«Samira» ble fanget og misbrukt av IS-krigere, men klarte å rømme

«Samira» var en av yezidijentene som ble holdt fanget i seksuelt slaveri av IS. Hun klarte å rømme, men mange hundre er igjen.

De klarte å rømme. «Lina» (t.v.) og «Samira» utenfor teltet i flyktningeleiren der de bor.

Hun er bare 18 år, men jenta kledd i en lilla joggedrakt har gjennomlevd en brutalitet ingen burde.

Hun sitter på en madrass i et hjørne av et telt i en flyktningeleir, og hun gnir hendene mot hverandre mens hun sier:

— En kveld forsøkte jeg og en av de andre jentene å drepe oss selv. Da jeg klarte å rømme, var det som å komme tilbake fra graven.

«Samira» ble bortført av IS i august i fjor. Hun ble solgt flere ganger, voldtatt, brutalisert og forsøkt tvunget til å konvertere. Hun var en av de mange hundre yezidijentene som ble holdt i fangenskap og seksuelt slaveri av den ekstreme gruppen hvis brutalitet aldri later til å slutte å sjokkere.

På den andre siden av teltet sitter hennes svigerfar, og ved siden av ham, svigerinnen «Lina» på 12 år. «Lina» ble bortført samtidig og ble holdt i fangenskap i over fem måneder. Hun fikk friheten tilbake for bare to dager siden.

Mens «Samira» forteller sin historie, veksler svigerfaren mellom å klemme «Lina», kysse henne på kinnet - og å begrave hendene i ansiktet. Ennå er en av døtrene til den tidligere taxisjåføren, 30-årige «Amina» og hennes sønn, i IS-fangenskap.

Sinjar-fjellet

Veien ned i helvete startet på toppen av fjellet.

«Samira», «Lina» og familien var blant mellom 40.000 og 50.000 mennesker ­- de fleste yezidier - som flyktet til Sinjar-fjellet da IS-angrep området rundt i august i fjor. På fjellet var de fanget, omringet av IS-krigere, og de manglet mat, vann og medisinsk hjelp. De måtte komme seg videre, til trygghet.

Noen hørte rykter om at det fantes en åpen fluktrute ned fra fjellet. En gruppe på 600 mennesker forsøkte å ta seg ned da IS-krigere stanset dem og tok dem alle til fange. «Samira», «Lina» og deres familie var blant dem.

De ble fraktet til Sinjar by, der de ble holdt fanget inntil et amerikansk flyangrep ga noen muligheten til å flykte.

— IS forsøkte å gå i dekning. Da klarte noen av oss å rømme, selv om IS-krigere skjøt etter oss, sier faren.

Han, hans kone og sønner var blant dem som klarte å komme seg unna. «Samira», «Lina» og «Amina» var blant dem som ikke gjorde det.

Skilte kvinnene

Så ble det verre. For å unngå flyangrep, flyttet IS stadig fangene rundt, først til Tal Afar, så til et fengsel i Mosul, så tilbake til Tal Afar. Underveis kom nye fanger til. De skilte mennene fra kvinnene og barna - et første tegn på det som kom til å skje.

— Så skilte de de gamle kvinnene fra de unge. Og neste dag kom de for å ta alle guttene over 10 år. De sa de skulle lære dem koranen. De skulle hjernevaske dem. Så skilte de jentene uten barn fra kvinnene med barn, sier «Samira».

På et tidspunkt ble hun holdt i et toetasjes hus i Mosul sammen med rundt 500 andre jenter. Der ble gruppen delt igjen: de som var gift, og de som ikke var det.

— De sa til oss at de skulle teste om vi løy. De som løy, ble banket opp og gitt elektriske sjokk, sier hun.

— De fortalte oss gifte jenter at hvis vi ringte ektemennene våre og ba dem om å komme til Mosul og konvertere til islam, skulle vi løslates og vi kunne leve sammen her. Men vi hadde hørt at de hadde gjort lignende før, og da hadde de drept ektemennene. Så ingen ringte. Da begynte de å selge oss.

Solgt

«Samira» forteller hvordan krigere fra Syria og Saudi-Arabia kom for å plukke ut dem de ville ha blant jentene. Det var før hun selv ble «solgt» til en mann fra Baiji, som fraktet henne og de to andre jentene han hadde «kjøpt» i to minibusser ut av Mosul. De ble holdt i et hus som hadde tilhørt en sjiamuslimsk familie som hadde flyktet. Sjiamuslimer er også et mål for IS, som anser dem som vantro.

— Dagen etter kom en IS-kommandant og valgte noen av oss. Da var det en av jentene, hun var kanskje 14-15, som kuttet pulsåren og drepte seg selv på badet. Da IS fant henne, kastet de kroppen hennes ut i gaten for å bli spist av hunder.

«Samira» ble solgt igjen, og så igjen. Til slutt var hun blant seks jenter i ett hus i Rambussi, en landsby nær Sinjar, befolket av yezidier før IS tok kontrollen. De var mellom 13 og 23 år.

IS-krigerne forsøkte å tvinge jentene til å konvertere til islam. «Samira» - som hverken kan lese eller skrive - ble fortalt at hun måtte gjenta resiteringen av Koranen. Hvis hun ikke gjorde det, ble hun banket opp.

Det var ti IS-krigere som brukte huset, som «Samira» beskriver som en slags militærbase. De var irakere - hun så ikke mange utlendinger - og jevnlig dro de til frontlinjen. Noen ble alltid værende hjemme for å hindre at jentene flyktet. Da mennene kom tilbake fra krigen, viste de jentene mobilvideoer av det de hadde gjort da de var ute: drap, strupekutting - og sa at de måtte konvertere.

Yezidi

Yezidier i Irak har lenge blitt forfulgt på grunn av sin tro, en monoteistisk religion som er eldre enn islam og kristendom, og som er beslektet med zoroastrismen. Ofte er de blitt referert til som «djeveldyrkere».

Da IS tok over store deler av Nord-Irak i fjor sommer, rammet de systematisk landets minoriteter og sjiamuslimer, så vel som sunnimuslimer i opposisjon til dem. «Men selv innen denne konteksten av forfølgelse av minoriteter og sjiamuslimer, valgte IS ut yezidi-minoriteten, og spesielt dens kvinner og barn, for spesielt brutal behandling,» skriver Amnesty i sin rapport Escape from hell: Torture, sexual slavery in the Islamic State captivity in Iraq, som ble publisert like før jul.

IS utførte flere massakrer da de angrep yezidi-områdene rundt Sinjar. Rapportene om de verste massakrene var i landsbyene Qiniyeh 3. august og Kocho 15. august, der flere hundre menn og gutter så unge som 12 år ble skutt og drept.

IS bortførte tusenvis av menn, kvinner og barn i disse blodige augustdagene, både fra Sinjar-fjellet og da de angrep landsbyer og byer. Yngre kvinner og jenter ned i 12-årsalderen ble skilt fra sine familier og solgt, gitt bort som «gaver,» eller tvunget til å gifte seg med IS-folk. Mange - men ikke alle - ble utsatt for seksuell vold.

Donatella Rovera, kriseresponsrådgiver hos Amnesty og forfatter av rapporten, sier til Aftenposten at det ikke finnes pålitelige tall over hvor mange jenter og kvinner som ble bortført.

— Det er nok riktig å si at det er «hundrevis», men hundrevis er et fleksibelt tall mellom 200 og 2000. Jeg har ikke sett bevis på at det er tusenvis, men det er sannsynligvis mer enn 2000 inkludert alle: menn, kvinner og barn.

Til nå har over 200 av jentene og kvinnene klart å komme seg i frihet, mens de fleste forblir i fangenskap.

«Kun eiendeler»

IS har forsøkt å rettferdiggjøre den seksuelle volden og slaveriet i sin egen, forskrudde tolkning av islam, en tolkning som er svært fremmed i dette området. I et skriv fra deres kontor for forskning og fatwaer heter det: «Vantro kvinner som blir fanget og ført inn i islams hjem, er tillatt for oss etter at imamen har delt dem ut. Hvis hun er jomfru, kan hennes herre ha samleie med henne rett etter at han har tatt henne i besittelse. Hvis hun ikke er det, må hennes livmor først bli renset. Det er tillatt å kjøpe, selge eller gi kvinnelige fanger og slaver som gaver, for de er kun eiendeler som kan bli avhendet».

Voldtekt og bortføring av sivile i krig klassifiseres som krigsforbrytelser, og ifølge Amnesty var denne brutaliseringen så utbredt og systematisk at det klassifiserer som en forbrytelse mot menneskeheten.

Finnes ikke pressmidler

Klassifiseringer som trolig spiller liten rolle for IS.

— Problemet med IS er at for kanskje første gang i moderne historie møter vi en gruppe som absolutt ikke svarer på noen form for press. Det finnes ikke pressmidler man kan bruke. Det er ikke mulig med kontakt fordi de ikke responderer. Jeg tror ingen vet hva de skal gjøre, for mens vi må hjelpe jentene og kvinnene som kommer tilbake, er det enda mer presserende å hjelpe dem som forblir hos IS - som jo er et større antall - men det finnes få muligheter, sier Rovera.

Forrige helg ble rundt 200 fanger løslatt av IS, overlatt til kurdiske selvstyremyndigheter på frontlinjen nær Kirkuk. Dette gir imidlertid lite håp for jentene, tror Rovera.

— De var eldre, barn som var for unge til at de kunne brukes til noe, personer med nedsatt funksjonsevne. Det er ikke overraskende at de lot dem gå.

Soaad Shekir Ghasem (16) var blant dem som ble løslatt. Jenta ligger på en madrass på gulvet i en samfunnshall nær Lalish, den øverste helligdommen i yezidismen. Hun kan ikke gå eller snakke, og var ubrukelig for IS.

Broren Adel Shakir Ghasem (20) var på flukt mot Sinjar-fjellet 3. august da IS-krigere angrep. Han klarte ikke å redde søsteren.

— Det var kamper, og jeg klarte ikke å ta henne med meg, sier han.

Hun ble liggende på bakken, og i over fem måneder visste ikke familien hva som var skjedd med henne. Så fikk de en telefon om at hun var i trygghet i Kirkuk.

— Hun er veldig sliten. Fra hun ble løslatt til nå har hun stort sett sovet.

De bor i en leir for internt fordrevne, og blant alt de trenger, er en rullestol.

Eldre

I samme rom sitter flere titall andre løslatte, de fleste grå i håret. De kommer fra landsbyene rundt Sinjar, og de var for skrøpelige til å flykte da IS angrep. Mange ble holdt fanget i egne hjem i en måned eller to, før de ble fraktet til Kocho - landsbyen der en av massakrene fant sted - der de ble holdt fanget samlet. Siden ble de fraktet til Tal Afar og så til en militærleir i Mosul. De ble holdt sammen med andre bortførte i alle aldre, av begge kjønn, men jenter og unge kvinner ble ofte fjernet fra gruppen.

— De tok kvinnene og barna, og vi kunne ikke gjøre noe, sier Rasho Kheider Khalaf (82), som ble holdt fanget sammen med sin kone.

— De ga oss ikke nok mat. Vi kunne ikke vaske oss eller skifte klær. Vi ble flyttet fra sted til sted. Noen av jentene begikk selvmord, sier Khonaw Morad Elias (93). Tre av hennes sønner ble også bortført av IS. Hun har ikke hørt fra dem på over fem måneder, vet ikke om de er levende eller døde.

— Vi fikk ikke nok mat. Sønnen min forsøkte å spise barken på trær, sier Mohama Abdo Khedir, hvis ID-kort sier han er 105 år gammel.

— Dagen før vi ble løslatt, sa IS at de skulle drepe oss. Hele natten ba vi. Neste morgen løslot de oss. Jeg aner ikke hvorfor.

Flukten

«Samira» fikk en fluktmulighet en kveld sent i oktober da IS-krigerne kom hjem spesielt trette fra frontlinjen. De ba jentene lage mat til dem som vanlig. Etter måltidet sovnet de - og de sov tungt.

En av jentene stjal en mobiltelefon fra en av krigerne. Hun kjente en mann som var fra Rambussi, ringte ham og ba om veibeskrivelse ut. Så klatret de ut av et vindu og løp. Mannen fra landsbyen møtte dem et sted på veien og hjalp dem i sikkerhet.

Dagen etter at hun kom hjem, dro hun til Lalish for å be.

— Hun skalv, sier Luqman Suliman, medietalsmann for Lalish, som møtte henne der.

Og han sier også: I begynnelsen var det vanskelig for henne hjemme hos svigerfamilien. Hun møtte motstand, ble ikke helt godtatt. Det er ikke lett for jentene som returnerer. De kommer til familier på flukt, mange boende i vinterkalde telt i flyktningleire, uten inntekt og avhengig av hjelp for mat og medisinsk hjelp. I tillegg kommer skammen og stigmatiseringen.

Baba Sheikh, yezidienes spirituelle leder, har bedt om at lokalsamfunnet ikke straffer eller støter ut kvinner som er blitt voldtatt av IS, ei heller dem som er blitt tvunget til å konvertere. Men stigmatiseringen forsvinner ikke helt for alle, og familier til ugifte jenter frykter at det kan bli vanskelig å finne en ektefelle senere.

Ennå fanget

Denne uken ble bekymringen litt mindre for «Samira» og familien. 12-årige «Lina» kom hjem, etter flere måneder i fangenskap i Deir ez Zour i Syria, dit hun ble fraktet etter at hun ble adskilt fra familien. Men de savner fortsatt 30-årige «Amina». Sist familien hørte noe om henne, ble hun holdt fanget sammen med andre i Tel Afar, sammen med sin nå ettårige sønn. Aftenposten bruker ikke familiens navn for å unngå å sette henne i ytterligere fare.

Alt er ikke bra med «Samira», selv om hun sier at hun føler seg født på ny etter at hun fikk friheten tilbake. Men hun har sluttet å skjelve.

IS løslot nylig 240 eldre og svake fanger. Her Mohama Abdo Kheider (105, midten) og sønnen Khalil Mohama Abdo (50) til venstre.
En rekke yezidier som har vært i IS-fangenskap, ble løslatt forrige uke. Noen av dem bor i denne flyktningeleiren nær Dohuk.