Verden

For åtte århundrer siden bygde håndverkere Notre-Dame. Nå kan det være opp til droner og roboter å berge katedralen.

Moderne teknologi, blant annet et populært dataspill, kan bli det som berger den 800 år gamle katedralen.

En drone flyr ved Notre-Dame-katedralen i Paris etter storbrannen. Foto: BENOIT TESSIER, Reuters/NTB scanpix

  • Peter Holley
    The Washington Post

Allerede da verden fikk se de første bildene fra innsiden en utbrent katedral, sto én ting helt klart for ingeniører: For å gjenoppbygge den eldgamle bygningen i all sin strålende prakt vil de måtte ty til den aller mest moderne teknologi.

Allerede før de kunne komme til i de mest bortgjemte krokene av den fortsatt ulmende kirken, overveide ekspertene hvilken ny teknologi som kan tas i bruk for å restaurere en av Europas mest ikoniske bygninger.

De innrømmer at dette er en øvelse med usikkert utfall, men påpeker at det er et av Unescos verdensarvsted som står på spill.

Les også

Rosevinduene overlevde brannen: – Kan ta 5000 årsverk å restaurere alle glassmaleriene

Atomkraftverk i Japan og museum i Brasil

Innsatsen for å gjenoppbygge vil trekke på ekspertise man fikk etter katastrofene ved kjernekraftverket i Fukushima i Japan og brannen ved Brasils nasjonalmuseum.

Der ble eksperimentelle roboter og nye digitale verktøy brukt for å oppsøke steder folk ikke trygt kunne ferdes og kopiere detaljer som gikk tapt.

– Vil få et dilemma

I løpet av gjenoppbyggingen vil de, sier eksperter, streve med et dilemma.

– Hvordan skal de forene toppmoderne teknologi fra det 21. århundre med eldgamle byggeteknikker, spør Katherine Malon-France, en av lederne ved National Trust for Historic Preservation, en organisasjon i Washington.

– Dette blir en svært interessant krysning mellom teknologi og håndverk, og verden vil følge nøye med på hvordan de klarer det, sier hun.

En slangelignende fjernstyrt robot fra Hitachi var blant nyvinningene som ble konstruert etter at et jordskjelv i 2011 satte et japansk atomkraftverk ut av spill. Foto: Shizuo Kambayashi, AP/NTB scanpix

Droner berget tårnene?

Noe av teknologien har allerede vært i bruk. Mens en vegg av flammer mandag veltet opp av taket og hundrer av brannkonstabler gikk til motangrep, var allerede maskinene brakt til frontlinjen.

Svevende i luften over katedralen hang et par kinesiskproduserte, kommersielle droner utstyrt med kameraer som filmer høyoppløselig. Mavic Pro og Matrice M210 – laget av DJI, hjalp brannslukkerne å stille inn slangene slik at de kunne kontrollere brannen før den ødela katedralens to ikoniske klokketårn, meldte avisen Le Parisien.

– Takket være disse dronene kunne vi gjøre taktiske valg som stoppet brannen da den truet tårnene, sa brannvesenets talsmann Gabriel Plus.

På bakken pøste Colossus, en robotbrannslukker, vann inn i kirkeskipet for å senke temperaturen i et rom der det var mye utsatt glass.

Brannvesenet brukte en robotbrannslukker for å holde nede temperaturen inne i kirkeskipet. Foto: Douhard, Paris-brannvesenet via AP/NTB scanpix

Droner til inspeksjon

I de viktige månedene fremover vil mye av den samme teknologien bli brukt for å restaurere katedralen fra 1200-tallet, som i fjor ble oppsøkt av minst 12 millioner turister.

En måte å begynne på, sier ekspertene, vil være å hente inn andre droner for å inspisere de stedene inne i den enorme katedralen som er for farlige for mennesker.

Sensorer for å se inn i veggene

Jerry Hajjar, en sivilingeniørprofessor ved Northeastern University, sier dronene kan utstyres med sensorer – små kameraer og laserskannere – som kan dokumentere brannskader og skape svært nøyaktige tredimensjonale bilder av spesifikke steder i kirken.

Hajjar sier andre sensorer med en slags røntgen kan ta en titt inni kirkeveggene, se nøyaktig hva de består av og vurdere tilstanden.

Klatreroboter

En annen metode for å teste bygningens tilstand kan også involvere roboter. Hajjar påpeker at forskningen er kommet et stykke på vei med klatreroboter som inspiserer og reparerer stålbroer.

– Verdien av å bruke roboter ble svært tydelig etter Fukushima-katastrofen. De ville ikke sende inn mennesker fordi det var for farlig, men forsto at de kunne bruke roboter, sier Hajjar.

En brannkonstabel tar seg ut på en balkong på Notre-Dame-katedralen onsdag. Eksperter mener roboter kan tas i bruk for å inspisere de minst tilgjengelige delen av kirken. Foto: François Mori, AP/NTB scanpix

Dataspillet Assassin’s Creed

Faktisk er det slik av mye av den tredimensjonale kartleggingen allerede kan være gjort. I 2015 fortalte, Andrew Tallon, en professor ved Vassar-universitetet i USA, til National Geographic at han hadde foretatt en omfattende laserskanning av kirken. Tallon nå er død, men lærestedet har fortsatt tilgang til dataene hans og vil gjerne dele dem med dem som skal restaurere.

Et populært dataspill kan også være kilde til digital informasjon om Notre-Dame. Caroline Mousse, en kunstner som jobbet med dataspillet Assassin’s Creed, har fortalt til nettstedet The Verge at hun brukte to år på å skape en modell over kirkebygningens indre og ytre.

Trebjelker eller stål?

Når ingeniørene får et klart bilde av hvor godt strukturen har holdt seg, kan de konstruere et passende tak. De må da bestemme seg for om de vil gjenoppbygge med trebjelker.

De kan også velge å bruke komposittmateriale, noe som vil redusere takets vekt og gi mer kunstnerisk frihet, eller velge å arbeide med stål.

Da vil man i så fall ta farvel med fortidens opprinnelige trekonstruksjon. Med stål kan ingeniørene bruke mindre materialer som er lettere enn tre, påpeker Gary Howes, en leder i The Durable Group, en sammenslutning for selskaper som driver med historisk restaurering.

Mer følelser enn ingeniørkunst

Det å erstatte det gamle blir kanskje ikke den største utfordringen, ifølge Howes.

I stedet vil det være, tror han, å forene det gamle og det nye slik at bygningens beundrere får et vindu til fortiden som inkluderer forbedringer og er i tråd med moderne byggekrav.

– Dette prosjektet vil handle mer om følelser enn ingeniørkunst. Alle vil at katedralen skal se ut som de alltid har gjort, slik de husker den, sier han.

Heldigvis har Frankrike en fordel, ifølge Howes.

– Frankrike har noen av verdens beste håndverkere. Enten det gjelder restaurering eller mer moderne arbeid har ikke kunnskapen gått i glemmeboken, sier han.

Må finsortere i ruinene

James Shepherd, som leder arbeidet med å restaurere skader på Washington National Cathedral etter et jordskjelv i 2011, sier de første dagene etter en Notre-Dame-brannen vil være avgjørende.

– De trenger ekspertise for å finsortere ruinene og for ting som kan berges eller ikke. Her er det snakk om gjenstander som kan være 700 eller 800 år gamle og som kan være delvis brent eller delvis vannskadet, sier han.

I Brasil ødela en brann i fjor 90 prosent av samlingen i nasjonalmuseet. De som restaurerer skadene har brukt tredimensjonale data for å gjenskape verdifulle gjenstander som gikk tapt i brannen. Om de har tilgang til slike data, mener ekspertene teknikken kan brukes i Paris også.

Norsk enerett: Aftenposten

  1. Les også

    Derfor tok det ni timer å slukke brannen i Notre-Dame

  2. Les også

    Aftenposten mener: Et europeisk symbol i flammer

  • Få med deg det som skjer i verden. Følg Aftenposten Verden på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Japan
  2. Notre-Dame
  3. Dataspill

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Ekspert: Orgelet i Notre-Dame helt uskadd etter brannen

  2. VERDEN

    Brannvesenets hemmelige våpen i Notre-Dame

  3. VERDEN

    Store deler av Notre-Dame slukt av flammer.

  4. KRONIKK

    Skjønnheten i Notre-Dame gjøres fullkommen gjennom glassmaleriene

  5. NORGE

    Ni av ti norske kirker mangler automatisk brannslukkingsanlegg

  6. KRONIKK

    Mysteriet Gange-Rolv. Var han Rollo?