Hva har Kim Kardashian og pave Frans til felles?

ISTANBUL (Aftenposten): Både paven og Kardashian mener at armenerne ble utsatt for et folkemord i Det osmanske riket, dagens Tyrkia, mellom 1915 og 1923. - Unnfallende av Norge å ikke bruke folkemord-begrepet, sier historiker.

Pave Frans og den amerikanske modellen og TV-stjernen Kim Kardashian har begge tatt til orde for å bruke begrepet "folkemord" om hendelsene i Det osmanske riket for 100 år siden. Tyrkiske myndigheter raser etter pavens ordvalg og har kalt hjem sin ambassadør i Vatikanet. Norske myndigheter vil ikke bruke folkemord-begrepet om hendelsene, og sier at fortolkningen bør overlates til historikerne. Historiker Bård Larsen mener at det er bred enighet i fagmiljøet om at det dreier seg om et folkemord.

1. Armenia er et land på størrelse med Hedmark. Hvorfor er verdens øyne plutselig rettet mot den lille eks-sovjetrepublikken?

Frem til Tyrkia ble grunnlagt i 1923 kjempet nasjonalistiske ungtyrkere for en moderne stat etter europeisk modell. Staten skulle være så homogen som mulig, noe som gikk hardt ut over etniske og religiøse minoriteter.

  1. april i år er det 100 år siden rundt 200 fremtredende medlemmer av det kristne armenske samfunnet i Det osmanske riket ble pågrepet. Dette markerte starten på det mange historikere og enkelte land omtaler som folkemordet på armenerne.

2. Under en messe i Peterskirken søndag brukte pave Frans begrepet "folkemord" om det som skjedde fra 1915 til 1923. Hvorfor er det kontroversielt?

Armenia mener at opptil 1,5 millioner mennesker ble drept i denne perioden og at det dreier seg om et folkemord. Tyrkia mener på sin side at mellom 300.000 og 500.000 armenere ble drept, men at det skjedde som en del av krigshandlingene under første verdenskrig og ikke kan kalles folkemord.

De ulike oppfatningene forsurer forholdet mellom Armenia og Tyrkia den dag i dag.

Les også:

Les også

Paven omtaler drapene på armenere som «folkemord»

3. Hvordan reagerte Tyrkia på pavens utspill?

Ankara har for vane å reagere sterkt når ordet "folkemord" dukker opp i samme setning som "Armenia", og gjorde intet unntak søndag.

Vatikanets ambassadør ble kalt inn på teppet og Tyrkias ambassadør til Vatikanet er kalt hjem.

4. Hva i alle dager har Kim Kardashian med dette å gjøre?

Den amerikanske TV-stjernen og modellen har armenske aner og engasjerer seg i kampen for å få flere til å ta i bruk folkemord-begrepet.

I forrige uke tok hun med seg mannen Kanye West, datteren North, søsteren Khloe og to kusiner til Armenias hovedstad Jerevan for å delta i en minnemarkering for ofrene. Kardashian og co. traff også landets statsminister under besøket.

5. Frankrike er blant landene som har anerkjent det armenske folkemordet. Hva er Norges holdning?

Statssekretær Bård Glad Pedersen i Utenriksdepartementet mener at fortolkningen av hendelsene "bør overlates til historikere heller enn politikere".

— Det hersker ingen tvil om at det skjedde omfattende overgrep mot armenere i Det osmanske riket i 1915. Det er en historisk tragedie. Regjeringen, i likhet med foregående regjeringer, har ikke tatt stilling til om hendelsene oppfyller dagens kriterier for å bli klassifisert som folkemord, sier Pedersen.

Historiker Bård Larsen mener regjeringen opptrer unnfallende og at det er faglig riktig å beskrive hendelsene som et folkemord. Det mener også en majoritet av Larsens kolleger, ifølge historikeren.

— Norge frykter at forholdet til Tyrkia vil bli dårlig dersom man anerkjenner folkemordet, sier han.

Heller ikke FN omtaler massedrapene på armenere som folkemord. Via sin talsperson sa FNs generalsekretær Ban Ki-moon mandag at var en «grusom forbrytelse» og at det først og fremst er viktig å få fastslått fakta gjennom en grundig etterforskning for å forhindre at noe lignende skjer igjen.

6. Statsminister Erna Solberg er invitert til hundreårsmarkeringen i Jerevan, men sender heller Norges Russland-ambassadør. Hvorfor?

For å unngå å terge Tyrkia, mener Bård Larsen. Statssekretær Pedersen understreker på sin side at ambassadøren er Norges offisielle sendemann og representerer regjeringen. Han legger til at hovedmålsettingen må være forsoning mellom Tyrkia og Armenia.

— Det er tvilsomt om nye internasjonale uttalelser som knytter hendelsene i 1915 til folkemordbegrepet ville gjøre utsiktene til en slik forsoningsprosess bedre, sier statssekretæren.

Bård Larsen mener det er feil at folkemord-begrepet oppfattes som et forhandlingskort i forsoningsprosessen mellom Tyrkia og Armenia.

— For å få til forsoning betinger det at partene erkjenner de faktiske forhold, slik vi så i Sør-Afrika og Rwanda. Man kan ikke få til reell forsoning på falske premisser. Dessuten var overgrepene mot armenere i Tyrkia mellom 1915 og 1923 et folkemord, uavhengig av forsoningsprosessen.


Korrigering: I den opprinnelige artikkelen ble historiker Bård Larsen feilaktig sitert på at han mener den offisielle norske holdningen er "feig". Larsen står ikke inne for bruken av dette ordet. Han mener Norges holdning i spørsmålet om begrepsbruk er "unnfallende".