Verden

Mens forskjellene skyter i været i USA, klarer mange land i Europa å holde igjen. Ikke alle tror det vil vare.

BRUSSEL (Aftenposten): Europa er i dag det stedet på kloden med minst gap mellom fattig og rik, ifølge en rapport. Forskere frykter at den lave ulikheten blir umulig å opprettholde.

Mennesker i matkø i Los Angeles. Nye data viser at USAs én prosent rikeste, kaprer 20 prosent av samfunnets inntekter. I Vest-Europa er tallet 12 prosent. Foto: Jae C. Hong / TT / NTB scanpix

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

Mens ulikheten skyter i været i mange deler av verden, skiller Europa seg markant ut, ifølge nye data fra World Inequality Report 2018.

I 1980 var ulikheten i Europa på nivå med India og USA og lå betydelig over de da kommunistiske landene Russland og Kina.

I dag står Europa igjen som den regionen med klart lavest ulikhet i verden, ifølge rapporten. Enkelte europeiske land har kun hatt en marginal økning i forskjellene mellom fattig og rik de siste 35 årene.

Professor Emmanuel Saez, en av rapportens forfattere, mener utviklingen i Europa er en viktig lærdom til hele verden.

– Det er mulig å opprettholde lav økonomisk ulikhet uten at det ødelegger den økonomiske veksten. Økende forskjeller er ikke uunngåelig, men det handler om politiske valg, sier Saez, som jobber ved Berkeley i California.

De rikeste tar 20 prosent

Forfatterne trekker frem kontrasten mellom USA og Vest-Europa. I 1980 stakk de aller rikeste amerikanere av med omtrent en like stor del av kaken som de rikeste i Vest-Europa.

Nå nærmer andelen i USA seg det dobbelt av hva den er i Vest-Europa, viser tallene.

– Dette en illustrasjon på maktkonsentrasjon. Og det skumle med at en liten andel av befolkningen får en økende andel av inntektene er at rike og mektige interesser kan bruke innflytelsen sin til å svekke velferdsstaten, sier Rolf Aaberge, seniorforsker ved Statistisk sentralbyrå.

Nettopp økonomisk ulikhet er et sentralt tema når verdens rikeste og mektigste møtes til Verdens økonomiske forum i Davos på mandag. Eliteklubben har identifisert økende forskjeller som en av de fremste driverne for global risiko det neste tiåret. De frykter at limet i samfunnet svekkes.

– Mens den globale ulikheten går ned, er ulikheten innad i land et stadig større problem mange steder. Ideen om at «systemet er rigget» har vist seg å ha økende resonans ved valg, skriver forumet.

  • Kommentar: Få står lenger unna opprørsvelgerne i USA og Europa enn deltagerne i Davos. Derfor sliter de med å forklare det som skjer.

Innvandring, lønn og utdanning

World Inequality Report dokumenterer også at den fattigste halvdelen av befolkningen får mindre og mindre i USA, mens fallet i Vest-Europa har vært langt fra like markant.

Forfatterne skriver at det er «slående» at selv om de inkluderer fattigere land i Øst-Europa i beregningene, er ulikheten i Europa fortsatt betydelig mindre enn i USA.

– Vårt syn er at de ulike trendene i USA og Europa skyldes politikk. Dreiningen mot nyliberalisme var mye mer markant og radikal under president Reagan i USA enn i Europa, sier Saez.

Han viser blant annet til at skolesystemet og lønnspolitikken i mange land i Europa har bidratt til at veksten i ulikhet er blitt mer moderat.

Danmark og Norge er blant landene i verden med lavest forskjeller mellom fattig og rik. Her fra Nyhavn i København. Foto: Kleiven, Paul / NTB scanpix

Aaberge i SSB mener også at innvandring har spilt en rolle.

– USA har vært et liberalt land når det kommer til innvandring. Det har bidratt til å holde lønningene i middelklassen nede. Samtidig er fagforeningene blitt svekket, og det har hatt samme virkning. Dermed har en større del av overskuddet gått til de aller rikeste uten at dette i særlig grad er blitt motvirket av omfordelende politiske tiltak, sier Aaberge.

Han mener president Barack Obamas helsereform er et unntak.

– Men den er president Trump i gang med å svekke.

– Vekst ikke et mål i seg selv

Et sentralt argument for liberalisering og skattekutt er at det skaper høyere vekst og at den økonomiske kaken som kan fordeles, dermed blir større. I Kina har ulikheten økt kraftig siden 1980-tallet, men samtidig har inntekten mangedoblet seg i alle samfunnslag, viser rapporten.

Der kommer det også frem at veksten i inntekt pr. person i USA og Canada (63 prosent) har vært markant høyere enn i Europa (40 prosent) i perioden fra 1980 til 2016.

Ser man imidlertid på de 50 prosent fattigste, har inntektsveksten vært langt høyere blant europeere. I Europa hadde denne gruppen i en inntektsvekst på 26 prosent, i USA og Canada var den kun på 5 prosent.

– Økonomisk vekst er ikke et mål i seg selv, og man kan undre seg over hva poenget er hvis veksten kun kommer en liten gruppe velstående mennesker til gode, sier Aaberge.

Han understreker at det er vesentlige forskjeller i ulikhet innad i Europa. Tallene fra World Inequality Report viser at det har vært en økning i inntektsandelen til de aller rikeste også i Frankrike, men at den er enda høyere i Storbritannia.

Samtidig har inntektsandelen til de rikeste i Nederland og Danmark bare økt svakt fra det historiske bunnivået på slutten av 1980-tallet.

Foto: Anne Gjertsen

Tror Europa vil slite

Professor Walter Scheidel, ekspert på økonomisk historie ved Stanford University, kommer med en advarsel til dem som tror Europa vil forbli en oase av relativt lave forskjeller også i fremtiden.

– Europa har klart å bremse utviklingen i større grad enn andre land og regioner, men følger trenden med økende ulikhet. Min frykt er at det i fremtiden kan bli enda vanskeligere å holde igjen, sier Scheidel til Aftenposten.

Donald Trump vant valget i USA med løfter om å gjøre noe med et system han mente var «rigget». Denne uken deltar han på Verdens økonomisk forum i Davos. Foto: Matt York / TT / NTB scanpix

Han viser til at kunstig intelligens og automatisering kan komme til å by på store utfordringer når det gjelder fordeling. Han advarer også om at høy innvandring fra ikke-vestlige land kan bidra til å svekke oppslutningen om velferdsstaten.

Scheidels tredje bekymring er at Europa har lite å gå på når det kommer til omfordeling gjennom skattesystemet.

– Den europeiske modellen er kritisk avhengig av omfordeling, og det er en grense for hvor mye du kan skattlegge folk. Mange steder er statens andel av økonomien så høy som den kan gå. Samtidig er befolkningen aldrende og legger mer og mer press på velferdsstaten. Det kan innebære at det blir mindre igjen til mer eksplisitt omfordelende pengebruk, sier han.

Finland omfordeler mest

Tall fra OECD, som angir ulikhet før og etter skatt, illustrerer effekten av skattesystemet. For eksempel blir nivået på ulikheten i Finland omtrent halvert etter skatt. I USA fører det kun til en reduksjon i ulikhet på 23 prosent.

Også Saez tror Europa står overfor vesentlige utfordringer når det gjelder å sikre små forskjeller mellom fattig og rik. Han viser til at den internasjonale skattekonkurransen er hard. Selv land som bestemmer seg for å opprettholde et høyt skattenivå, kan bli presset til å kutte.

– Mange land har kuttet i selskapsskatten og personskatten på kapital i et forsøk på å konkurrere ut naboen. Dette er en destruktiv dynamikk og en oppskrift på økende konsentrasjon av inntekt og formue i fremtiden. Det er på høy tid at EU tenker gjennom disse tingene og etablerer regler for å hindre skadelig skattekonkurranse, sier han.

Tror ikke på Downton Abbey

Tallene fra både OECD og World Inequality Report viser at Norge er blant landene i verden med minst forskjeller mellom fattig og rik, men at det har vært en økning siden de historisk lave nivåene i etterkrigstiden.

Eksperter advarer om at de relativt lave forskjellene i land i Nord-Europa kan bli satt under sterkere press. Bildet er fra Sørenga i Oslo i 2015. Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

– Ulikheten i Norge har seget oppover jevnt og trutt, uten at det har vært noen voldsomme hopp. Men hvis denne utviklingen fortsetter, kan vi ende opp med samme høye ulikhet som før andre verdenskrig, sier Aaberge.

– Men det er viktig å huske på at vi da snakker om ulikhet før skatt, sier han.

Han avviser nemlig dystre spådommer om at land i Europa igjen vil bli Downton Abbey-aktige samfunn.

– Forskjellen mellom da og nå er velferdsstaten. Nivået på ulikheten i Norge mer enn halveres når vi tar høyde for skattesystemet og offentlige kontantoverføringer og tjenester. For at vi skal ende opp slik vi hadde det tidlig på 1900-tallet, må alt dette settes ut av spill. Det kan jeg vanskelig se for meg at skal skje i et demokratisk land som Norge.

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Da kan du følge Europa-korrespondenten på Facebook og på Snapchat (brukernavn: olangberg).

Les mer om

  1. Europa
  2. USA
  3. Automatisering
  4. Fattigdom
  5. Skattepolitikk

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Forsker har studert økonomisk ulikhet fra steinalderen til i dag. Han har dårlige nyheter.

  2. DEBATT

    Bekymringen for ulikhet er underdrevet, ikke overdrevet

  3. DEBATT

    Samfunnet har ikke bruk for milliardærer. Tvert imot.

  4. KOMMENTAR

    «Siv Jensen høres ut som en sosialdemokrat som har misforstått litt»

  5. DEBATT

    Det norske selvbedraget

  6. NORGE

    SSB-forsker: Siv Jensen tar feil om hovedårsaken til barnefattigdom