Verden

FN: Klimaløftene vil bremse oppvarmingen

Løfter om utslippskutt fra 152 land vil begrense global oppvarming. Men 2-gradersmålet blir ikke oppfylt.

olesklodefigueres.jpg
  • Ole Mathismoen
    Ole Mathismoen
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

«En ny æra», sier FNs klimasjef.

Fredag formiddag la FNs klimasekreteriat (UNFCCC) frem en gjennomgang av de nasjonale klimaplanene verdens land har kommet med før klimatoppmøtet i Paris. Dersom planen gjennomføres konkluderer sekretariatet med følgende:

  • Temperaturstigningen kan begrenses til 2,7 grader dette århundret.
  • Den globale veksten i utslipp av klimagasser vil avta.
  • Utslippene per capita – altså per verdensborger – vil falle med ca. 8 prosent innen 2025 og 9 prosent innen 2030.
  • Samtlige i-land og tre fjerdedeler av u-landene, som er med i klimakonvensjonen, har nå lagt frem klimaplaner.
  • Det har kommet klimaløfter fra land som tilsammen står for 86 prosent av verdens samlede utslipp.
    Les hele rapporten her.

— 2,7 grader bedre enn 4 eller 5

FNs klimasjef Christiana Figueres sier:

”De fremlagte klimaplanene kan begrense den varslede temperaturøkningen til 2,7 grader innen 2100. Det er på ingen måte nok, men mye lavere enn fire-fem eller flere grader som mange har varslet”.

Verdens land møtes til klimatoppmøte i Paris de to første ukene av desember.

Det krangles intenst om en avtaletekst, men allerede nå har altså 152 av de 195 landene som er tilsluttet Klimakonvensjonen lagt frem nasjonale klimaplaner. UNFCCCs gjennomgang omfatter 146 av planene.

Figueres sa det er kritisk viktig at avtaleteksten i Paris fastsetter en jevnlig revisjon av klimaløftene.

"Verdens land må komme sammen jevnlig, kanskje hvert femte år, for å se hvordan det går. Kuttes det nok for å begrense til 2 grader? Må vi gjør mer? Denne avtalen skal bli en organisk levende avtale, ikke en statisk avtale som Kyoto-protokollen", sa Christiana Figueres.

Se video av FNs klimasjef på Aftenpostens klimakonferanse tidligere i oktober hvor hun spør hva DU kan svare når de neste generasjonene spør hva du gjorde for klimaet.

Sterke ord fra Figueres

Christiana Figueres bruker store ord om det som nå ligger på bordet:

”Vi ser nå en verdensomspennende vilje til å bekjempe klimaendringer og bygge tillit som verden aldri har sett før. Første steg for at verden på en kostnadseffektiv måte kan oppfylle forpliktelsen om å begrense global oppvarming til under to grader”.

”Vi ser nå en ny æra i viljen fra verdens land. Regjeringer fra alle verdens hjørner forplikter seg til å gjøre sin del av jobben ut fra landenes ulike forhold og kapasitet”, fortsetter hun.

INDONESIA: Her skjer verdens største CO2-utslipp akkurat nå

Mange ulike typer klimaløfter

Alle de nasjonale planene har som formål å redusere utslipp eller veksten i utslipp. Men de er svært ulike i form.

Konkrete prosent-løfter:

Noen er svært konkrete og detaljerte, med absolutte og nøyaktige løfter om prosentvise utslippskutt med grunnlag i nivået et bestemt år. Eksempelvis lover EU og Norge å kutte 40 prosent innen 2030 med 1990 som grunnlag og USA 26–28 prosent innen 2025 med grunnlag i 2005.

Disse konkrete løftene varierer fra kutt på mellom 9,8 og 90 prosent.

Redusert utslippsvekst:

Omtrent halvparten av klimaplanene har løfter om å redusere utslippsveksten, altså å begrense økningen av utslipp, ikke kutte utslipp – lavere utslipp enn om de ikke satte inn mottiltak, “business as usual”. Noen har slike løfter for hele landets økonomi, andre kun for sektorer. Løftene varierer fra 1,5 til 89 prosent.

Mindre utslipp pr. person:

Noen få av klimaplanene er bygget opp rundt intensitets-mål – det vil si løfter om reduserte utslipp pr. enhet landet produserer eller pr. innbygger.

Deadline for stopp i utslippsvekst:

Kina og noen få andre land har som hovedløfte å stanse utslippsveksten innen et spesielt år. Kina lover at utslippsveksten skal stanse senest i 2030.

Vil bruke renere teknologi:

Siste kategori land, spesielt en del fattige utviklingsland, har lovet å satse på lavutslipps-teknologi hvis de får økonomisk bistand til å gjøre det.

Mange vil at det skal koste penger:

Nesten halvparten av landene har varslet at de bruker eller vil ta i bruk ulike former for karbon-prising for å redusere utslippene. det kan være CO2-avgifter, det kan være kvotemarked og andre finansielle mekanismer.

FLERE KLIMASAKER OM DU HAR NOEN MINUTTER:

Derfor er klimamøtet i Paris viktig

Les også

Derfor er denne klimaforskeren så pessimistisk

Gamle gubber har mye av skylden for at klimapolitikken henger langt etter

Les mer om

  1. Klimakrisen - Oles klode
  2. Klima