Delelinjeavtalen brukes mot Medvedev

Russiske aviser anklager Dmitrij Medvedev for å ha gitt bort oljerikdommen til Norge. - Oppsiktsvekkende, mener norsk forsker.

Russland og Norge signerte delelinjeavtalen for Barentshavet i 2010. Statsminister Jens Stoltenberg og daværende president Dimitrij Medvedev holdt pressekonferanse etter signeringen.

Bakgrunnen er delelinjeavtalen mellom Norge og Russland i 2010. På den tiden var Dmitrij Medvedev president i Russland, og frontet avtalen sammen med Jens Stoltenberg på norsk side.

Overskrifter som «Aleksander II solgte Alaska, Dmitrij Medvedev ga Norge den delen av Barentshavet med store forekomster av hydrokarboner», kommer etter at Oljedirektoratet sist uke la frem nye anslag for oljeforekomster i Barentshavet.

Les også

<span style="font-size:95%">&ndash; Norge tar det de får </span>

Nettstedet BarentsObserver har de siste dagene funnet 25 negative oppslag om Medvedev i russiske medier, blant annet «Medvedev gave gir Norge profitt på 30 milliarder euro»

«Medvedev forærte Norge Russlands fremtid»

«Den russiske føderasjonen ga Norge 1, 9 milliarder fat hydrokarboner»

I tillegg til at det ble dratt paralleller til Alaska, sammenlignet andre medier delelinjen med Nikita Khrusjtsjovs beslutning om å gi Krimhalvøya til Ukraina.

— Umulig uten Putin

Oppslagene var mandag tema i et debattprogram på den russiske TV-kanalen dozhd.

Der uttalte blant annet den politiske analytikeren Gleb Pavlovsky at angrepene på Medvedev i mediene er en del av kampanje mot den tidligere presidenten, og nåværende statsministeren i Russland.

Han sier også at det var umulig å forestille seg at Medvedev kunne ha inngått delelinjeavtalen uten Putins støtte.

Oppsiktsvekkende med kritikk

Geir Flikke, NUPI-forsker og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, har også fått med seg kritikken i russiske medier.

— Sett fra det norske perspektivet, vil jeg si at det er oppsiktsvekkende at det kommer så sterk kritikk av avtalen. Da delelinjeavtalen ble inngått, var det en bred forståelse av at dette var en gunstig avtale for begge parter, sier han.

Les også

- Vi er avhengig av et godt samarbeid

Om angrepene mot den tidligere presidenten er en del av en større kampanje, synes han det er vanskelig å si noe om.

— Likevel er det liten tvil om at det ikke er særlig behagelig for Medvedev å få disse beskyldningene mot seg. Det å være statsminister i Russland er mer utsatt enn å være president.

— Det er også verd å merke seg en forandring i hvordan Vladimir Putin, den nåværende presidenten, fremstiller Arktis. For kun en uke siden nevnte han muligheten for en militarisering av området, mens den offisielle russiske posisjonen har vært at Arktis er en sone for samarbeid.

Et mer tilgjengelig område

Samtidig som Putin flagger muligheten for en militarisering i nord, la Norges militære etterretningstjeneste i går frem sin åpne trusselvurdering.

Der peker de blant annet på en voldsom militær opprustning i Russland.

— Nordområdene og arktis er en region som har gått fra å være utilgjengelig til å bli åpnet for en omfattende virksomhet. Norge som en nasjon med grenser til områdene har en betydelig interesse for det som foregår der. Vi konkluderer med at dette er et område med lavspenning, og der vi tror at lavspenningen skal kunne fortsette. Russland er den store og dominerede aktøren av de arktiske grensestatene, sier sjefen for E-tjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen.

Det heter også at i utenrikspolitikken vil «problemsaker» dominere Russlands forhold til Vesten, og Moskva vil vise liten kompromisslinje i saker som angår den sikkerhetspolitiske utviklingen langs landets grenser.

Escenic-delelinje-nyhetsgrafikk-100.jpg