Onsdag kveld bekreftet den demokratiske lederen Jerrold Nadler i justiskomiteen og lederen for etterretningskomiteen, demokraten Adam Schiff, at Mueller likevel vil stille for justiskomiteen.
Mueller har vært motvillig til å vitne offentlig i den pågående høringen som demokratene i Kongressen har tatt initiativ til. Nå har de tatt ut stevning. Dermed må han vitne om Russland-etterforskningen i Kongressen den 17. juli.
Der håper demokratene at detaljer fra rapporten som hittil har vært forbeholdt dem som har lest de 448 sidene, skal komme frem.
Vil gjøre rapporten mer tilgjengelig
Sofie Høgestøl er overrasket over at Mueller nå bryter med sin konsekvente linje, og likevel lar seg avhøre om rapporten. Hun er førsteamanuensis ved Det juridiske fakultetet UiO, og har studert amerikansk grunnlovsrett i USA.
– Min rapport er mitt vitne, har han sagt konsekvent, sier hun til Aftenposten.
– Nå er han stevnet for kongressen, har han da noe valg utover å stille?
– Nei, det er ikke frivillig fra hans side å velge om han vil komme inn for komiteen.
Få amerikanere har lest den 448 sider lange rapporten. Demokratenes håp er nå ifølge Høgestøl å gjøre rapporten mer levende og tilgjengelig slik at flere amerikanere skal forstå hva det er Trump har gjort og hvorfor det er problematisk.
– Demokratene vil at Mueller skal løsrive seg fra rapporten sin og diskutere litt mer inngående hvorfor han ikke tok ut tiltale mot Trump. De vil nok også spørre litt mer konkret hva som var de mest problematiske aspektene ved Trumps rolle i Russlands innblanding.
Den store kontroversen ved rapporten var at Mueller overlot til justisdepartementet å avgjøre om Trump og hans team hadde gjort noe som ga grunnlag for at de hadde motarbeidet rettsvesenet. Noe av grunnen til det er at personene som skal ta denne avgjørelsen er utnevnt av presidenten og dermed ikke er uavhengige, slik Mueller er.
Høgestøl tror spørsmålet om denne beslutningen vil bli sentralt i utspørringene fra demokratene.
– Det blir ett av hovedsporene, hvorfor overlot han til Barr og Rosenstein som var utnevnt av Trump å avgjøre om det var grunnlag for å rettsforfølge presidenten, spør hun.
Republikanerne vil presse på
– Mueller kommer ikke til å løse problemene for demokratene, sier Jennifer Leigh Bailey til Aftenposten. Hun er professor i statsvitenskap ved NTNU. Hun tviler på at demokratene vil få noe ut av høringene med Mueller.
– Hva er det som er demokratenes problem?
– Demokratene har i ett år forventet at Mueller skulle si noe definitivt om hva Trump gjorde i forbindelse med russerne. Mange i kampanjen hadde kontakt med russerne, men Mueller klarte ikke å bevise at det var et komplott.
Bailey tror demokratene snarere kan få noe ut av utspørringene republikanerne kommer til å gjøre av Mueller.
– Republikanerne kommer til å presse Mueller på at han hadde en agenda og på oppdrag av demokratene har forsøkt å sverte Trump.
– Demokratene kan håpe at Mueller svarer godt for seg og tilbakeviser de anklagene.
Trump: – Trakassering av presidenten!
Forhandlingene mellom de to lederne og Mueller skal ha pågått i to måneder. I et brev skrev de til granskeren: «Amerikanerne fortjener å høre om etterforskningen og konklusjonene i saken direkte fra deg.»
Spesialetterforskeren leverte sin rapport 22. mars i år, etter ettertrykkelig press fra demokratene ble rapporten publisert i sin helhet en måned senere.
Der konkluderer Mueller blant annet med følgende:
- Det er ikke tilstrekkelig bevis til å anklage Trumps team for å ha «koordinert» med russerne på en måte som er lovstridig.
- President Trump og hans team videreformidlet propaganda, instruerte medarbeidere til å lyve og kommuniserte med Wikileaks.
- Trump og hans team forsøkte å hindre etterforskningen.
Muellers sluttrapport inneholdt ingen siktelse eller tiltale mot Trump. Spesialetterforskeren viste til justisdepartementets føringer og overlot til justisdepartementet å avgjøre om presidenten har begått en forbrytelse som kan rettsforfølges.
Trump reagerer på den planlagte høringen med å kalle det trakassering.