Verden

Norge har ikke levert statsklage på 34 år. Nå ber landets dommere og jurister Regjeringen om å vurdere det.

En samlet juriststand ber nå Regjeringen vurdere statsklage mot Tyrkia.

PROTEST: Statsansatte protesterer mot korrupsjon i Erdogan-regjeringen i Ankara i 2013. Korrupsjonsanklagene mot presidenten førte til slutt til et massivt press fra regjeringen mot media og rettsvesen. Burhan Ozbilici

  • Christina Pletten

Det foregår en systematisk forfølgelse av dommere i Tyrkia. Det skriver norske jurister og dommere i et brev til utenriksminister Børge Brende.

En samlet norsk juriststand advarte onsdag om at det tyrkiske rettsvesenet er i dyp krise. I brevet ber de den norske Regjeringenvurdere å levere en statsklage mot Tyrkia til Den europeiske menneskerettsdomstol.

Brevet er undertegnet av Dommerforeningen, Juristforbundet, Den norske advokatforening, og den norske avdelingen av Den internasjonale juristkommisjon.

— Vi mener det er nødvendig med sterke virkemidler nå fordi rettssikkerheten i Tyrkia er truet. Et uavhengig rettsvesen er en grunnleggende premiss for et fungerende demokrati, sier lederen for Den norske dommerforening Ingjerd Thune.

— Det er svært uvanlig at dommere blir satt i fengsel for sine avgjørelser i retten, slik det har skjedd i Tyrkia nylig, sier Thune.

Bekymret Brende

Utenriksminister Børge Brende er bekymret for utviklingen i Tyrkia når det gjelder domstolenes uavhengighet. Det skriver han i en epost til Aftenposten.

— Vi mottok brevet fra Dommerforeningen og Juristforbundet i dag, og vil gå nøye gjennom de innspillene og forslaget som reises, skriver Brende.

— Dette kommer i tillegg til utfordringer knyttet til presse- og ytringsfrihet.

Utenriksministeren påpeker at UD jevnlig drøfter viktige menneskerettighetsspørsmål med Tyrkia.

— Vi gjorde det senest i mine samtaler i Ankara i januar med president og utenriksminister. Vi vil igjen ta opp dette i vår dialog med Tyrkia.

Tyrkia er "på vei mot et mørkt sted," sier observatøren til Human Rights Watch. Her er fire faretegn:

Les også

Dette er tegnene på at Tyrkia går mot diktatur

Systematisk forfølgelse

Tyrkia har fått kritikk fra mange hold for sin politisering av rettsvesenet de siste par årene. President Erdogans regjering beskyldes for å ha strammet et jerngrep rundt dommerstanden, blant annet ved å fjerne uavhengige dommere og erstatte dem med mer regimevennlige tjenestemenn. Både EU og USA har uttrykt bekymring for situasjonen i det tyrkiske rettsvesenet i sine landrapporter.

— Der legges sterkt press på dommere med en gang det står politiske interesser på spill, skriver Gerhard Reissner, tidligere leder i Den europeiske dommerforeningen, i en e-post til Aftenposten.

— Presset utøves gjennom det tyrkiske høyesterettsrådet, som er sterkt påvirket av regjeringen og som har makt til å påvirke alle aspekter av dommernes karriere, skriver Reissner.

Bülent Kenes er tiltalt i 25 forskjellige rettsaker. Da skjønte han at han ikke lenger kunne være redaktør i avisen sin:

Les også

En kritisk twittermelding er nok til å havne i fengsel i Tyrkia

Erdogan slo tilbake

Reissner har vært observatør under rettsaken mot de to dommerne Metin Özcelik og Mustafa Baser. Saken mot Özcelik og Baser er direkte knyttet til presidenten personlig.

Det begynte med at det ble rettet omfattende korrupsjonsanklager mot Erdogan, hans familie og flere andre partimedlemmer i 2013. Regjeringen svarte med å slå hardt tilbake mot medier, politi og rettsvesen. Det førte blant annet til arrestasjoner av journalister og politi som hadde arbeidet med korrupsjonssaken. Erdogan gjennomførte også en omfattende restrukturering av rettsvesenet. Da Özcelik og Baser beordret en redaktør og flere politifolk løslatt i en av disse sakene, ble de selv pågrepet og fengslet.

Aftenpostens korrespondent ble nektet arbeidstillatelse i Tyrkia. Her forteller hun hva som skjedde:

Les også

Kan jeg bli fengslet for å skrive denne setningen? Tanken hadde aldri slått meg. Før jeg flyttet til Tyrkia.

Sjeldent redskap

En statsklage er ingen hverdagslig hendelse, men et sjeldent sterkt signal. Norge har levert tre statsklager til Den europeiske menneskerettsdomstolen; de første to mot militærdiktaturet i Hellas i henholdsvis 1967 og 1970, og den siste mot nettopp Tyrkia, for 34 år siden, i 1982.

— En statsklage betyr at en medlemsstat stevner en annen inn for menneskerettsdomstolen etter artikkel 33 i konvensjonen, fordi den enkelte stat ikke beskytter menneskerettighetene i sitt land på en tilfredsstillende måte, sier Thune.

Dersom Regjeringen går med på å levere en slik klage, kan Norge måtte føre en sak mot Tyrkia for retten i Strasbourg.

Journalist ble fengslet og deretter utvist:

  1. Les også

    Dansk journalist kastet ut av Tyrkia

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Flere knuter på tråden

  2. VERDEN

    Kontroversielt polsk lovforslag fikk flertall. Børge Brende ber Polen snu.

  3. VERDEN

    Reagerer sterkt på utviklingen i Polen. – En prosess man aldri har sett i et EU-land

  4. VERDEN

    Tyrkia stenger 16 TV-stasjoner og 45 aviser

  5. VERDEN

    Trump gratulerer Erdogan med valgseier

  6. VERDEN

    Omstridt lov godkjent i Polens overhus