyser Putins storslåtte feiring.

Eksperter mener at lokale myndigheter tester Kreml.

Onsdag var første prøvedag for den store paraden 24. juni. Store deler av byen ble stengt mens militæret rullet inn på Den røde plass i Moskva. Foto: Maxim Shemetov, Reuters / NTB scanpix

  • Helene Skjeggestad
    Helene Skjeggestad
    Korrespondent i Russland

I midten av mai kjempet Russland med nebb og klør mot koronaviruset. Med rundt 10.000 nye smittede hver dag, og et stadig økende antall døde, lå landet på topp tre av de hardest rammede landene i verden. Det gjør det fortsatt. Russiske myndigheter kom likevel med en overraskende beskjed: Vi skal åpne opp igjen.

26. mai kunngjorde sjefen selv, Vladimir Putin, at situasjonen var så stabil at det var trygt å gjennomføre den utsatte Seiersparaden 24. juni.

Paraden skal markere at det er 75 år siden seieren over Nazi-Tyskland og er en svært viktig hendelse for å vise stolthet over historien, skape entusiasme og samle russere over hele landet.

Men hele landet vil ikke være med. Onsdag hadde 20 store byer sagt at det ikke er forsvarlig å gjennomføre paraden på grunn av smittefare.

Av hensyn til veteranene

Russisk statlig TV viser flere ganger om dagen reportasjer fra dette rommet. Herfra styrer Vladimir Putin Russland. Foto: Alexei Nikolsky, AP/ NTB scanpix

«Vi har bestemt oss for å ikke risikere folkets helse og – viktigst av alt – våre veteraners helse», skrev Mikhail Vedernikov, guvernør i Pskov-regionen i den vestlige delen av Russland på Instagram.

16 andre ledere har kommet til samme konklusjon. De fleste har sagt at de ønsker å avholde en parade ved en senere anledning.

Kreml møter avgjørelsene med «absolutt forståelse».

Dmitrij Peskov, talsperson for Putin, avviser at det er noe dramatikk i at flere regioner ikke vil markere Seiersdagen 24. juni. Foto: Pontus Höök / NTB scanpix

– Regionene er gitt utvidet makt i kampen mot koronaviruset. Det er fordi guvernørene bedre kan se hvordan situasjonen utspiller seg, sa Putins pressetalsmann Dmitrij Peskov til russisk presse tirsdag.

En rekke eksperter tror imidlertid at det ikke er så enkelt.

Enestående

Lokale myndigheter fikk altså økt spillerom av Putin i kampen mot koronaviruset. Det mener mange nå at de utnytter.

– Uavhengigheten blant guvernørene vokser. De har forstått at føderale myndigheter er splittet og bruker dette som påskudd for å teste hvor langt de kan gå i en sak der argumentene mot å holde paraden er gode – og argumentene for feiring ikke er lette å få øye på, sier statsviter Abbas Galliamov til den russiske utgaven av BBC.

Samme nettsted har også snakket med forsvarsanalytiker Aleksandr Golts. Han sier at dette ikke har skjedd før og kaller det «enestående».

Går som normalt i Moskva

En tredje ekspert, Konstantin Sivkov, mener imidlertid at det eksisterer uskrevne regler for ulike regioner.

– Det finnes en liste over byer hvor paraden er obligatorisk, og disse byene har ikke kansellert planene, sier han.

Paraden i Moskva er et eksempel på det. For eksempel vakte det oppsikt da ordfører i hovedstaden, Sergej Sobjanin, plutselig åpnet byen etter først å ha iverksatt svært strenge tiltak.

Han har likevel den siste uken oppfordret moskovitter til å delta i feiringen ved å bli hjemme og se på TV.

Må sees i sammenheng

Den planlagte feiringen av seieren over Nazi-Tyskland 9. mai måtte utsettes. President Vladimir Putin markerte likevel dagen ved blant annet å legge ned blomster. Foto: Alexei Druzhinin, Reuters / NTB scanpix

Det er høyst uvanlig at russiske regionale ledere åpent utfordrer sentrale myndigheter, mener Russland-forsker Helge Blakkisrud ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

– Selv om disse lederne formelt sett er folkevalgte, står de i et avhengighetsforhold til Kreml. Åpen dissens resulterer nærmest uten unntak i at den aktuelle guvernøren må gå av «frivillig», sier han til Aftenposten.

Blakkisrud tror at det i dette tilfellet handler mer om lokale smitteverntiltak enn et uttrykk for uenighet med Kremls beslutning.

Blakkisrud mener at de mange avlysningene – og Kremls forståelse av dette – må sees i sammenheng med den forestående grunnlovsavstemningen planlagt 1. juli. Her skal man blant annet stemme for eller imot et forslag som gjør det mulig for Putin å sitte som president til 2036.

– Selv om feiringen av 75-årsjubileet for seieren i andre verdenskrig er symbolsk svært viktig for Kreml, er gjennomføringen av folkeavstemningen viktigere for Putin-regimet. Alt som kan stikke kjepper i hjulene for denne avstemningen, inkludert ukontrollert oppblomstring av koronasmitte, vil være uønsket, sier Blakkisrud.

Les mer om

  1. Russland
  2. Moskva
  3. Vladimir Putin

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Stem og vinn en leilighet, en bil eller en telefon! Slik skal russerne lokkes til urnene.

  2. VERDEN

    EU ber Russland etterforske valgfuskanklager

  3. VERDEN

    Dette skulle være Putins jubelår. Nå har koronakrisen gjort ham mer upopulær enn noen gang.

  4. VERDEN

    Dette kartet overrasket alle. En liten region talte Putin midt imot.

  5. VERDEN

    Putin strakte ut en hånd: Bare sammen kan vi beskytte verden mot nye trusler

  6. VERDEN

    Russland får ny grunnlov. Dette er konsekvensene for Norges store naboland.