Holdt avskjedtale i Afghanistan: Dette er slutten på en lang historie

MAZAR-E SHARIF/MAIMANA (Aftenposten.no): Fra denne basen har norske soldater rykket ut til de hardeste kampene siden 2. verdenskrig. Nå trekker samtlige norske soldater seg ut.

På lørdag åpnet han Høstutstillingen i Oslo, og i dag holdt forsvarsminister Espen Barth Eide avskjedstale for norsk innsats gjennom åtte år i den «norske» basen i Maimana i Nord-Afghanistan.

Dagen som er valgt er symboltung, noe også Eide gjorde et poeng av.

— Det var 11. september i USA som foranlediget den internasjonale innsatsen i Afghanistan, sa han.

Samling med høy risiko

Aftenposten.no og en rekke andre norske medier var til stede under den historiske seansen, som et godt stykke på vei avslutter norske feltoperasjoner i Agfhanistan.

Formelt ble leiren i Maimana overlevert til afghanske sikkerhetsstyrker i dag, i praksis er alle norske ute av leiren 1. oktober.

Rundt Eide inne i leiren sto den nye provinsguvernøren i provinsen Faryab, Ahmed Faizal Begzaad, forsvarssjef Harald Sunde, Noor Mohammad Hamid, sjefen for den afghanske 1. brigade i Faryab, og norske, latviske, finske og svenske soldater.Øverste norske offiser i Maimana, Odd Andreas Søbstad, viste Hamid en diger sølvfarget nøkkel som han endelig vil få overlevert når alle norske er ute av Maimana.

Nettopp samlingen av den høyeste lokale myndigheten, der Begzad nettopp har overtatt, og militære og politiske ledere fra USA, Latvia og Norge, gjorde at PST på forhånd vurderte risikoen som høy.

Det har vært en økning i antall selvmordsangrep i Faryab, og vestlige myndihetspersoner er et uttalt mål.

Hastebesøk

Eides tale ble holdt etter at det først ble gjennomført en minneseremoni for falne soldater. Navnene på en finne, to latviere og syv nordmenn ble lest opp.

Forsvarsministerens besøk bar preg av «shoot in — shoot out».

I går kveld reiste et eget fly med ide, militær ledelse og pressefolk til Afghanistan. I morges landet vi i Mazar-e Sharif i provinsen Balkh, en times flytur unna, før et nytt fly i morges fløy oss til Maimana (tidligere skrevet: Meymaneh) og denne avslutningsseremonien.

Avskjedstalen er historisk, på samme måte som da Norge begynte tilbaketrekkingen fra oppdraget i Libanon på 1990-tallet. Eide sa i dag blant annet:

- Nå markeres slutten på et mangeårig norsk engasjement i Faryab, der vi har hatt et særlig ansvar. Det er slutten på en lang historie, og den slutter med en vellykket overføring av ansvar til afghanerne selv.

— Jeg vil takke hver og en av dere som er her i dag, og alle som har deltatt i Afghanistan, sa Eide.

Hevder folk har det bedre nå

— De afghanske sikkerhetsstyrkene i Faryab har ikke bare vokst. De er godt ustyrt, i hvert fall etter afghansk standard.

— Det var aldri meningen at vi skulle ordne opp i alle provinsens problemer, men bidra til stabilisering og gi et grunnlag for veien videre, sa Eide.

Han takket ikke bare de norske og latviske soldatene som nå er involvert i den risikofylte utflyttingen fra Maimana, men alle de tusenvis av unge norske menn og kvinner som har tjenestegjort her, inkludert dem som sliter med ettervirkninger.

Til Aftenposten.no sier Eide at forholdene i Faryab er forholdene er bedre enn da Norge startet sitt engasjement her.

— Det er større aktivitet økonomisk, og en sterkere offentlig forvaltning. De formelle myndighetene har fått mer makt på bekostning av uformelle krefter. Men det er ikke vanntette skott, de spiller også på de uformelle, som en krigsherre som Abdul Rashid Dostum. Og det er bedre at han forsøker å påvirke situasjonen på denne måten, enn på slagmarken, sier Eide.

Den symboltunge basen

— Vi forlater ikke noe paradis. De som trodde vi skulle løse alle problemene da vi kom var naive, sier han.

Maimana er basen som i disse årene har vært symbolet for en stadig mer risikofylt norsk innsats i Nord-Afghanistan. Tidligere lå den i en gammel bankbygning inne i Maimana by, i dag bærer den på alle måter preg av å være en militærforlegning, omgitt av steinmurer, ute i det karrige afghanske fjellandskapet.

Her er det et voldsomt antall kjøretøy, noen lange, lave murbygninger, containere, telt og ulike lagerbygninger, og en hyggelig messe der seremoniledelse og soldater spiste lunsj før selve overtakelsesseremonien.

Dette er basen norske soldater har reist ut fra for å bygge tillit hos lokalbefolkningen, både for egen del og for den skjøre sentralmakten i Kabul. Det er:

• Basen som ble angrepet av en mobb i februar 2005.
• Basen det ble rykket ut fra til krigsropet "Til Valhall" i en første store norskledede offensiv mot Taliban, våren 2008.
• Basen som var utgangspunkt for granskning av mulige krigsforbrytelser begått av norske soldater.
• Basen norske soldater med helikopter eller biltransport er hentet tilbake til, døde eller hardt sårede, etter veibomber eller harde kamper med opprørere, ikke minst våren 2010.

Les også

- Bildet med vikinghjelm var ekstremt dumt

På billedserien som ligger øverst i denne artikkelen kan du få et innblikk i forholdene i basen, i fredelige som dramatiske timer.

Har hjulpet også veteraner fra Libanon

Flere tusen unge norske menn og kvinner har fått opplevelser for livet med Maimana som utgangspunkt. De aller fleste på godt, men en del også på vondt, livserfaringer de vil bære tungt på i mange år. Menige soldater og offiserer har over lengre perioder levd med og i krigens grusomheter, og har opplevd å stå rundt bårer i Maimana, med falne som har stått dem nær.

Ikke minst er det realitetene fra Maimana, som lenge ble forenklet og forskjønnet også på Stortinget, som har bidratt til at veteranene har vunnet ny respekt, og blitt sikret et bedre lovverk. De siste soldatene som oppholder seg i Afghanistan får også langt bedre oppfølging, og muligheter til å hente seg inn på en mellomstasjon på vei hjem til familie, enn de første som dro tidlig på 2000-tallet.

Ikke minst har det at norsk presse etter hvert fikk følge soldatene ute på oppdrag, og over lang tid, gitt et verdifullt innblikk i den innsats og den risiko som har preget det norske oppdraget i Afghanistan.

Lite involvert i kamphandlinger nå

I dag er det mange måneder siden norske soldater i Maimana ble trukket tilbake fra de mest risikofylte oppdragene, på bakken. I dag er det latviere som fyller Task Unit, utrykningsenheten, som skal bistå egne eller allierte som måtte komme i kamp med opprørsstyrker.

Også den norske helikopterenheten er i ferd med å avslutte sitt oppdrag. Rett over månedsskiftet flys de hardt prøvede mannskapene og helikoptrene hjem til Norge, med Hercules-fly. Spesialsoldatene derimot, som så sent som i april var i kamp med opprørere i hovedstaden Kabul, fortsetter sin opoplæring av tilsvarende afghanske styrker, i Kabul.

Det offensive ansvaret er i nord er overlatt til afghanske styrker selv, som spesielt norske offiserer både fra Meymaneh og Mazar-e Sharif har bidratt til opplæring av, i lengre perioder også ute i felten.

Har ikke medført fred

«Stabilisering» har vært oppgave nummer én for basen i Maimana. For denne byen har stabiilisering medført at sentrum, som før lå i mørket om natten, er blitt en opplyst, med et livlig marked, og tilknyttet en ringvei som er blitt en livsnerve gjennom også denne delen av Afghanistan.

Men heller ikke den norske innsatsen i nord har medført fred.

Det er mange som tvert i mot mener at utviklingen den siste tiden har gått feil vei i de «norske» områdene, og at afghanske styrker fortsatt er for svake til å stå i mot opprørsvirksomhet.

Maktvakuum vil medføre bråk

Forsvarets formelle vurdering er at "Afghanistan, herunder Faryab provins, er et komplekst landområde hvor det vil være vold og uro i lang tid fremover. Vi må derfor også forvente at det vil oppstå sikkerhetsutfordringer her etter at vi trekker oss ut."

Les også

Ekperter gir unison kritikk av innsatsen i Afghanistan

Et problem Forsvaret trekker frem er at den afghanske hæren og poltiet samarbeider for dårlig.

I dag er fortsatt 800 norske, amerikanske, latviske, svenske, finske og makedonske soldater igjen i provinsen Faryab. De støtter ca. 3500 afghanske soldater, 2800 politimenn og et ukjent antall soldater i den afghanske etterretningstjenesten. I et større område er det 16 000 soldater og 21 000 politifolk.

Når de utenlandske soldatene snart drar regner Forsvaret med at det vil oppstå et maktvakuum i Faryab, et tomrom, og at det vil bli uroligheter før dette blir fylt og en balanse i lokale «maktstrukturer» er etablert.

Skryter av lokale sikkerhetsstyrker

Samtidig hevder Forsvaret at de afghanske sikkerhetsstyrkene i det aktuelle området, særlig den afghanske hæren, nå holder et høyt nivå, og at de er modne og trykke nok til å gjøre seg gjeldende.

Nå skal Maimana-leirens aggregatpark, plasthaller, kontorutstyr og møbler, verktøy og utrustning til drift av verksted, drivstoffområde og drivstoff, pluss brannbiler overlates til afghanere.

Nå på sensommeren forsvinner amerikanerne. Innen utgangen av oktober skal de norske skal ut av Faryab innen utgangen av neste måned.

Flytter 100 kjøretøy

I en flytteoperasjon som på grunn av risikomomentet beskrives som en av de mest spektakulære i forsvarssammenheng siden 2. verdenskrig, skal norsk og latvisk materiell, personell, elektronisk arkiv og infrastruktur sendes til Norge, eller til andre steder i Afghanistan, hovedsakelig til basen i Mazar-e Sharif. Rundt 600 personer flyttes, rundt 100 kjøretøy.

Pakkingen har pågått siden juni.

Hele flyttelaget, og teamene med offiserer som har drevet opplæring av den afghanske hæren på brigadenivå, skal flyttes til Mazar-e Sharif. Opplæringsteamet avsluttet sin virksomhet i Meymaneh den 31. august.

I ettermiddag fikk Eide demonstrert hvordan en kolonne ser ut som frakter materiell til Mazar-e Sharif.

Rune og Tor fra Telemarkbataionens støttekompani sier til Aftenposten.no at de kjører nattlige kolonner til Mazar-e Sharif. Da kan de holde en fart på 80 kilometer i timen, og har overlegent nattutstyr i forhold til opprørere.

Norge fortsatt i Afghanistan

Norske soldater skal fortsatt operere i Afghanistan, i Mazar-e Sharif og i Kabul, der spesialsoldater fortsetter opplæringen av afghanske sikkerhetsstyrker. Også et team som skal drive politiopplæring fortsetter i 2013. Men antall soldater blir nå halvert.

Fra sommeren 2013 planlegger Norge å samle alle sine styrker i Mazar-e Sharif. Hvilken form og hvilket omfang norske militære— og politibidrag vil få etter 2014 "vil bli vurdert", som det heter i Forsvarsdepartemenet.

— Vi blir i Afghanistan så lenge NATO er her, sier Eide.

Kan bli lenge til neste utenlandsoppdrag

Viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen, sjef for Forsvarets operative hovedkvarter, mener Norge kan trekke seg ut av Faryab-regionen med stolthet.

At norske styrker har bevist sin kvalitet og kapasitet gjennom utallige operasjoner, og at mye kunnskap og ferdigheter er overført til den afghanske hæren og politiet.

Han mener at disse sikkerhetsstyrkenes modenhet ble dokumentert da det ble demonstrert heftig utenfor leiren etter koranbrenningen som ble gjennomført i en amerikansk leir lenger sør, i februar i år.

Stemningen var opphisset, og store steiner haglet over soldater og politi. Det kunne lett oppstått skyting. Men situasjonen ble håndtert med kløkt og sindighet både av afghanere og nordmenn, sier Bruun-Hanssen i rapporten «Forsvaret i Afghanistan - Status første halvår 2012».

Her kan du lese hele rapporten

Det kan også bli en god stund til neste internasjonale oppdrag for Forsvaret, tror Bruun-Hanssen. Til Aftenposten.no sier han at man er forberedt på å sende en ny fregatt til piratjakt i Adenbukten utenfor Somalia høsten 2013. Men ingen konkrete oppdrag foreligger i dag.