Europas første demonstrasjoner mot koronatiltakene

Innføring av tre dagers portforbud fikk det til å renne over i Serbias hovedstad Beograd.

Demonstrasjoner utenfor Serbias nasjonalforsamling onsdag.

Det hele startet tirsdag i forrige uke. Serbias president Aleksandar Vucic varslet innføring av portforbud i tre dager av frykt for en ny smittebølge.

Portforbudet skulle gjelde gjennom helgen frem til klokken fem på morgenen mandag.

Det ble startskuddet for Europas første store demonstrasjoner mot virustiltak fra myndighetene, melder The New York Times.

For Serbia er dette de største demonstrasjonene siden godt over 100.000 mennesker tok til gatene mot president Slobodan Milosevic i 2000.

Fra inngangspartiet til nasjonalforsamlingen fredag.

Tusener har vært ute i gatene foran nasjonalforsamlingen i Beograd.

På protestenes første dag kom blant annet 100 demonstranter seg inn i nasjonalforsamlingen. De ble deretter skjøvet ut av politiet, melder NTB.

Deres klare budskap var at president Vucic må gå.

Droppet portforbudet

Selv om president Aleksandar Vucic la vekk planene om portforbud, fortsatte demonstrasjonene.

Protestene gikk i større grad over til å omhandle presidentens autoritære styring av landet.

President Vucic karakteriserte onsdag demonstrantene som «ytre høyre-grupperinger, innvandringsmotstandere og folk som tror jorden er flat», ifølge Balkan Insight.

President Aleksandar Vucics avgang er drømmen til mange av demonstrantene i Serbia.

Vucic uttalte fredag at han ikke er redd for å miste makten, men heller for smitte mellom demonstrantene.

Serbia har den siste tiden opplevd en økning i både antallet registrert smittede og døde relatert til viruset. Totalt har landet med rundt syv millioner innbyggere over 18.000 registrert smittede og over 400 døde, ifølge opptellingen til Worldometer.

Helsemyndighetene advarer nå om at sykehuskapasiteten er på bristepunktet etter den nylige smitteøkningen i landet.

Mener valget førte til en forverring

Kritikere av presidenten mener håndteringen av pandemien er blitt dårligere siden valget 21. juni. Da gikk regjeringskoalisjonen frem til et av Europas største flertall i det som var det første gjennomførte valget i Europa siden pandemiens inntog.

Valget bar preg av at flere av opposisjonsalternativene ikke stilte. Det var en protest mot det de påstår er presidentens kontroll over mediene. Vucic nekter for å utøve en slik kontroll, melder nyhetsbyrået Reuters.

Markeringene de siste dagene har vært preget av flere voldelige sammenstøt.

Demonstrantene har kastet flasker, steiner og brukt fyrverkeri. Politiet gikk etterhvert over fra å bruke skjold til tåregass.

Under demonstrasjonene fredag ble det kastet flasker, steiner og brukt fyrverkeri.

Bare under fredagens demonstrasjoner ble 71 personer pågrepet av politiet. Samme kveld ble 14 politifolk skadet. Det ble også flere demonstranter og journalister, melder nyhetsbyrået AP.

Lørdag ble det arrangert mer fredelige demonstrasjoner i Beograd og fire andre serbiske byer, melder Reuters. Demonstrantenes budskap er at regjeringens klønete håndtering, som gjennomføringen av valget i juni, er grunnen til smitteøkningen.

Balkan-kjenner: Vucic har misbrukt koronaviruset til egen fordel

Enver Djuliman er ansvarlig for Vest-Balkan i Den norske Helsingforskomité og opplevde selv krigen i Bosnia på 1990-tallet. Han er ikke overrasket over at folket nå tar til gatene i Serbia.

– Folket har skjønt at presidenten har misbrukt koronasituasjonen for å oppnå sine politiske mål. Da han truet med å innføre unntakstilstand i starten av forrige uke, ble folk rasende, og det ble spontane demonstrasjoner.

Enver Djuliman er ansvarlig for Vest-Balkan i Den norske Helsingforskomité.

Han mener valget i juni nærmest suspenderte det serbiske demokratiet.

– Vucics høyreorienterte parti SNS styrer nå nasjonalforsamlingen nærmest på egen hånd, mens statsminister Ana Brnabic er helt under hans kontroll. Han oppfører seg som en utvalgt hersker, og opposisjonen er nesten tilintetgjort.

– Dette er de største demonstrasjonene i landet siden 2000. Hvordan vil du beskrive de siste 20 årene for Serbia?

– Serbia har ikke klart å løse de store utfordringene som skal åpne for demokratisk utvikling. De har ikke akseptert sine egne grenser og holder konfliktene med Kosovo, Bosnia-Hercegovina og Montenegro varme. Samtidig har de ikke tatt et oppgjør med sin negative rolle i krigene på Vest-Balkan, sier Djuliman.

Serbia står ofte i skvis mellom forholdet til Russland og rollen som kandidatland til EU. Fjoråret førte med seg en fem måneder lang bølge av demonstrasjoner mot president Vucic. Totalt deltok titusener i demonstrasjonene, ifølge rapporten Western Balkans Stability Monitor av Balkan Investigative Reporting Network (BIRN).

Djuliman mener voldelige demonstrasjoner, kombinert med et delvis boikottet valg, har skapt så mye hat at «man kan si at det serbiske samfunnet er i krig med seg selv».

– Landet har betydelige menneskerettighetsutfordringer, som blant annet et pill råttent rettssystem, sier Enver Djuliman i Den norske Helsingforskomité.