Trump varslet fred i Midtøsten. Nå vil Israel gå til aksjon.
Den israelske regjeringen varsler anneksjon av omstridte områder så snart som mulig.
1. Hva har Trump foreslått?
President Donald Trump har i nært samarbeid med Israel utarbeidet det han kaller en fredsplan for Israel og palestinerne.
Planen innebærer at Israel får beholde bosetningene i de okkuperte områdene, som FNs sikkerhetsråd har slått fast er ulovlige og i strid med folkeretten.
Israel får i henhold til planen også annektere Jordan-dalen, som er palestinernes kornkammer.
Trump lover 50 milliarder dollar (450 milliarder kroner) til utvikling og én million arbeidsplasser for palestinerne.
2. Hvorfor kommer dette nå?
Mange av forgjengerne til USAs president Donald Trump har forsøkt å skape fred i Midtøsten. Trump har snakket om slike planer siden like etter han ble valgt. Svigersønnen Jared Kushner presenterte en plan under en konferanse i Bahrain i sommer.
Flere kommentatorer mener at timingen denne gangen har valgtaktiske grunner: Trump står midt i en riksrettssak. Israels statsminister Benjamin Netanyahu sliter med korrupsjonsanklager.
– Dette kan jo være en måte å få oppmerksomheten bort fra disse tingene på, sier professor og Midtøsten-ekspert Nils Butenschøn ved Norsk senter for menneskerettigheter.
Både Trump og Netanyahu er dessuten i valgkampmodus, det tredje valget i Israel på kort tid er på trappene og amerikanerne går til urnene til høsten.
«Amerikanske og israelske ledere har også tidligere forsøkt å hjelpe hverandre med å vinne valg», ifølge bloggen til Foreign Policy.
Trump varsler plan for å gi palestinerne egen stat, hovedstad og 50 milliarder dollar
3. Går Trump inn for en tostatsløsning?
– Språket tyder på det, men i realiteten er det ikke det. For hva er en stat? Den typen stat Trump ser for seg, er uten suverenitet, uten grensekontroll og splittet opp i små områder omringet av Israel. Det var sånn man så i Sør-Afrika under apartheid-tiden, sier Butenschøn.
I Trumps plan står det at den åpner for en «en realistisk tostatsløsning» hvor en palestinsk stat lever fredelig ved siden av Israel. Den eventuelle staten skal være demilitarisert, uten kontroll over egne grenser eller eget luftrom, og med begrenset kontroll over vannressursene.
Butenschøn peker på at en slik stat vil være under full dominans av Israel og dessuten fundert på etnisitet. I Trumps plan står det at palestinerne skal få fire år på seg til å forhandle med Israel og oppfylle kriteriene for å bli en stat.
Støre om Trump-plan: Dette er ikke en avtale
4. Hva med Jerusalem?
Jerusalem er hellig for både kristne, jøder og muslimer. Både israelerne og palestinerne vil ha den som hovedstad. I Trumps fredsforslag står det at Jerusalem skal være Israels «udelelige hovedstad», mens den palestinske staten tilbys å etablere hovedstad i Abu Dis, fem kilometer nord for Jerusalems gamleby og utenfor sikkerhetsbarrieren.
Dette avviser palestinerne fullstendig.
– Jerusalem er ikke til salgs, våre rettigheter er ikke til salgs og gjenstand for forhandlinger, sa den palestinske presidenten Mahmoud Abbas tirsdag.
5. Hvordan svarer palestinerne?
Palestinernes president Mahmoud Abbas og regjering har ikke vært involvert i arbeidet med planen og avviser den i sin helhet.
– Trump har ikke snakket med en eneste palestiner, ikke med noen arabisk statsmann og ikke med Den arabiske liga, sier president Abbas rådgiver Abdallah Frangi til Deutschlandfunk.
– Det betyr at han har satt oss til side og planlegger å diktere eller tvinge oss til å akseptere en politikk som ensidig er god for Israel. Israel er en okkupasjonsmakt og okkuperer palestinsk land.
6. Hvordan reagerer det internasjonale samfunnet?
Ambassadører fra Bahrain, Oman og De forente arabiske emirater var til stede ved seremonien i Det hvite hus. Men kollegene fra Jordan, Egypt og Saudi-Arabia var fraværende til tross for at de var invitert, skriver Foreign Policy.
Den arabiske liga skal holde et møte lørdag der planen skal diskuteres.
Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide sier til NTB at bare en tostatsløsning som er forhandlet frem mellom Israel og Palestina kan skape varig fred, og advarer mot å «ta ensidige skritt».
Tyskland og EU reagerer lunkent og forsiktig, oppsummerer Deutsche Welle. EUs sjefdiplomat Josep Borrell oppfordrer partene til å studere avtalen nøye. Det skal også EU gjøre.
Butenschøn forklarer dette med at få land tror planen vil bli realisert og derfor nøler med å si noe som kan forverre forholdet til USA.
Også Russland er avventende. Tyrkias president Erdogan reagerer derimot sterkt og avviser hele planen. – Den ignorerer palestinernes rettigheter og er et forsøk på å legitimere Israels okkupasjon, sa Erdogan ifølge NTB.
En av de mest positive reaksjonene kommer fra Storbritannia. Utenriksminister Dominic Raab kaller planen et «seriøst forslag det er brukt mye tid og krefter på å få til», ifølge Al Jazeera.
7. Kommer planen til å bli gjennomført?
– Nei, sier professor Nils Butenschøn.
– Det som kan bli gjennomført, er annekteringene. Noen av elementene kan bli gjennomført, men det skjer ikke i samarbeid mellom Israel og palestinerne, fortsetter han.
Israels forsvarsminister Naftali Bennett sa ifølge Reuters at Israel nå vil gå i gang med annektering av nær en tredjedel av de okkuperte områdene på Vestbredden etter Donald Trumps tale. Ifølge Jerusalem Post vil det skje på et regjeringsmøte neste uke. Samme avis skriver at Trumps svigersønn og Midtøsten-rådgiver Jared Kushner ikke skal ha kjent til at det kunne skje så raskt, og USAs Israel-ambassadør sier at de må legge frem en detaljert kart før de får USAs godkjentstempel.
8. Hva kan konsekvensene bli?
– Desto mer jeg ser på denne fredsplanen, desto klarere blir det for meg at det ikke handler om en fredsplan, men om et kapitulasjonstilbud til palestinerne, sier den franske statsviteren Jean-Marie Guéhenno og tidligere spesialutsending i Syria for FN til Süddeutsche Zeitung.
– Jeg kan ikke forestille meg at palestinerne blir med på dette. Og så? Faren for terror fra palestinsk side øker fordi denne asymmetriske strategien som avgjøres av den sterkeste, fremprovosere nettopp det. Mye vil nå avhenge av hvordan nabolandene Jordan og Egypt posisjonerer seg til Trumps plan.
Professor Nils Butenschøn sier at palestinerne er den svake part og befinner seg i samme dilemma som i mange år. Han mener palestinerne har to muligheter når de står overfor forslag som de mener er i strid med deres rett til selvbestemmelse.
– De kan enten gå til FN, eller ty til voldelig opprør, som alltid vil bli slått ned. Det er for tiden store problemer i den arabiske verden, så de arabiske landene har andre prioriteter. Palestinerne står strategisk sett svakt, sier Butenschøn.
