Smell for norsk og dansk bosettingspolitikk: Flyktninger på bygda sliter mer med å komme i jobb
Flyktninger som bosettes i storbyer som Stockholm, København og Oslo, kommer raskere i arbeid enn dem som bosettes i utkantkommuner, viser integreringsrapport.
Fredag fortalte Aftenposten hvordan de skandinaviske landene lykkes i å integrere flyktninger.
På oppdrag av Nordisk ministerråd har forskere fulgt tilsammen 220.000 flyktninger over åtte år. Rapporten viser at Danmark er flinke til å få flyktningene raskt i arbeid, men at flere blir sysselsatt i Norge i det lange løp.
- «Skandinavisk mesterskap» i integrering: Danskene raskest, Norge best over tid.
Da forskerne studerte sammenhenger mellom bosetting, flytting og arbeid, fant de noen trekk som vil overraske – særlig norske og danske politikere.
For det uttalte ønsket i disse landene om spredt bosetting av flyktninger fører ikke til økt sysselsetting, viser forskernes funn. Tvert imot.
Det viser seg at jobbutsiktene er best for dem som bosettes i Stockholm, København eller Oslo.
I alle tre landene er det særlig flyktningmenn som bosettes i hovedstaden som har best uttelling på arbeidsmarkedet.
- Norge, Sverige og Danmark: Så ulikt bosettes flyktningene
– Det var ingen skole eller jobber i Vadsø
Wasim Hrateh (37) kom til Norge i 2015, etter å ha flyktet fra Syria. Han ble først sendt til et asylmottak i Vadsø, der han var i ett år. Men så bestemte han seg for å bosette seg i nærheten av Oslo.
– Det var ingen skole eller jobbmuligheter i Vadsø. På Finn.no fant jeg en leilighet til utleie i Asker og dermed flyttet jeg, forteller Hrateh.
Etter å ha jobbet som avisbud og med rengjøring, er han nå fast ansatt som bussjåfør og er veldig fornøyd med det.
- Segregering i Oslo: Noen områder i vest blir enda hvitere, mens innvandrerandelen stiger i enkelte delbydeler.
Flere bygdeflyktninger i Norge
I Sverige, der flyktningene i utgangspunktet bestemmer selv hvor de vil bo, slår kun rundt en fjerdedel seg ned på steder utenfor storbyene.
Analysen av nesten 50.000 flyktninger som har startet sitt nye liv i Norge de siste åtte årene, viser derimot at rundt halvparten bosettes i distriktene eller i små byer. Og de siste årene har denne distriktsandelen økt, mens Oslo og andre storbyer har bosatt en mindre andel.
Lille Danmark har ikke samme distriktsproblematikk som nabolandene. Men en statlig styrt bosetting har heller ikke gagnet flyktningene til å bli integrert på arbeidsmarkedet.
Rapporten viser at flyktninger bosatt i småbyer og utkantsteder i Danmark og Norge scorer lavere på sysselsetting enn de som bor på mer folkerike steder.
Og i disse landene flytter mange videre til mer sentrale strøk etter to-tre år, når introduksjonsprogrammet er avsluttet.
- Da den norske nasjonalfjellheimen ble en syrisk provins av fjellforviste flyktninger: Velkommen til Norges mest isolerte asylmottak
Større jobbmulighet i storbyene
Målet om spredt bosetting og arbeidsmarkedsintegrasjon synes dermed å peke i ulike retninger, konkluderer forskerne.
– I Norge ønsker man spredt bosetting og at innvandrergrupper ikke samler seg i enkelte områder. Men vi ser at de som blir bosatt i urbane strøk, i Oslo-området eller storbyer, har høyere sysselsetting enn de i distriktene, forklarer Kristian Rose Tronstad ved Oslo Met, som er en av forskerne bak studien.
– Så segregering og gettoer er ikke så ille for integreringen?
– For det første vil jeg ikke si at vi har gettoer i Norge. At det er attraktivt å flytte og bo i byer, gjelder ikke bare for flyktninger. Men segregering er selvsagt ikke bra for integreringen. Vi analyserer ikke segregering i rapporten, men vi ser at de som bosettes i distriktene er mest tilbøyelige til å flytte videre, og jobbsjansene er lavere i distriktene enn i byene. Tidligere studier viser imidlertid at innvandrere og flyktninger i distriktene har færre levekårsproblemer, legger Tronstad til.
Dette er en getto. Nå skal den bort.
Norge fortsetter å bosette på landet
Statssekretær Tom Erlend Skaug (H) i Kunnskapsdepartementet opplyser at regjeringen ikke har planer om å endre bosettingspolitikken.
– Vi ønsker å opprettholde bosettingsmønsteret i Norge, derfor ønsker vi også spredt bosetting av flyktninger. Og vi skal opprettholde frivillighetsprinsippet med at kommunene har siste ordet når det gjelder å bosette flyktninger, sier Skaug.
Han varsler derimot at introduksjonsprogrammet skal styrkes med flere standardiserte elementer, slik at resultatene varierer mindre fra kommune til kommune.
- Dansken, norsken og svensken skulle snakke om innvandring: Da snakker vi store forskjeller.
Sverige: – Vil fortsette med frivillig bosetting
Departementssekretær i det svenske Arbeidsmarknadsdepartementet, Emil Plisch, mottok rapporten fredag. Sverige har ingen planer om å gå vekk fra frivillig bosetting, selv om man har innført assistert bosetting de siste årene, opplyser han.
– Det prinsippet ligger fast. Det er ingen politiske forslag om å gjøre endringer, sier Plisch til Aftenposten.
– Det er fordeler og ulemper med vår bosettingsmodell. Det gir en valgfrihet for den enkelte. Samtidig hjelper vi dem som behøver hjelp til bosetting. Her er politikerne tydelige på at alle kommuner har et ansvar for å ta imot flyktninger, sier Plisch, og viser til at man har fått bedre spredning av bosatte mellom kommunene siden 2016.
