Sprengladninger kan ha blitt plantet for lenge siden. Russiske militærskip var i området i juni.

Det kan ta uker før man kan ta seg ned til de sprengte gassrørledningene i Østersjøen.

– Det er ikke en ulykke, det var planlagt, og det er snakk om veldig store sprengninger, sa den danske forsvarsministeren Morten Bødskov onsdag morgen.

Da hadde han møtt Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. Sverige hadde nettopp sluppet bilder som viser at gassen som bobler opp i havet har en omkrets på hele 950 meter.

Gassen strømmer ut. Det er såpass mye at det kan ta en uke eller to før det er rolig nok til at man kan ta seg 80 meter ned til gassrørledningene.

På spørsmål fra dansk TV 2 om man noen gang vil få svar om hvem som står bak, svarer Bødskov slik:

– Det vet jeg ikke, men vi gjør alt vi kan.

Flere analytikere og forskere peker på Russland som en naturlig mistenkt.

– Bortsett fra Russland kan ingen egentlig ha noen interesse i å gjøre det, sier sikkerhetsekspert Johannes Peters ved universitetet i Kiel til tyske Der Spiegel onsdag.

Russland selv hevder at Nato står bak, og omtaler det som «internasjonal terrorisme».

Kan ha vært plantet tidligere

Tirsdag kveld sa orlogskaptein ved Sjøkrigsskolen, Tor Ivar Strømmen, til Aftenposten at det i hovedsak er tre måter å sprenge en gassledning under vann på.

• Man kan dykke ned og plassere eksplosiver.
• Enda bedre er det å dykke ned i en miniubåt. Da kan man også frakte med enda mer eksplosiver.
• Eller man kan plassere ut eksplosivene på forhånd, enten med dykkere eller miniubåter.

Strømmen tror det siste har skjedd i Østersjøen. Russerne har krenket dansk farvann og vært i området før.

– Kunne vært gjort fra hvilken som helst fiskebåt

Det svenske sikkerhetspolitiet Säpo skal ta over etterforskningen av mulig sabotasje på gassrørledningene.

– Sikkerhetspolitiet overtar etterforskningen fordi det kan dreie seg om en alvorlig forbrytelse som i det minste delvis kan være rettet mot svenske interesser. Det kan heller ikke utelukkes at en fremmed makt står bak, skriver Säpo i en pressemelding onsdag ettermiddag.

Den svenske forskeren Hans Liwång sier til Dagens Nyheter at det finnes flere potensielle gjerningsmenn.

– Utstyrsmessig er det mange land, organisasjoner og bedrifter, både militære og ikke-militære, som har kompetanse til teknisk sett å kunne gjøre noe slikt.

Han sier til den svenske avisen at det ikke trengs store skip for å gjennomføre en slik sabotasjeaksjon.

– Det er mange måter du kan gjøre dette på, selv med ikke-militært utstyr og uten at noen hever et øyenbryn fordi du er ute og reiser. Det kunne vært gjort fra hvilken som helst fiskebåt.

To skip utenfor Bornholm i juni

På sosiale medier deles nå teorier om sannsynlige for å sprenge en gassrørledning under vann.

Gjennom Ukraina-krigen har Twitter-brukeren H. I. Sutton levert analyser av krigen som foregår til sjøs. Det siste døgnet har han rettet blikket mot Østersjøen, og besvart henvendelser fra folk som peker på Russland.

Også Sutton peker på de samme punktene som Strømmen. Samtidig har han satellittbilder som viser at russiske skip opererer i Østersjøen.

I juni publiserte Sutton følgende bilde på Twitter, som viste to russiske marinefartøy i dansk farvann for Bornholm – der gassrørledningene går.

Danske myndigheter bekreftet 17. juni at et russisk marineskip hadde krenket territorialfarvann to ganger utenfor Bornholm, nærmere bestemt nord for Christiansø.

Med andre ord har russerne vært i det aktuelle området med militærfartøy tidligere i sommer.

Hva skipene gjorde der er ikke kjent.

Natt til onsdag kom et nytt satellittbilde. Det viser at militære fartøy opererer i Østersjøen. På tidspunktet bildet ble tatt, var det i nærheten av havnen Baltijsk i Kaliningrad. Både St. Petersburg og Kaliningrad ligger ved Østersjøen.

Det russiskeide seilskipet Sedov ligger utenfor Bornholm akkurat nå, ifølge nettsiden MarineTraffic. Data derfra kan være upresise, men ifølge nettstedet har det svært gamle skipet ligget der siden 21. september.

Aftenposten har forsøkt å få Petroleumstilsynet til å forklare hvordan man kan ettergå hull i en gassrørledning for å finne ut hva som har skjedd.

Tilsynet sier de ikke har til til å besvare dette nå.