Verden

Norge vil ha mer hav i Antarktis

Bouvetøya i Sørishavet er norsk territorium. ARKIVFOTO: SCANPIX

Norge gjør krav på gigantiske havområder ved Bouvetøya i Antarktis. Men Olje- direktoratet tror ikke en utvidelse av norsk sokkel betyr et nytt oljeeventyr.

  • Alf Ole Ask
    Alf Ole Ask
    Journalist

Bouvetøya – lenger fra Norge kommer du knapt på kloden. Likevel er øya norsk.

Fredag la Utenriksdepartementet frem dokumentasjon i FN-organet Kommisjonen for kontinentalsokkelens yttergrense (CLCS) for hvor stor del av havområdene rundt øya som skal erklæres som norsk sokkel.

Seniorgeolog Harald Brekke i Oljedirektoratet, som er en av de 21 medlemmene i FNs sokkelkommisjon, sier at det ikke er olje rundt Bouvetøya, til det er bergartene for unge. Derimot kan det finnes mineraler som en gang i fremtiden kan være utvinnbare.

I henhold til havrettskonvensjonen må stater hvor sokkelen naturlig går ut over 200 nautiske mil (1 nautisk mil= 1,852 km) legge frem dokumentasjon for dette for FN-organet.

Utvidet sokkel.

Det er andre gang at Norge leverer sokkeldokumentasjon til FN-kommisjonen. Etter anbefalingene fra kommisjonen ble norsk sokkel i fjor utvidet med 235000 kvadratkilometer utenfor Fastlands-Norge, Svalbard og Jan Mayen.

Området Norge fredag la frem dokumentasjon for, utgjør 100000 kvadratkilometer utenfor Bouvetøya. Det tilsvarer en tredjedel av Fastlands-Norge.

Det var Norvegia-ekspedisjonen i 1927/28, ledet av kaptein Harald Horntvedt, som var den første til å gå i land på Bouvetøya. Bakgrunnen for ekspedisjonen, som ble finansiert av hvalfangstpioner Lars Christensen, var å se etter mulige alternative havner for hvalfangstskuter.

Det norske flagget ble plantet i bakken og øya erklært for norsk territorium. Ekspedisjonen foretok også vitenskapelige observasjoner og kartlegging. En liten hytte ble bygd på et av de få ilandstigningsstedene og ble kalt Ny Sandefjord.

Ingen innvendig.

Ingen andre stater har hatt innvendinger mot at Norge ønsker en utvidet kontinentalsokkel rundt Bouvetøya. Derimot har USA, Japan, Russland, Nederland og India hatt innsigelser mot Norges ønske om å få fastsatt en utvidet kontinentalsokkel rundt Dronning Maud Land. Norge har bedt sokkelkommisjonen om ikke å behandle saken, fordi Dronning Maud Land er omfattet av Antarktistraktatens bestemmelser.

Fungerende leder av Utenriksdepartementets rettsavdeling Olav Myklebust, som presenterte den norske dokumentasjonen, forklarer at det ikke er med tanke på ressursutvinning at Norge nå vil ha fastsatt grensene for sokkelen rundt øya som ble norsk biland i 1929. Grunnen er at etter havrettskonvensjonen skal dette skje innen 10 år etter at et land har sluttet seg til den.

Sokkelkommisjonen skal nå behandle dokumentasjonen som Norge har lagt frem. Det er mange i køen før Norge, og det kan ta to år før arbeidet tar til for fullt og nok ett år før den er ferdig. Når kommisjonen har godkjent dokumentasjonen, er det Norge som formelt utvider sokkelen i henholdt til anbefalingene.

Kommisjonen behandler ikke tvister om delelinjer mellom stater, men bare sokkelens utstrekning. Det betyr at omstridte sokkelkrav som delelinjen mellom Norge og Russland ikke kan behandles av dette FN-organet, men avgjøres i bilaterale forhandlinger mellom statene.