Verden

Fem grunner til at den blodige Syria-krigen varer så lenge

– Jeg ville ikke anbefale noen å sette store penger på en snarlig løsning på Syria-krisen, sier Kjetil Selvik ved Christian Michelsens Institutt.

Innbyggere i den syriske storbyen Aleppo sitter i en sofa på restene av det som var en balkong i al-Shaar-nabolaget. Foto: Abdalrhman Ismail, Reuters/NTB Scanpix

  • Silje Rønning Kampesæter

I Syria er halve befolkningen på flukt. Fire millioner har forlatt landet og over hundre tusen er kommet til Europa. I landet som er på alles lepper, er det lite som tyder på lys i enden av tunnelen.

Her er fem grunner til at borgerkrigen varer og varer.

1. Ingen vinner

Det startet som fredelige protester mot president Bashar al-Assad i mars 2011 – samtidig som opprørene i flere arabiske naboland ble kalt «Den arabiske våren». Protestene ble brutalt slått ned, og snart var landet i en borgerkrigslignende tilstand.

De fleste anslagene over drepte hittil, varierer mellom 200.000 og 300.000. I årene etter har krigslykken gått litt opp og ned, men ingen av partene har imidlertid hatt stor nok fremgang på slagmarken til at det ser ut som om en slutt på krigen er nært forestående.

  • Lurer du på hvordan foreldre kan ta med barna sine på den farlig flukten over Middelhavet? Les også: Hver dag drepes 12 barn i Syria.

2. Den islamske staten kompliserte det ytterligere

Opprørerne mot Assad besto allerede av svært mange og svært forskjellige grupper med til dels motstridende holdninger da Den islamske staten (IS) begynte å gjøre seg gjeldende i 2013. Utover 2014 tok bevegelsen kontroll over store deler av Irak og Syria. Den syriske byen Raqqa er erklært som hovedstaden i bevegelsens selverklærte stat. IS' fremrykning skapte en tofrontskrig for både det syriske regimet og opprørerne.

Syriske Raghad ville dokumentere hverdagslivet i Raqqa etter at Den islamske stat tok over makten.

Samtidig førte IS' brutalitet søkelyset i vestlige land bort fra Assad-regimet og USA og arabiske land har gjennomført en massiv kampanje med luftangrep mot IS.

Etter et drøyt år har amerikanerne pr. 1. september gjennomført 2346 luftangrep mot IS i Syria og de allierte araberne 119. Krigen mot IS i Syria og Irak koster ca. 10 millioner dollar i døgnet, ifølge det amerikanske forsvarsdepartementet.

USA og allierte arabiske land bombet Kobani i Syria i fire måneder før kurdiske styrker tok den tilbake fra Den islamske staten. Foto: KAI PFAFFENBACH, Reuters/NTB Scanpix

Et medlem av IS-moralpolitiet står vakt ved et marked i bevegelsens erklærte hovedstad Raqqa. Foto: Fra miltant nettside via AP

3. Nytteløse forhandlinger

Syria er blitt styrt av Assad-familiens autoritære regime i over 40 år, først av Hafez al-Assad som tok makten gjennom et militærkupp i 1970, og så av Bashar al-Assad siden 2000. Før krigen hadde ikke regimet møtt vesentlig motstand på mange tiår.

Fortsatt er regimet godt beskyttet i FNs sikkerhetsråd. Både Russland og Kina har flere ganger blokkert forslag til resolusjoner knyttet til den fire år lange konflikten i Syria. Forhandlinger har vært forsøkt holdt i Sveits, men har ikke ført noen vei. Opprørerne har satt som forutsetning at Assad må gå av.

Syrias utenriksminister Walid al-Moallem (t.v.) i samtale med en algirer under fredssamtaler i Montreux i januar 2014. Foto: Anja Niedringhaus, AP/NTB Scanpix

– En politisk prosess er vanskelig fordi president Bashar Al-Assad har få incentiver for å gå ned en slik vei, sier Syria-ekspert Kjetil Selvik ved Christian Michelsens Institutt.

Han påpeker at Assad har gjort seg uunnværlig for en forhandlet løsning.

– Ingen politisk prosess kan settes i gang uten at presidenten gir klarsignal, sier han og viser til at Russlands støtte er avgjørende for regimet og intet tyder på at landet øver press på Assad for å få ham til å tre til side.

Russerne er redde for å sette i gang en prosess som destabiliserer situasjonen ytterligere. Spørsmålet blir om man kan ofre Assad og likevel få en ordning som sikrer Russlands interesser i regionen, sier han.

4. Forvirrende opposisjonsgrupper

Selvik sier at tanken har vært at Assad kan presses inn i forhandlinger gjennom militær støtte til opprørerne, men viser til at USA har vist motvilje til å gå langt i denne retningen. De frykter konsekvensene av regimefall i hovedstaden Damaskus for Israels sikkerhet og stabiliteten i regionen. For selv om Israel formelt sett fortsatt er i krig med Syria og en motstander av Assad-regimet, er alternativet med at IS eller andre religiøse ekstremistgrupper styrkes, verre.

Soldater fra den frie syriske hær i kamp mot regjeringsstyrker sør i Syria. Foto: Stringer/Reuters/NTB Scanpix

Krigere fra Al-Qaida-tilknyttede Jabhat al-Nusra. Foto: AMMAR ABDULLAH, Reuters/NTB Scanpix

For å støtte opposisjonelle grupper er ikke lett i et land som Syria. Grupperingene er uoversiktlige og fragmenterte, men kan grovt deles inn i moderate opposisjonelle og religiøse ekstremister. Problemet er at disse stadig inngår avtaler og organiserer seg på tvers av de tradisjonelle linjene.

– Til slutt håper de [Assad og hans støttespillere] at opprørerne blir så fraksjonerte og utmattede slik at deres støttespillere vender seg til regimet for å hjelpe dem i deres kamp mot ekstremistgruppene, skriver Hassan Hassan, stipendiat ved Midtøsten og Nord-Afrika-programmet ved den britiske tenketanken Chatham House.

– Regionale aktører som Saudi-Arabia og Tyrkia ønsker å gi sterkere militærhjelp enn USA, minner Selvik om.

5. Eksterne aktører holder liv i partene

Syrere samles for å protestere mot Russlands bruk av veto mot en resolusjon om Syria i FNs sikkerhetsråd, onsdag 8. februar i 2012. Foto: AP Photo / Osama Faisal

– Det som oppleves som tryggest for alle aktørene i Syria-krigen er å passe på at de ikke taper militært. Derfor har pessimistene best odds i analysene. Jeg ville ikke anbefale noen å sette store penger på en snarlig løsning, sier Kjetil Selvik.Han sier at eksterne aktører er «kjempeviktige» for å holde konflikten i gang.

– Støtten fra disse er helt avgjørende for at partene holder ut, sier han.

Mens Assad-regimet særlig lener seg på Russlandog Iran, støttes flere opprørsgrupper av USAog allierte vestlige og arabiske land. I tillegg bidrar grupper som Den islamske staten og Al-Qaida-militsen Jabhat al-Nusra, til å komplisere bildet ytterligere.

– Kunne man enklere ha gjort noe før?

– Tidligere var ikke jihadistbevegelsene så sterke. Hadde vestlige og arabiske land gått inn militært, ville det likevel blitt oppfattet som svært fiendtlige handlinger fra Iran og Russlands side. Hvordan de ville ha reagert, vet vi ikke.

Kilder: Chatham House, Business Insider & The Washington Post.

  1. Les også

    FNs sikkerhetsråd bak fredsplan for Syria

  2. Les også

    Hizbollah angriper Nusrafronten ved Syrias grense

  3. Les også

    Tyrkias kamp mot kurdere svekker krigen mot IS

Les mer om

  1. Syria

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Storoffensiv mot IS på tre fronter

  2. VERDEN

    Eksperter tror Assad har lagt en ny slagplan etter Aleppo-seieren

  3. VERDEN

    Etter syv år med krig i Syria, øyner syrerne nå fred: – Vi ser at konflikten nærmer seg slutten

  4. VERDEN

    Alle sier hovedmålet er å knuse IS. Men jakten på land, olje og gass er i full gang.

  5. VERDEN

    Har Putin rett i at krigen i Syria snart er over?

  6. VERDEN

    Putin: - Enighet om våpenhvile i Syria