De følger krigen fra Norge. Når telefonen ringer, frykter de at enda et familiemedlem er drept.

Hun hadde aldri sett ektemannen gråte før. Nå følger de krigen i hjemlandet fra stuen i Lillestrøm. Det visker vekk alt som ellers er normalt.

I løpet av 20 års samliv hadde Mehriban Alasgarov aldri sett mannen gråte. Inntil telefonen som kom 11. oktober. Da klarte han ikke holde tårene tilbake. Ei heller å snakke.

Sjokket var for stort. Leiligheten til fetteren var blitt truffet av en missil. Han ble slengt inn i et hav at treplanker og møbler. Sammen med kona og deres 28 år gamle sønn.

Alle ble begravd under betongen som var familiens hjem i flere tiår. Fra ruinene ringte fetteren til broren:

– Hjelp meg, sa han halvkvalt i telefonen.

Rundt ham lakk gassen fra den forfalne bygningen.