Kirkens Nødhjelp i Kongo: – Ebolasituasjonen er en tikkende bombe

Kirkens Nødhjelp frykter at ebolaepidemien vil spre seg i millionby.

Helsearbeidere er kledd i beskyttelsesutstyr før vakt ved ebolasenteret i Beni, Kongo.

14. juli ble det meldt om det første tilfellet av ebolasmitte i millionbyen Goma, hovedstaden i den nordlige provinsen Nord-Kibu.

En pastor som reiste fra en landsby i provinsen til Goma, hovedstaden i det nordlige Kongo, var smittet av sykdommen. Han ble raskt isolert for å hindre smitte. Dagen etter ankomst ble han sendt tilbake til landsbyen han kom fra, men døde på veien.

– Man har ikke kontroll på alle som var sammen med den ebolasyke pastoren som kom til Goma, sier Vibeke Skauerud.

Hun er landdirektør for Kongo i Kirkens Nødhjelp, og jobber for tiden ved hovedkontoret i Bukavu i det sørlige Kongo.

– Man holder pusten og er redde for nye smittetilfeller i Goma. Samtidig er man veldig bekymret over at dette nå kan spre seg sørover i landet, sier Skauerud.

Ebolaviruset smitter via kroppsvæsker, og har en dødelighet på omtrent 60–70 prosent. Så langt er over 1600 personer bekreftet omkommet som følge av ebolasmitte i Kongo i 2019, ifølge Verdens Helseorganisasjon.

– De som var i kontakt med pastoren på bussen har også vært i kontakt med andre, både underveis på reisen og i etterkant. Myndighetene har ikke kontroll på hvor alle disse er. Situasjonen er en tikkende bombe, forteller Skauerud.

Vibeke Skauerud er landdirektør for Kongo i Kirkens Nødhjelp. For tiden jobber hun i Bukavu i den sørlige delen av Kongo med ebolaforebygging og informasjonsarbeid.
Les også

I DR Kongo pågår fire humanitære kriser på én gang. – Dette er uten sidestykke

– Mange konspirasjonsteorier

For omtrent et år siden ble de første tilfellene av ebolautbruddet kjent i flere avsidesliggende landsbyer i de nordlige delene av Kongo, men det er først nå sykdommen er blitt observert i provinshovedstaden Goma.

Både Leger uten grenser og andre humanitære organisasjoner har jobbet med smitteforebygging i Goma de siste månedene. Byen har omtrent en million innbyggere, og det er ventet at smitten vil kunne spre seg raskt i byen.

Med unntak av den omkomne pastoren er det ikke meldt om nye smittetilfeller i Goma. Myndighetene har likevel erklært at de ikke lenger har kontroll over smittesituasjonen, og situasjonen ble 17. juli erklært som en internasjonal folkehelsekrise av Verdens helseorganisasjon.

Vibeke Skauerud fra Kirkens Nødhjelp holdt i juli en appell for 700 baptistpastorer i Goma. Budskapet var at det er viktig at kirkene nå mobiliserer i arbeidet med å forebygge ebola.

Foreløpig er det ikke rapportert om smittetilfeller i de sørlige provinsene i Kongo. Skauerud forteller at myndigheten nå trapper opp forebyggingen, men at informasjonsarbeidet er vanskelig.

– Myndighetene prøver å informere så godt de kan slik at man unngår panikk og at folk blir redde. Det er mange konspirasjonsteorier knyttet til ebola, og mye tvil. Noen tror ikke sykdommen finnes, og at det er et middel Vesten bruker for å utrydde den kongolesiske befolkningen, sier Skauerud.

Les også

Vrangforestillingene om ebola smitter, og konspirasjonsteorier spres | Maren Sæbø

– Folk er redde

Kirkens Nødhjelp jobber nå aktivt med å informere kirker og pastorer, slik at flere kan få informasjon om sykdommen og om viktige forebyggingstiltak.

– At det var en pastor som kom med smitten til Goma har vært en vekker for dem som jobber i kirkene her. Vi jobber nå med å få pastorene til å gi informasjon om sykdommen i etterkant av søndagsgudstjenestene. Det er viktig at informasjonen kommer fra personer som folk her har tillit til, sier Skauerud.

Det er rapportert at en av personene som har vært i kontakt med den omkomne pastoren, nå er i Minova. Skauerud forteller at Kirkens Nødhjelp nylig ble bedt av UNICEF om å sette opp ekstra håndvaskestasjoner på vei inn og ut av Minova-området i et forsøk på å forebygge spredningen.

Håndvask og minimal kontakt mellom syke og friske er blant de viktigste tiltakene for å hindre videre smitte.

– Jeg merker på staben min at folk er usikre, og rett og slett litt redde. De nasjonalt ansatte har livene sine her, mens vi som er internasjonale hjelpearbeidere lett kan reise herfra.