Verden

Solberg skremt av klimatall. FN-sjefen frykter mislykket klimatoppmøte.

Denne uken kom nyheten om at vi ligger an til en oppvarming på 2,7 grader fra førindustrielt nivå. Det er langt over 1,5-gradersmålet forskerne mener vi må nå.

Statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (bak) går til fots fra hotellet til FN.
  • NTB-Snorre Schjønberg

– Det blir jeg skremt av. Jeg mener det er utrolig viktig at vi får flere av de store landene til å forplikte seg mer. Da holder det ikke bare å subsidiere, da må man begynne å skattlegge fossilt brennstoff i hele verden, sier Solberg.

Sammen med utenriksministeren er hun i New York for FN-møter. Statsministeren sier hun fikk reaksjoner da hun i FN kunngjorde at Norge vil skattlegge ett tonn utslipp med 2000 kroner.

– Da var det nok noen som gispet litt, sier Solberg.

Solberg sier at det er en skarpere tone om klima i FN nå enn det har vært tidligere. FN-sjefen sier rett ut at det er fare for at høstens klimatoppmøte blir mislykket.

– Hvis ikke flere store land melder sterkere forpliktelser på egen hånd, og det ikke kommer mer finansiering, tror jeg den utfordringen kan være til stede, sier Solberg.

Advarsel fra FN-sjefen

FNs generalsekretær António Guterres under sitt uformelle møte med Storbritannias statsminister Boris Johnson.

– Det er en stor risiko for at klimatoppmøtet blir mislykket, sier FN-sjef Guterres.

Solberg sier at de mindre landene opplever at løftene fra Parisavtalen ikke blir holdt og sier de har rett i det.

– Det er ikke blitt levert på de løftene som lovet. Noe av det skyldes at USA trakk seg ut, og pandemien har tømt de mindre landene for egne ressurser. Det er en betydelig skarpere tone nå, sier Solberg.

– Kjenner du på det selv, har Norge levert godt nok?

– Vi har levert mye på klimafinansiering, og det er viktig å få frem at de ikke spør om fornybarsatsing, men en satsing på å gjøre samfunnene mer robuste, sørge for jobbskaping og endring. Det er blant tingene vi har prioritert, sier Solberg.

Hun kan naturlig nok ikke legge mer penger på bordet nå, som avtroppende statsminister.

– Jeg kan ikke inngå forpliktelser for Norge etter valget. Vi har sagt fra før at vi vil ha et fornybarfond, det har vi gjentatt internasjonalt nå. Men utover det kan vi ikke komme her og love noe, sier Solberg.

Tre krav

Guterres viser til at det er behov for et kutt på 45 prosent i utslippene, men at til tross for forpliktelsene fra verdens land, vil vi ligge an til å få en økning på 16 prosent fra 2010-nivået.

– Dette betyr at hvis vi ikke kollektivt endrer kurs, er det en stor risiko for at klimatoppmøtet blir mislykket, sier Guterres.

Guterres sier at verden må levere på tre fronter:

  • For det første må verdenslederne sørge for at vi kommer nærmere 1,5-gradersmålet.
  • For det andre må det opprettes et fond på 100 milliarder dollar i året for klimaendringer i utviklingsland.
  • For det tredje må finansieringen av tiltak for klimatilpasning oppskaleres til minst 50 prosent av den totale offentlige klimafinansieringen.

– Gode nyheter i vente

Det er ventet at USAs president Joe Biden under FN-uken vil komme med det en kilde kaller «gode nyheter» om opprettelsen av et fond på 100 milliarder dollar i året, slik FN-sjefen etterspør.

– Vi har hørt fra USAs representanter at det er gode nyheter på vei. Vi har ikke detaljene klare, men forhåpentlig vil det gi klarhet i hvordan USA vil støtte opprettelsen av fondet, sier en FN-kilde.

Guterres sier at verdens rikeste land må gå foran, men at også utviklingsland må bli med på overgangen til en grønn fremtid.

– Jeg opplever at Tyskland og Frankrike har kommet med sterke forpliktelser, og det blir spennende å se Bidens tale. Men fra de andre landene er det litt stille og ikke så mye som meldes. Det er et behov for at flere av de store landene melder seg på, sier Solberg.

Ut mot kull

FN-sjefen viser også til energiproduksjonen og sier at hvis alle de planlagte kullkraftverkene i verden blir noe av, vil vi være langt over det opprinnelige togradersmålet.

– Parisavtalen vil da gå opp i røyk. OECD-landene må slutte med kull innen 2030. Utviklingslandene må følge etter innen 2040, sier han.

Guterres hadde mandag et uformelt møte med Boris Johnson. Britenes statsminister sier at gapet mellom hva de industrialiserte landene har lovet og hva de leverer fortsatt er stort.

Statsminister Boris Johnson sier det er frustrerende å se at verden ikke tar større klimagrep.

– Alle nikker og sier de er enige i at noe må gjøres. Jeg må innrømme at jeg blir mer og mer frustrert over at dette «noe» dere forplikter dere til, ikke er i nærheten av å være nok, sier Johnson.

– Kull-land kan bli isolert

Også Johnson slutter seg til kravet om stans i bruk av kull som energikilde. Han sier land som ikke slutter med kull kan bli isolert.

– Hvis du sier at livene til barn ikke er verdt bryet med å redusere kullforbruket, vil de da stemme med deg i forum som FN? Vil de jobbe med deg, låne fra deg eller stå sammen med deg hvis du sier at du ikke bryr deg om at de blir tatt av bølgene?

– Det å kun være en tilskuer er å være medskyldig i deres skjebne, og det er nøyaktig det dere vil være hvis dere ikke tar grep i år, sier Johnson.

Les mer om

  1. FN
  2. Klima og miljø
  3. Klimaendringer