Verden

Superlørdagen endte i katastrofe. Johnson ble felt av sine egne. Hva i all verden skjedde?

LONDON (Aftenposten): Dette var dagen brexit skulle avgjøres. Men et forslag fra en av Boris Johnsons frafalne sørget for at brexit blir utsatt igjen.

Boris Johnson nekter å innse at slaget er tapt, etter at avstemningen over hans brexitavtale nok en gang ble utsatt lørdag. Reuters / NTB Scanpix

  • Eirin Hurum
    Aftenpostens Europa-korrespondent

Superlørdagen endte i katastrofe for Boris Johnson.

Det som ikke skulle være mulig, skjedde likevel. Et forslag fra en av Boris Johnsons tidligere partifeller, påførte den britiske statsministeren hans livs største nederlag.

Det såkalte Letwin-forslaget ble vedtatt med 322 mot 306 stemmer.

Dermed ble det ikke engang stemt over Boris Johnsons brexitavtale. I stedet må den britiske statsministeren be om ny utsettelse av brexit i Brussel.

Men Boris Johnson nekter å innse at slaget er tapt.

  • Følg den løpende utviklingen i vårt direktestudio:
Les også

Direkteblogg: Nederlag for Boris Johnson etter at Underhuset utsatte avstemning

– Vi skal fortsatt levere brexit innen fristen, den 31. oktober, lovet Boris Johnson. Reuters / NTB scanpix

Omkamp tidlig i neste uke

Rett etter at nederlaget var et faktum, tok Boris Johnson ordet. Han beklaget utfallet, men lovet at han tidlig i neste uke på nytt vil komme tilbake til Parlamentet med den samme brexitavtalen, men med juridiske vedlegg.

I mellomtiden vil Johnson måtte be om en formell utsettelse. Men statsministeren tror fortsatt det skal være mulig å levere innen deadline:

– Vi skal fortsatt levere brexit innen fristen, den 31. oktober, lovet han.

Kort tid etter avstemningen varslet imidlertid Det konservative partiet på Twitter at Johnson slett ikke vil be om en ny utsettelse, men snarere oppfordre EU-lederne til ikke å gå med på en slik forespørsel.

Hvem er mannen som felte Johnson?

Det som skapte drama i Underhuset lørdag ettermiddag, var et forslag fra parlamentsmedlemmet Oliver Letwin. Han er en av de frafalne konservative – en av dem som ble kastet ut av partiet etter å ha stemt mot regjeringen tidligere i høst.

Oliver Letwin stakk kjepper i hjulene for Boris Johnson på det som skulle bli statsministerens store dag. House of Commons / AP

Da Underhusets speaker, John Bercow, åpnet for at parlamentsmedlemmene skulle få stemme over Letwins forslag, var dramaet et faktum.

Forslaget ble støttet av representanter fra flere partier – et såkalt «cross-party»-forslag. Slike forslag har historisk sett alltid vært omtalt som de farligste. Og det ble det også for Boris Johnson.

Dette er Letwin-forslaget

«Letwin-forslaget» gikk ut på å utsette avstemningen inntil hele avtalen er gjort til britisk lov.

Slik vil man være helt sikker på at ikke Storbritannia går ut av EU uten en avtale, dersom brexitavtalen ikke blir vedtatt.

Noen eksperter mener imidlertid at utsettelsen på sikt kan gagne Johnson:

– Letwins forslag sparket beina under hele brexit-avstemningen i dag. Ved å utsette avstemningen til mandag, vinner Johnson mer tid til å overtale de som sitter på gjerdet, sier førstelektor Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder.

Mens dramaet utspilte seg i Underhuset, sa arrangørene av «People’s Vote»-demonstrasjonen for en ny folkeavstemning at så mye som en million mennesker hadde møtt opp i gatene utenfor. Matt Dunham / AP

Hva skjer nå?

Letwin-forslaget har nå kastet brexit-debatten inn i en ny og kaotisk runde. Her er fem punkter som oppsummerer hva som kan skje videre.

  1. Nå er regjeringen juridisk bundet til å skrive til EU og be om en ny utsettelse av brexit til 31. januar 2020. Det må i utgangspunktet skje innen klokken 23 norsk tid.
  2. Men umiddelbart etter avstemningen sa Johnson at han ikke akter å forhandle om en ny utsettelse, og at loven heller ikke pålegger ham å gjøre det. Tidligere i debatten lørdag gjorde Johnson det klart at det er "liten appetitt igjen" blant EUs ledere for å gi britene en ny utsettelse. Johnson hintet altså om at EU kan avslå britenes forespørsel.
  3. Kort tid etter avstemningen bekreftet Det konservative partiet på Twitter at statsministeren ikke vil oppfordre EU til ikke å gå med på ytterligere utsettelser. Tidligere har det vært snakk om at regjeringen kan velge å sende to brev til Brussel: Ett der de ber om utsettelse (slik loven pålegger dem), og et annet der de helt enkelt oppfordrer EU til å ignorere det første brevet.
  4. Hvor langt regjeringen kan gå i å presse EU til ikke å gå med på en ny utsettelse, uten å bryte loven, vil være det store spørsmålet i dagene fremover. Opposisjonen kan velge å ta regjeringen til retten.
  5. I mellomtiden vil regjeringen fortsette arbeidet med å få gjennom lovgivningen som må på plass før Storbritannia kan forlate EU med Johnsons avtale.

Den formelle avstemningen over Johnsons avtale er nå utsatt til mandag. Men statsministeren håper altså fortsatt på brexit innen 31. oktober, slik han har lovet.

Flere kommentatorer påpeker at uansett hva som skjer nå, så er en ting klart:

Brexit-ballen er nok en gang tilbake på EUs banehalvdel.

Jubel i Londons gater

Da resultatet av avstemnnngen ble klart, brøt det ut jubelscener i London. Dette gav EU-tilhengerne håp om at brexit fortsatt kan avlyses.

Mens dramaet nok en gang trumfet gjennomføringskraften til Det britiske parlamentet, kokte det i gatene utenfor.

Ifølge arrangørene kan så mye som en million mennesker ha deltatt i demonstrasjonene i sentrum av London, med krav om at Storbritannia forblir medlem av EU.

– Det er ikke mulig! Men dagens resultat gir oss tross alt håp. Det er ikke over. Dette er ikke slutten. Heldigvis. Det sier Barbara Want, som Aftenposten treffer i protestmarsjen.

Brexit-motstanderne Steve Bray og Barbara Want demonstrerte i London lørdag. Eirin Hurum, Aftenposten

Hun slår sammen med den mest kjente brexit-motstanderen i Storbritannia, Steve Bray.

Han har demonstrert mot brexit hver eneste dag i tre år. Og er blitt verdenskjent for å ødelegge mangt et TV-intervju med å skrike i ropert «stop brexit! stop brexit» under intervjuene.

To at dem som fortsatt mener det er håp om at Storbritannia kan bli i EU, er Graham Pheby og Lizzie Bonato. Eirin Hurum, Aftenposten

Graham Pheby og Lizzie Bonato har heller ikke gitt opp håpet om at Storbritannia kan bli værende i EU.

– Mitt ønskescenario er Parlamentet stemmer for avtalen, samtidig som det britiske folk får lov å avgjøre dette i en folkeavstemning, sier Graham Pheby.

– Så hva skal stå på stemmeseddelen i en folkeavstemning?

– Boris Johnsons brexitavtale eller forbli i EU, sier Lizzie Bonato. Da tror Graham og Lizzie de vet hva resultatet blir.

Arrangørene anslår at opptil en million mennesker demonstrerte mot brexit lørdag. Eirin Hurum, Aftenposten

Men motstanden mot EU ser heller ikke ut til å blekne i Storbritannia. Politiet hadde en heftig oppgave med å stagge rasende brexit-tilhengere, som forsøkte å ødelegge demonstrasjonen for EU-tilhengerne.

Siste ord er fortsatt ikke sagt i den opprivende brexit-striden.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Brexit
  2. Britisk politikk
  3. EU
  4. Boris Johnson

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Brexit-hodepinen fortsetter for Boris Johnson. Her er det du trenger å vite.

  2. VERDEN

    Kan bli ny brexit-avstemning mandag

  3. VERDEN

    Lørdag kan han bli genierklært. Eller han kan lide en verre skjebne enn Theresa May.

  4. VERDEN

    Johnson sliter med å få flertall etter gårsdagens brutale partiutrensking

  5. VERDEN

    Spiller skyhøyt om nyvalg. Her er masterplanen Johnson ikke røpet i går kveld.

  6. VERDEN

    Kan gå mot historisk brexitavtale. Disse tungvekterne kan ha reddet avtalen i siste sekund.