Dette har skjedd i Ukraina-krigen i dag
Forhandlinger i Tyrkia, økende sivile dødstall og nye krav om etterforskning av Russland. Dette skjedde på Ukraina-krigens 15. dag.
Russlands angrepskrig i Ukraina har vart i 15 dager.
Torsdag ble det meldt om totalt 1506 drepte eller skadede sivile så langt. Det var FN-organisasjonen UN Human Rights som meldte dette.
Blant ofrene skal det nå være bekreftet 549 drepte, inkludert 41 barn, 957 skadede, inkludert 52 barn, hovedsakelig forårsaket av bombing og luftangrep, ifølge organisasjonen. Men FN regner med at det reelle tallet er langt høyere.
Dette kartet viser hvordan russiske styrker har rykket frem. Det har ikke vært meldinger om vesentlige endringer fra onsdag, men russiske styrker fortsetter å gjennomføre angrep mot sivile mål.
Disse hendelsene preget nyhetsbildet om krigen torsdag.
1. Direkte forhandlinger i Tyrkia
Torsdag morgen møttes Sergej Lavrov og hans ukrainske motpart, Dmytro Kuleba til forhandlinger om Russlands krigføring i Ukraina.
Det var første gang det har vært forhandlinger mellom de to landene på ministernivå, siden Russlands invasjon av Ukraina startet 24. februar.
I forkant av møtet hadde det vært tre forhandlingsmøter mellom partene i Hviterussland på et lavere nivå, men samtalene har ikke ført frem.
Samtalene mellom utenriksministrene skal ikke ha vart lenge. Etter kort tid var fredsforhandlingene over uten resultater.
De russiske kravene er at Ukraina må legge ned våpnene, formelt godta at Krim-halvøya blir russisk, anerkjenne utbryterregionene Donetsk og Luhansk som uavhengige land og nedfelle nøytralitet i landets grunnlov, ifølge Reuters.
2. Putin i samtaler med Tyskland og Frankrike
Russlands president Vladimir Putin hadde torsdag en telefonsamtale med Frankrikes president og Tysklands forbundskansler, ifølge NRK.
De to europeiske statslederne skal ha krevd en umiddelbar våpenhvile. De tre skal ha blitt enige om å ha kontakt de kommende dagene.
3. Ukraina ber om flyforbudssone etter bombing av barnesykehus
WHO opplyser til Aftenposten at minst 24 medisinske mål er rammet av angrep i krigen. Det siste var et barnesykehus i byen Mariupol onsdag.
Torsdag morgen ble rekkeviddene av angrepet klart. Ukrainske myndigheter opplyste da at tre personer ble drept i angrepet. Ett barn skal være blant de døde. Ifølge myndighetene ble 17 mennesker skadet.
Angrepet på barnesykehuset er fordømt av land over hele verden. USA kaller angrepet «barbarisk».
I etterkant av angrepet kalte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj nok en gang på hjelp fra europeiske ledere, og ba om en flyforbudssone over Ukraina. Dette har så langt blitt avvist av Nato-landene.
4. USA ber om internasjonal etterforskning og plasserer ut missiler
USAs visepresident Kamela Harris sier hun støtter en internasjonal etterforskning av krigsforbrytelser etter Russlands bombing av sivile mål.
Harris skal ha kommet med uttalelsen i en tale sammen med den polske presidenten Andrzej Duda i Warszawa torsdag.
– For oss er det åpenbart at russerne begår krigsforbrytelser i Ukraina, sa Duda, ifølge NTB.
Samme dag ble det kjent at USA plasserer ut amerikanske missilsystemer i Polen. Dette meldte NRK. Polen er et av Ukrainas naboland.
Utplasseringen av missilene skjer som et ledd i å forsvare hver eneste bit av Natos territorium, slik også Nato-leder Jens Stoltenberg ved flere anledninger har uttalt at Nato er beredt til å gjøre.
5. Ordfører sier 1200 er drept i Mariupol – legges i massegraver
Lokale myndigheter sa natt til torsdag at så mange som 1.207 sivile har dødd i den ukrainske havnebyen Mariupol. Tallet er foreløpig, opplyser den ukrainske presidentens kontor.
Tross de ekstreme forholdene i byen, er nyhetsbyrået AP til stede. Byrået sendte i går ut bilder av døde sivile som lå i gatene. Det skal da ha vært for farlig å hente mange av likene.
Antallet døde er nå så høyt at det ikke er mulig å gi alle de drepte en verdig begravelse. Nyhetsbyråets fotograf har også tatt bilder av en 25 meter lang massegrav i sentrum av Mariupol. 47 mennesker skal ha blitt lagt i massegraven onsdag. Det sier lokale myndigheter til Reuters.
6. Bekymret for kjemisk krigføring
Storbritannia er svært bekymret for den potensielle risikoen for at Russland skal bruke kjemiske våpen i Ukraina, sa den britiske utenriksministeren Liz Truss til CNN.
Uttalelsene kom som en respons på de siste dagers beskyldninger fra Russland, om at USA skal ha finansiert utviklingen av våpen for biologisk krigføring i Ukraina.
En talsperson for Russlands forsvarsdepartement, Igor Konasjenkov, gjentok beskyldningene torsdag.
– Amerikanerne utførte dette arbeidet i fullstendig hemmelighet. Akkurat som hvordan de jobber i andre tidligere sovjetstater, opprettet de sine militærbiologiske laboratorier rett langs Russlands grenser, sa han, ifølge The Moscow Times.
USA kaller påstandene latterlige og antyder i stedet at Moskva nå sier dette for å forsvare mulig bruk av kjemisk eller biologisk våpen i konflikten.
