Verden

Her er Obamas ni viktigste snubletråder før Trump overtar som president

NEW YORK (Aftenposten): President Obama jobber hardt for å redde sin egen politiske arv i ukene før Donald Trump overtar makten.

Barack Obama og Donald Trump står langt unna hverandre politisk. Nå jobber Obama hardt for å bevare sin politiske arv etter at han flytter fra Det hvite hus. Her møtes de to i Det ovale kontor 10. november 2016, to dager etter at Donald Trump vant presidentvalget. Foto: Pablo Martinez Monsivais, AP / NTB Scanpix

  • Kristoffer Rønneberg
    Aftenpostens korrespondent i USA

– Jeg, Donald John Trump, sverger høytidelig at jeg trofast vil utøve embetet som president i De forente stater, og etter beste evne bevare, beskytte og forsvare De forente staters grunnlov.

Med denne enkle edsavleggelsen vil makten i USAs utøvende ledd skifte hender fredag 20. januar i Washington, DC.

Før den tid jobber Barack Obama og hans regjering intenst for å forhindre at det de har bygget opp de siste årene, ikke skal forsvinne med noen få pennestrøk så fort Donald Trump er landets president.

Les også

Derfor ligner ikke Trumps nye regjering på noe USA har sett tidligere. Her får du oversikten over alle som har fått plass i Donald Trumps administrasjon.

Både Trump og den republikanerledede Kongressen har lovet å endre på store deler av USAs politiske kurs i tiden som kommer. Irritasjonen er stor over at Obama bruker de siste ukene av sin tid som president til å innføre nye lover og reguleringer som vil være vanskelige for Trump å omgjøre.

I romjulen skrev Trump følgende på Twitter:

«Gjør mitt beste for å se bort fra de mange provoserende uttalelsene og veisperringene fra president O. Trodde dette skulle bli en uproblematisk overgang – IKKE!»

Flere andre republikanere har reagert på Obamas høye aktivitetsnivå de siste ukene.

– Hvem kommer folk i dette landet til å anse som ekstremisten hvis han fortsetter slik – Trump eller Obama? spurte Trump-støttespilleren Newt Gingrich i et intervju med The New York Times.

Obama-støttespillere og demokratene, på sin side, påpeker at presidenten kun gjennomfører politikk som det er i hans fulle rett å gjennomføre.

Flere amerikanske nyhetsmedier, deriblant CNN, har listet opp hvordan Obama nå stikker kjepper i hjulene for Donald Trump. Her er ni av Obamas veisperringer for Trump og republikanerne:

1. Sanksjoner mot Russland

Amerikanske myndigheter stengte i desember to russiske eiendommer som de mente ble brukt av spioner. Foto: Brian Witte, AP / NTB Scanpix

På den nest siste dagen i 2016 kunngjorde Obama-administrasjonen en rekke kraftige sanksjoner mot russiske myndighetsorganer og individer. Sanksjonene kom som en følge av det administrasjonen omtaler som hacking i forbindelse med det amerikanske presidentvalget.

I tillegg ble 35 russiske diplomater utvist fra USA. Obama-administrasjonen sier at amerikanske etterretningsorganisasjoner har beviser på at russernes hackingvirksomhet hadde som hensikt å påvirke valgresultatet.

Flere ledende republikanere støtter sanksjonene. Paul Ryan, speaker (president) i Representantenes hus, er blant dem som mener at det var på høy tid at amerikanske myndigheter reagerte på hackingen. Det er også senatorene John McCain og Lindsey Graham, som har varslet at de kan fremme egne lovforslag om ytterligere sanksjoner.

Donald Trump har hele tiden sagt at han ikke er overbevist om at USAs egne etterretningsorganer har rett i at det er russerne som har hacket. Han mener at det i stedet kan ha vært hvem som helst som gjorde det, inkludert en «person på 180 kilo som sitter på en seng» eller «en fyr i et hus i New Jersey.»

Trumps svært vennlige tone overfor Russland blir satt på prøve så fort han kommer i posisjon som president. Fjerner han de nyinnførte sanksjonene, sier han samtidig at det ikke er noen grunn til å tro på USAs etterretningsvesen. Han går også imot sine egne partifeller.

2. Israel-motstand i FNs sikkerhetsråd

14 av 15 medlemmer av FNs sikkerhetsråd stemte for Israel-resolusjonen i desember. USA valgte å avstå i stedet for å stemme mot. Foto: Manuel Elias, TT / NTB Scanpix

Lille julaften vedtok de FNs sikkerhetsråd en resolusjon som krever at Israel stanser utbyggingen av bosetninger på den okkuperte Vestbredden. Resolusjonen fastslår at bosetningene på okkupert, palestinsk land er ulovlige.

Den er den første FN-resolusjonen siden 1979 som fordømmer Israels bosetningspolitikk, noe som i hovedsak skyldes at USA tidligere har nedlagt veto mot tidligere resolusjonsforslag. Denne gangen valgte amerikanerne å avstå fra å stemme, noe som gjorde at forslaget ble vedtatt.

Israels myndigheter reagerte med raseri:

– Avgjørelsen som ble fattet, var skammelig og fordomsfull, men vi tåler det. Det vil ta tid, men denne avgjørelsen vil bli annullert, sa statsminister Benjamin Netanyahu.

Få dager senere holdt USAs utenriksminister John Kerry en tale der han gikk langt hardere ut mot Israel enn tidligere. Både resolusjonen og talen ble ansett som klare signaler om at Obama-administrasjonen er blitt dypt frustrerte over måten Netanyahu har forholdt seg til initiativene til å etablere en tostatsløsning for Israel og Palestina.

Trump, som har en sterkt Israel-vennlig utenrikspolitikk, gjorde det i en rekke tweets klart at han er sterkt imot Obama-administrasjonens siste utspill. Ting vil bli annerledes etter 20. januar, lover han.

3. Vern mot oljeboring i iskaldt vann

Obama har lenge blitt bedt om å verne områdene i Arktis og Antarktis. Nå har han gjort det. Foto: Frank Augstein, AP / NTB Scanpix

21. desember kunngjorde Obama at han bannlyser all fremtidig oljeleting eller -utvinning i Arktis og Antarktis. Canada presenterte et tilsvarende forbud på samme dag.

Ved å bruke en 63 år gammel lov gjorde Obama det mulig å verne enorme havområder mot fremtidig olje- og gassvirksomhet. Dersom Trump skal omgjøre avgjørelsen, vil det ifølge Det hvite hus måtte gå via rettsvesenet.

Trump har ikke sagt noe direkte om Obamas nye naturverntiltak, men det er lite trolig at han er glad for de nye ordningene. Hans utpekte utenriksminister, Rex Tillerson, kommer fra jobben som sjef for oljegiganten Exxon Mobil, mens mannen han har satt til å lede miljøvernbyrået EPA, Scott Pruitt, er kjent som en sterk motstander av byrået han nå kan bli sjef for.

4. To nye beskyttede ørkenområder

Gold Butte, like nord for Las Vegas, er blant områdene som nå blir vernet. Foto: Jeff Scheid, AP / NTB Scanpix

I romjulen erklærte president Obama at to områder på tilsammen 6700 kvadratkilometer i Utah og Nevada nå blir vernet og ansett som nasjonalmonumenter.

Områdene, som tilsammen er omtrent like store som Vest-Agder fylke, blir dermed beskyttet fra utbygging eller utvinning. Flere plasser som anses som hellige av urbefolkningen i området blir nå vernet.

– Dette vil bidra til å beskytte kulturarv i tillegg til å sørge for at fremtidige generasjoner kan sette pris på disse vakre og historiske landskapene, sa Obama i en uttalelse.

Flere republikanere reagerte svært negativt på verningen, og en meningsmåling viste til at 60 prosent av innbyggerne i Utah var imot Obamas avgjørelse.

Trump kan omgjøre avgjørelsen, men det har aldri tidligere skjedd at en amerikansk president har reversert en prosess der landjord blir vernet på denne måten.

5. Siste innspurt for Obamacare

Obama signerte helsereformen i 2010. Foto: Jason Reed, Reuters

Donald Trumps utpekte helseminister, Tom Price, er mest kjent for sin innbitte motstand mot president Obamas helsereform, kjent som Obamacare. Helt siden reformen ble innført i 2010 har republikanerne kjempet for å få den avskaffet, og mange i partiet håper nå at det vil bli mulig med Trump og Price ved roret.

Men foreløpig har ikke republikanerne presentert en plan for hva som skal erstatte Obamacare. Og jo flere som tegner seg opp til helseforsikring via det statlige systemet, jo flere vil måtte tas vare på i en alternativ plan.

6,4 millioner mennesker har hittil sørget for å få helseforsikringen sin via Obamacare.

De siste månedene har Obama-administrasjonen sørget for å legge til rette for å få så mange som mulig til å innrullere seg i systemet – noe som har gitt resultater: I 2016 tegnet 400.000 flere helseforsikring på denne måten enn i 2015.

For Trump-administrasjonen vil det å avlive Obamacare være et tidlig og viktig mål, ikke minst fordi Trump selv snakket så mye om det i valgkampen. Men Obamas innspurt har gjort det ekstra vanskelig å avskaffe den seks år gamle helsereformen.

6. Slutt på registrering av muslimske menn

George W. Bush innførte et register mot muslimske menn etter terrorhandlingene 11. september 2001. Foto: GARY CAMERON, Reuters

To dager før jul kunngjorde Obama-administrasjonen at den skrinlegger et overvåkingssystem som ble innført for å holde oversikt over muslimske menn i USA.

Overvåkingen ble etablert etter terrorangrepene 11. september 2001 og er blitt ansett som diskriminering av en enkeltgruppe basert på kjønn og religion. Blant annet har over 80.000 mennesker – hovedsakelig menn – fra 25 land måttet registrere seg med bilde og fingeravtrykk i tillegg til at de måtte stille opp på jevnlige samtaler med representanter for amerikanske sikkerhetsmyndigheter.

Donald Trump foreslo i valgkampen at USA burde forby muslimer fra å reise inn i USA – et forslag som senere ble justert en rekke ganger. Skrinleggingen av registreringssystemet anses som en klar veisperring fra Obama-administrasjonen til den påtroppende regjeringen, men det vil være relativt enkelt for Trump å gjeninnføre et tilsvarende system.

7. Kvinneklinikker beskyttes

Planned Parenthood-klinikker finnes over hele USA. Foto: ILANA PANICH-LINSMAN, Reuters

Selv om abort er tillatt i USA, kan lokale myndigheter i delstatene innføre lovverk som gjør det vanskelig for abortklinikker å drive uten store vanskeligheter. I flere delstater, deriblant Texas og Louisiana, har slike lover gjort at antallet abortklinikker er blitt kraftig redusert de siste årene.

De siste månedene har Obama-administrasjonen jobbet for å beskytte Planned Parenthood, en landsdekkende organisasjon som tilbyr helsetjenester – deriblant abort – for kvinner, mot diskriminering.

Nye reguleringer i desember sørger for at Planned Parenthood også i fremtiden skal kunne motta føderale midler – uavhengig av hvilken delstat de er i.

Donald Trump sa i valgkampen at han mener at kvinner bør bli straffet dersom de utfører abort. Som president kan han innføre reguleringer som gjør det vanskeligere for organisasjoner som Planned Parenthood å utføre tjenestene sine, men Obama-administrasjonen har de siste månedene sørget for å gjøre dette ekstra vanskelig for ham.

8. Rekordmange benådninger

Obama har benådet mange ikke-voldelige narkotikaforbrytere. Mange håper at han reduserer eller fjerner straffen til enda flere før han går av som president. Foto: Jose Luis Magana, AP / NTB Scanpix

Obama har redusert straffene til 1176 personer og benådet 148 andre i løpet av sin tid som president. Et stort antall av disse har vært folk som sitter med lange fengselsstraffer som en følge av ikkevoldelig narkotikahandel.

Like før jul omgjorde han straffene til 153 nye personer og benådet 78 andre.

Antallet fanger i føderale fengsler har eksplodert de siste tiårene, og Obama har jobbet for å redusere antallet mennesker som sitter inne på grunn av ikkevoldelige handlinger.

Trump kan ikke omgjøre benådningene, noe som gjør at presset mot Obama er stort for å redusere straffene til langt flere personer frem mot 20. januar.

Den påtroppende presidenten har aldri rørt alkohol, tobakk eller narkotika, og er kjent for sin ikke-toleranse for narkotika. Det er lite trolig at han vil ha den samme tilnærmingen til straffereduksjon for narkotikadømte fanger som sin forgjenger.

9. Obama forsvinner ikke fra scenen

Obama-familien kommer til å bli boende i Washington, DC i to år fremover. Her er de fire samlet på en flyplass i Massachusetts etter sommerferien i 2016. Foto: Steven Senne, AP / NTB Scanpix

Barack Obama har sagt at han kommer til å forbli i Washington i to år etter at han flytter fra Det hvite hus slik at datteren Sasha ikke trenger å bytte skole.

Det er høyst uvanlig at en tidligere president velger å bli boende i hovedstaden. Obama kommer trolig til å forbli en svært synlig figur i amerikansk politikk – av flere grunner.

  • For det første er han ung – med sine 55 år er han 15 år yngre enn sin etterfølger.
  • For det andre har han et klart og uttalt ønske om å bevare Obamacare og andre sentrale deler av sin egen arv som president.
  • For det tredje mangler Demokratene en klar lederskikkelse etter at Hillary Clinton tapte presidentvalget. Dermed kommer Obama trolig til å opptre som en samlende figur i påvente av at partiet samler seg på nytt under ledelse av en annen person.

10. januar skal Obama holde sin avskjedstale til det amerikanske folk. Der får man trolig en klar smakebit på hvilken rolle han akter å ha i årene fremover.

Les mer om

  1. Barack Obama
  2. Donald Trump
  3. Grunnloven
  4. Obamacare
  5. FNs sikkerhetsråd
  6. Abort
  7. USA

Relevante artikler

  1. VERDEN

    24 millioner mennesker kan miste helsetjenester etter Trump-seier

  2. VERDEN

    Her stemte de fleste på Trump. Hvis han innfrir valgløftet sitt, så mister mange av dem helseforsikringen sin.

  3. VERDEN

    New York Times: Trump gjør helomvending, omfavner bærebjelker i Obamas utenrikspolitikk

  4. VERDEN

    Obama ber tilhengerne om å kjempe med motstandernes taktikk

  5. VERDEN

    Senatet med første viktige steg for å avskaffe en av Obamas største seire

  6. VERDEN

    Dette er Bill Clintons hjemstat. Nå er den blitt prøvekanin for Trump-politikk.