Middelhavsperlen som ble spøkelsesby

Kypros’ franske Riviera ble den kalt, strandlinjen som bare ligger en halvtime med bil fra det i dag mer kjente Ayia Napa.

Varosha skal ha vært Liz Taylors favorittsted.
  • Hans Marius Tonstad
    Hans Marius Tonstad
Piggtråd omringer det seks kvadratkilometer store området.
Skilt advarer på det sterkeste mot å gå inn.
De som har tatt seg inn, er gjerne anonyme. Bildet viser et forlatt hus.
Alt av verdi er plyndret og hele infrastrukturen er ødelagt.

Men det var på 70-tallet da verdens filmstjerner ferierte der.

I dag er Varosha mer kjent som spøkelsesbyen.

I snart 40 år har naturen – og enkelte vandaler – herjet med det som var Kypros’ turistperle.

På Google-kartet kan man ikke umiddelbart skjønne at den stiplede linjen rundt Varosha er piggtråden som ble satt opp i 1974 etter militærkuppet og tyrkernes påfølgende invasjon og okkupasjon av en tredjedel av øya.

De som bodde der – hovedsakelig gresk-kyprioter – flyktet da tyrkerne nærmet seg. Planen var å komme tilbake når situasjonen roet seg.

De som flyktet, forteller om et hastverk så stort at gryter ble stående igjen å koke på ovnen.

«Post-apokalyptisk mareritt»

Vaisa Markides' foreldre bodde i Varosha. Siden besøket i 2003 har hun vært besatt av byen.

I 2003 ble det for første gang løftet på restriksjonene i den omringede byen. Kyprioter fra begge sider av grensen kunne få dagspass til å besøke FNs buffersone, bare kalt den grønne sonen.En av dem som tok turen over i 2003, var Vaisa Markides. Familien hennes bodde i Varosha før gjerdet ble satt opp.

— Bildet jeg hadde i hodet på forhånd var som et slags paradis, men det føltes som et post-apokalyptisk mareritt, forteller hun til BBC.

— Naturen har tatt helt over. Små busker finnes over samtlige seks kvadratkilometer. Trær har trengt seg gjennom stuer. Det er en spøkelsesby.

Opplevelsen satte dype spor. Samtidig ble en spire sådd.

— Fra det øyeblikket jeg så stedet, følte jeg en dragning mot å puste liv i det igjen, sier hun.

Grønn by

Markides leder nå et prosjekt som i første omgang handler om å lage en dokumentarfilm om stedet. Men de største planene er langt mer ambisiøse – om enn urealistiske:

Markides vil sammen med flere andre, fra begge sider av grensen, forsøke å gjøre om Varosha til en forbilledlig øko-by som skal fungere som en modell for fredelig sameksistens.

Prosjektet begynner nå 16. januar med lokale og internasjonale eksperter som skal møtes på Kypros og planlegge hvordan en kan bygge en bærekraftig by helt fra bunnen av der grønn teknologi står i sentrum.

— Det er en kjempemulighet, sier Markides. Tenk på for eksempel hvordan de plasserte hotellene på 70-tallet nær stranden og stengte for solen fra klokken 13.

Samlet penger på nett

Ceren Bogac er tyrkisk-kypriot og like engasjert som resten av teamet for å skape nytt liv.

The Famagusta Ecocity Project klarte i november det første målet med å samle inn nok penger (30.000 dollar) til at filmprosjektet kan komme i gang. Pengene er samlet inn fra Kickstarter, et nettsted hvor folk med gode ideer kan få interesserte til å investere i prosjektene sine. Men etter å ha klarert første hinder, står prosjektet nå foran større hindre.

Bare det å komme seg inn i Vardosha kan bli vanskelig. Tyrkisk militære holder et jerngrep om byen og det er få – om ingen — signaler at de vil åpne opp.

Krevende politiske diskusjoner trengs for at restriksjonene skal mykes opp.

Ceren Bogac, deltager i prosjektet fra tyrkisk side, er håpefull tross utfordringene.

— Problemet på Kypros er ikke politikken, sier hun til BBC.

— Problemet er at vi venter på at andre skal komme og gjøre noe i landet vårt. Men om vi starter en slik bevegelse har vi en sjanse. Vi må gjøre noe selv for denne byen.

Har du vært ved Varosha? Fortell oss gjerne om dine erfaringer i kommentarfeltet.

kypros-jlUhxHRL5y.jpg
Fra Ayia Napa går det organiserte båtturer der man kan se tristessen fra lang avstand.