Verden

Stortingstopper vil se nærmere på norsk støtte til palestinske skolebøker

– Før eller senere må vi sette ned foten, sier Høyre-toppen Michael Tetzschner. Samtidig ber Anniken Huitfeldt (Ap) om at utenriksministeren kommer med en redegjørelse.

Anniken Huitfeldt (Ap) ber om en redegjørelse fra utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Her diskuterer de to i en muntlig spørretime i april. Cornelius Poppe / NTB scanpix

  • Kristoffer Rønneberg
    Utenriksjournalist

Dette er saken:

  • Norge økte i år den årlige støtten til palestinske utdanningsmyndigheter fra 40 millioner til 55 millioner kroner.
  • Samtidig har palestinske utdanningsmyndigheter utviklet nye skolebøker fra 1. til 12. klasse.
  • Disse bøkene er endret sammenlignet med tidligere versjoner. Henvisninger til fredsprosesser de siste 25 årene er fjernet, og flere av tekstene forherliger vold, hellig krig og martyrdød.
  • Både EU og FN har kritisert de nye skolebøkene. EU skal nå granske innholdet i pensum til palestinske elevene.

Flere norske stortingstopper reagerer sterkt etter at innholdet i de nye palestinske skolebøkene ble kjent. Nå ber Anniken Huitfeldt (Ap), som leder utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, om svar fra utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

– Vi må være sikre på at pengene blir brukt til å fremme fred og forsoning, ikke til å bygge opp motsetninger. Derfor vil jeg snarest be utenriksministeren redegjøre for saken og hva regjeringen har gjort da de ble kjent med disse forholdene. Vi vil avvente spørsmål om bevilgninger til etter denne redegjørelsen, sier Huitfeldt.

Det blir opp til Stortinget å vurdere om Norge skal kutte i støtten til palestinske selvstyremyndigheter. Og her er det mye som er i bevegelse, også blant medlemmene i flertallsregjeringen.

Syvendeklassinger i Palestina lærer om fysikk blant annet ved å måle kraften i en sprettert som skytes mot israelske soldater. Jan T. Espedal

– Vi er bekymret over den utviklingen som palestinske selvstyremyndigeter har tatt. Jeg synes vi må ta en større debatt om norske skattebetalere skal bidra til at et regime som utvikler seg så dårlig. Før eller senere må vi sette ned foten, sier Michael Tetzschner (H), nestleder i utenrikskomiteen.

Les også

Les mer om de palestinske skolebøkene: Palestinske skolebarn lærer at martyrdøden er «det viktigste i livet»

Frp vil kutte støtten med 10 prosent

Tidligere har Hans Fredrik Grøvan (KrF) tatt til orde for å fryse støtten frem til palestinske selvstyremyndigheter har endret tilstrekkelig på pensum.

Nå vil også regjeringspartnerne i Frp ta affære. I en merknad i de pågående budsjettforhandlingene foreslår partiet å kutte støtten med ti prosent.

– Dersom Norge skal bidra til fred og forsoning, er ikke dette rette måten å gjøre det på. Her går den norske støtten i stedet til en utvikling som går i motsatt retning. Derfor foreslår vi et kutt for å markere vår reaksjon på det vi har lært om disse skolebøkene, sier Christian Tybring-Gjedde (Frp).

Statssekretær Audun Halvorsen i UD presiserer at den årlige norske støtten på 55 millioner kroner til palestinske utdanningsmyndigheter ikke går til lønninger, driftsutgifter, trykking av bøker eller skolepensum.

Norge bidrar med 55 millioner kroner i året til palestinske utdanningsmyndigheter. Samtidig utgir de samme utdanningsmyndighetene et pensum som har fått sterk internasjonal kritikk. Jan T. Espedal

– Støtten dekker blant annet kapasitetsbygging og faglig utvikling av grunnskoleutdanning i Palestina, sier Halvorsen i et skriftlig svar til Aftenposten sendt via departementets kommunikasjonsavdeling.

Han legger til at støtten i hovedsak går til infrastruktur (bygging, innredning og renovasjon av skoler, samt elevtransport og skolebusser).

– I tillegg finansieres noe kapasitetsbygging i form av trening og opplæring av stab og lærere, heter det i svaret fra UD.

Ber om at skolebøkene vurderes i riktig kontekst

Når norske myndigheter nå skal vurdere støtten til palestinske utdanningsmyndigheter, er det viktig å sette saken i den riktige konteksten, understreker Nadim Khoury, Førsteamanuensis i internasjonale studier ved Høgskolen i Innlandet og Førsteamanuensis II ved Bjørknes Høyskole.

Nadim Khoury er førsteamanuensis ved Bjørknes Høyskole i Oslo. Thomas Xavier Floyd

– Først og fremst må du lese dem i en kontekst som består av okkupasjon, menneskerettighetsbrudd og vold fra bosettere. Rapportene om disse skolebøkene analyserer dem som om de ble skrevet av en uavhengig stat i fredstid, men virkeligheten er den motsatte: En ikke-uavhengig enhet som skriver skolebøker mens de er midt i en krig mot en sterk overmakt, sier Khoury.

Han understreker at han mener at det palestinske utdanningsvesenet har et stort behov for å reformeres, men legger til at pensumproblematikken likevel kun er en liten del av det store bildet.

– Skolebøker alene skaper ikke et fredselskende folk. Det er det bare rettferdighet og reell fred som kan gjøre. Det er dette vi bør ha som mål. Den prosessen starter ikke med skolebøker, men den slutter med dem, sier Khoury.

Palestinske selvstyremyndigheter har ikke besvart Aftenpostens henvendelser om innholdet i de nye skolebøkene.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Israel/Palestina
  2. Anniken Huitfeldt
  3. Michael Tetzschner
  4. Christian Tybring-Gjedde
  5. Hans Fredrik Grøvan

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Hvor kraftig er en sprettert? Slik lærer palestinske skolebarn om fysikk.

  2. POLITIKK

    Palestinske barn lærte at martyrdød er «det viktigste i livet» – nå endres pensumbøkene

  3. VERDEN

    Jihad hylles i skolebøkene deres. – Husk at vi lever under okkupasjon, svarer myndighetene.

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Palestinske skolebøker motarbeider fred

  5. VERDEN

    Palestinerne slaktet Trumps fredsplan. Det må de betale for.

  6. POLITIKK

    Stortinget stiller krav til Palestina om innholdet i skolebøker