– Bil er nytt angrepsvåpen også for høyreekstreme. Ikke uventet at det drar seg til, mener forsker.
Angrep med bil er en ny metode for høyreekstreme, påpeker forsker Jacob Ravndal.
– Høyreekstreme ser ut til å ha blitt inspirert av jihadistenes metoder, sier forsker Jacob Ravndal ved Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo.
Angrep moskégjengere
Natt til mandag like etter midnatt pløyde en varebil inn i en gruppe muslimer nord i London. Ti personer ble skadet. En mann som allerede hadde et illebefinnende da bilen kom, døde. Det er ikke kjent om han døde på grunn av angrepet.
– Hendelsen har alle kjennetegn på et terrorangrep, sier Neil Basu, nasjonal seniorkoordinator for politiets antiterrorgruppe.
– Ropte om å drepe muslimer
Abdulrahman Aidroos var en av dem som holdt gjerningsmannen fast mens de ventet på politiet.
– Han ropte at han ville drepe flere muslimer, fortalte Aidroos på TV-kanalen BBC.
Angrepet nær Finsbury Park-moskeen under muslimenes hellige fastemåned ramadan kommer i kjølvannet av flere store islamistiske terrorangrep i England. Nå bekymrer mange seg for at også terrorisme med høyreekstreme motiver skal ta seg opp.
Høyreekstrem vold har vært på nedtur
Jacob Ravndal påpeker at høyreekstrem vold de siste 20–30 årene har hatt en nedadgående trend. I 2014 var det for eksempel ingen høyreekstremt motiverte angrep i Europa med dødelig utfall.
– Men det er en diskusjon om at det vil komme en ny økning i kjølvannet av økende innvandring, og som et svar på jihadistiske angrep, sier Ravndal.
– Ikke uventet at det drar seg til
Tall som Senter for ekstremismeforskning har samlet inn for 2016, kan være et tegn på at dette skjer. I 2016 var det syv høyreekstreme angrep med dødsfall i Europa – tre av dem i England. Selv om tallene er lave, mener Ravndal økningen kan beskrives som markant.
– Med tanke på hvor mye islamistisk terror som er begått, har det høyreekstreme voldsnivået vært overraskende lavt. Det er ikke så uventet at det drar seg til, sier han.
Ifølge nyhetsbyrået Associated Press sier en kilde hos britiske myndigheter at hatkriminalitet mot muslimer er femdoblet etter de islamistiske terrorangrepene den siste tiden.
Tre britiske dødsfall
De dødbringende høyreekstreme angrepene i England i fjor var disse:
- Drapet på Labour-politikeren Jo Cox i West Yorkshire en uke før Brexit-avstemningen.
- Angrepet på en gravid muslimsk kvinne ved et supermarked i Milton Keynes begått av en 37-åring. Kvinnen mistet babyen.
- En gjeng 15-16-åringer angrep to polakker i Essex. En av de angrepne døde senere av skadene.
Hver fjerde ekstremist høyreorientert?
Samtidig kan tall fra britiske myndigheters arbeid mot radikalisering og terror tyde på mer høyreekstremisme i landet. Programmet Prevent registrerer personer som står i faresonen. De fleste av disse er muslimer, men i fjor var en fjerdedel av dem høyreekstreme – opp ti prosentpoeng fra året før.
Da tallene ble lagt frem i vinter, sa prosjektleder David Anderson at høyreekstreme i «økende grad næret seg av spenningen» fra islamistisk terror i planleggingen av sine egne angrep, ifølge Evening Standard.
- Rekrutteringsdrivhus for ekstremister: Storbritannia er «nervesenteret» for jihadistiske terrorister i hele Europa
Forsøk på bilangrep i Malmö
Ravndal mener metoden ved angrepet natt til mandag i London er interessant. Angrep med bil som våpen har det siste året ved flere anledninger vært benyttet av islamistiske terrorister.
– For en uke siden forsøkte en nynazist å kjøre bil inn i demonstrerende innvandrere i Malmö, men mislyktes da han kolliderte i et tre. Det er påfallende at det nå skjer i et nytt angrep med bil rettet mot muslimer så kort tid etter, sier Ravndal, som tror høyreekstreme kan ha blitt påvirket av den islamistiske terrorens metoder.
– Det er nærliggende å tenke at det ligger et hevnmotiv her, sier han.
– Sjelden organiserte angrep
Ravndal påpeker at høyreekstrem terrorisme og vold er et forholdsvis marginalt fenomen.
– Et fullblods terrorangrep begått av organiserte grupper er sjeldent. Angrepene begås gjerne av mindre autonome grupper som NSU i Tyskland eller ensomme angripere hvor det dessuten er psykiatri inne bildet, sier Ravndal.
NSU, som han henviser til, var en håndfull personer som ble pågrepet i 2011. De hadde drept minst ni innvandrere og én politibetjent i Tyskland i løpet av de første årene på 2000-tallet.
Slik er de høyreekstreme angrepene
Generelt skiller den høyreekstreme terrortrusselen seg klart fra den islamistiske, fremholder Jacob Ravndal. Han har gjennomgått over 500 tilfeller av høyreekstrem terrorisme og vold i Europa i tidsrommet 1990 til 2016. Noen av nøkkelfunnene er:
- Løst organiserte gjenger og ensomme angripere står bak en stor andel av angrep med dødsfall og skader.
- To grupper utpeker seg om mål: Innvandrere og venstreorienterte. Deretter følger muslimer, myndighetspersoner og homofile. Angrep mot muslimer ser ut til å være økende.
- Metoder: Det vanligste våpenet er kniv. Deretter følger slag og spark, eksplosiver og skytevåpen. Angrepet 22. juli 2011 i Norge er foreløpig det eneste eksempelet på komplekse angrep med både skytevåpen og eksplosiver.