Verden

Valg i Ukraina: Utradisjonell president med kontroversiell valgkamp

Roman Hryshchuk (29) møter velgere i Kiev 6. juli. Han er komiker, akkurat som den nyvalgte presidenten Volodymyr Zelenskyj.
For å bli kandidat for Folkets tjener, måtte Roman Hryshchuk (29) søke på internett.

Parlamentsvalget søndag vil vise om presidenten har støtte for sin politikk.

  • Helene Skjeggestad
    Helene Skjeggestad
    Journalist

Det første Roman Hryshchuk (29) gjorde da han bestemte seg for å gå inn i politikken, var å Google seg selv sammen med vennene sine.

– Googlesøket vil aldri være så fint og rent som det er nå. Jeg har absolutt noe å tape, sier Hryshchuk til nyhetsbyrået Reuters.

For nå venter trolig en politisk karriere for den 29 år gamle komikeren. Han er én av kandidatene til søndagens parlamentsvalg i Ukraina.

Veien til å bli kandidat, har vært mildt sagt utradisjonell. Det skyldes i hovedsak landets nyvalgte president Volodymyr Zelenskyj (41), som også er komiker.

Les også

Før lo de av ham. Nå er han blitt landets mektigste person.

Det er flere likheter mellom Roman Hryshchuk (29) og president Volodymyr Zelenskyj (41): De er begge unge, komikere og ønsker et nytt Ukraina.

Ny metode

Hryshchuk stiller nemlig til valg for president Zelenskyjs parti Folkets tjener.

Zelenskyj er komiker og TV-kjendis kjent fra en serie der han spilte president. Fiksjon ble virkelighet da Zelenskyj vant presidentvalget i april helt uten politisk erfaring.

41-åringen har som mål å «knuse systemet». Samtidig er det begrenset hva han fått til uten å ha parlamentet med seg. Det er noen av grunnene til at han startet presidentkarrieren med å oppløse nasjonalforsamlingen og utlyse nyvalg.

Derfor handler det nå om å skaffe partiet Folkets tjener så mange representanter som overhodet mulig. For å få til dette bruker han en ny metode:

1. De som ønsker å bli politiker for partiet, søker om å bli kandidat på internett. Hryshchuk var én av 3500 som søkte. Hovedkrav: Ingen politisk erfaring.

2. Deretter må kandidatene gå på «audition» der de blir spurt om bakgrunn og motivasjon. Blir kandidatene godkjent, blir de deretter sluset inn i valgkampapparatet.

Volodymyr Zelenskyj vant presidentvalget i april. Noe av det første han gjorde, var å oppløse nasjonalforsamlingen og utlyse nyvalg.

– Ønsker et generasjonsskifte

– Slik jeg ser det, handler denne strategien om å symbolisere et generasjonsskifte, sier Tor Bukkvoll, seniorforsker og Ukraina-ekspert ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Et flertall i den ukrainske befolkningen ønsker et eliteskifte. Det er også årsaken til at Zelenskyj gjorde det godt i presidentvalget og fremdeles er populær, forklarer Bukkvoll, og legger til:

– Det er selvfølgelig en grad av populisme i denne metoden. På den andre siden har ikke den ukrainske nasjonalforsamlingen akkurat vært en imponerende lovgivende forsamling, og man kan forstå behovet for å gå fremover på en annen måte.

– Men det er ikke mulig for noe land å starte helt på nytt uten noen fra det gamle systemet. Det er også trolig at Zelenskyjs parti vil inngå i en koalisjon etter valget.

Volodymyr Zelenskyj har ikke fått gjort så mye siden han ble valgt, men han har besøkt byen Prypat tre kilometer fra Tsjernobyl-anlegget.

Ny strategi mot øst

Samtidig med at landet forbereder seg på nok et valg, er det fremdeles krig øst i Ukraina.

Ifølge den siste rapporten fra OHCHR, FNs kommissær for menneskerettigheter, er de menneskelige kostnadene enorme:

  • 12.800–13.000 mennesker er drept.
  • Ytterligere 30.000 mennesker er skadet.
  • 1,3 millioner mennesker er drevet på flukt.
Den nyvalgte presidenten har varslet en annen taktikk for å fremgang i forhandlingene om Øst-Ukraina.

Selv om det forut for dette parlamentsvalget er størst spenning knyttet til om presidenten får flertall eller ikke, er det to tema som går igjen i ukrainsk politikk: Kampen mot korrupsjon og kampen for å få tilbake kontrollen på Donbass-regionen – og på sikt – Krim-halvøya.

– Zelenskyj har ikke fått til så mye foreløpig, men han har vist en annen tilnærming mot situasjonen øst i landet. Der både Ukraina og Russland tidligere har nektet for å ta det første skritt, har den nyvalgte ukrainske presidenten åpnet for å oppfylle noen av Moskvas krav, sier Bukkvoll.

Eksempler på et første skritt kan være å gi amnesti til opprørsledere eller oppheve den økonomiske blokaden.

– Russland har jo dette som uttalte krav, men det er liten tvil om at landets ledere egentlig ønsker en autonom region slik at de har en trojansk hest innad i Ukraina. Dermed kan man få en situasjon der Moskva får noe av det de sier de ønsker, men ikke det de egentlig vil ha. Og da blir det interessant å se hvordan Kreml reagerer på det, avslutter Bukkvoll.

Les mer om

  1. Ukraina
  2. Russland
  3. Politikk