Verden

Lengter tilbake til korte norske arbeidsdager

PARIS/BRUSSEL (Aftenposten): Franske kvinner har det travelt, men er likevel på fødetoppen i Europa.

Jeanne og Vincent Scao trivdes godt i Norge og husker tilbake til lange ettermiddager med ungene Mona (10) og Lou (7). Å kunne gå fra jobb klokken 16 uten dårlig samvittighet var uvant. Hjemme i Paris igjen kjenner de på forskjellene mellom norsk og fransk arbeidsliv. Foto: Photo Nikolai Jakobsen

  • Ingeborg Moe
    Ingeborg Moe
    Journalist

For franske Jeanne Scao og mannen Vincent betød norske arbeidsdager et hav av tid sammenlignet med livet i Paris.

— Jeg kjente ikke på tidsklemma da vi bodde i Norge, sier tobarnsmor Jeanne Scao, som både kjenner norsk og fransk småbarnsliv.

Nylig Aftenposten om de store forskjellene i hvordan europeiske familier fra ulike land organiserer småbarnslivet. Det handler om barnehager, fødselspermisjoner og arbeidsliv, men også nasjonale særtrekk.

Leter etter oppskriften

De nordiske modellen blir sett på som et forbilde for mange. Men også Frankrike skiller seg ut og er på fruktbarhetstoppen i Europa, med nesten to barn per kvinne, selv om fødselspermisjonen er langt kortere enn i Norge og arbeidsdagene mindre barnevennlige enn her.

Hvor mange barn hver familie får, handler ikke bare om permisjonstid og barnehagetilbud, men også om forventninger og sosiale normer i ulike land.

Forsker Ariane Pailhé ved det franske demografiske instituttet INED sier at de får besøk av mange delegasjoner fra land med elendig fødselsrate, som Japan og Sør-Korea, som vil finne ut hvordan det er mulig å kombinere karrière og familieliv.

— Det dreier seg om offentlige støtteordninger, at vi har barnehager som er tilgjengelig fra barna er 2,5 måned gamle og offentlig subsidierte dagmammaer, samt gratis førskole fra de er tre år, sier Pailhé.

LES OGSÅ:

Les også

I Europa blir vi færre, mens Afrikas befolkning fordobles

Ingen dårlig mor

Men det handler også om at franskmenn forventer at staten er der når barna blir født, mener hun. I en del andre europeiske land mener folk at barnepass skal løses i familien.

— Dessuten ses man ikke på som noen dårlig mor om man jobber full tid fra barna er små her i Frankrike. Vi har mindre deltid enn de nordiske landene fordi barna kan være i barnehage til klokken 18 eller 19 om kvelden, sier hun.

— Men det betyr ikke at det er perfekt. Kvinnene gjør fortsatt mest av husarbeidet. Og fedre deltar mindre i barneoppdragelsen enn i nordiske land, sier hun.

Franske Jeanne Scao fikk sin første datter Mona (nå 10) i Frankrike, den yngste Lou (7) i Norge. Norsken har jentene så godt som glemt. Etter noen år i Bergen er det Paris som gjelder for familien.

LES OGSÅ:

Les også

Norske kvinner på europatoppen i ufrivillig deltid

Fikk sjokk i Norge

Da Scao fikk eldstedatteren, var hun innstilt på barnehage fra tremånedersalderen og lange arbeidsdager. Foreldrepermisjon er på 16 uker.

— Alle våre venner var i samme situasjon. Vi klagde kanskje litt over det, men tenkte at slik var det. Vi kjente jo ikke til hvordan det var i andre land, sier hun i dag.

Da hun fødte yngstedatteren i Norge, i løpet av et forskningsopphold ved Universitetet i Bergen, var overgangen stor.

— Som mor var det veldig fint å ha et arbeidsliv som var tilpasset barnehagedagen. Jeg trengte ikke å ha dårlig samvittighet for å dra fra jobb klokken 16 eller 16.30, for det gjorde alle andre, sier Scao.

Hun er ikke i tvil om at arbeidslivet i Norge var bedre tilpasset det å ha barn enn det hun opplever i hjemlandet. Nå er familien i hus like før kl. 19. Da starter middagslagingen. Men etter flere stressende år, med reisevei på over ti timer i uken, jobber hun deltid og har fri hver onsdag, slik mange franske kvinner gjør. Da har barna halv skoledag.

Unødvendig lange dager

Det er stor forskjell på livet i Paris og i Bergen, selv om Scao vet at også norske småbarnsfamilier klager over tidsklemma.

— Ungene var små da vi bodde i Norge og hadde ingen aktiviteter etter barnehagen. Hadde vi fortsatt å bo i Norge, ville nok vi også følt at vi løp hele tiden. Men vi ville hatt mer tid å springe på enn i Frankrike, sier Scao.

At det likevel er så høy fødselsrate i Frankrike tror hun skyldes at det er en forventning og tradisjon å få mange barn. Dessuten legges det opp til statlig støtte til å få det til å gå rundt, påpeker hun.

Svært ulike syn

Forsker Ariane Pailhé forstår at det kan være en stor overgang å gå fra norsk tilbake til fransk arbeidsliv.

— 35-timersuken er først og fremst for arbeidere og folk i mellomposisjoner. For de som vil gjøre karrière og få lederjobber, må de ofte jobbe lenge utover kvelden, ofte unødvendig lenge, og møter legges sent på dagen.

Men hun synes også det er interessant hvor ulikt folk i ulike land i Europa ser på hvordan ting bør være.

— Det er rart at det er greit å ha barn i barnehagen fra tremånedersalderen i noen land, mens andre ikke vil sende dem dit før de er tre år. En polsk kollega som jobber i Wien fortalte at selv om barnehagen var åpen til 18, hentet alle de østerrikske mødrene barna sine i 14-tiden. Men det skjer endringer, sier Pailhé.