Verden

Muslimsk par nektet å håndhilse, ble nektet statsborgerskap

Paret hadde store vanskeligheter med å svare på spørsmål når spørsmålsstilleren var av det motsatte kjønn. Nå har de fått avslag på søknaden om statsborgerskap i Sveits.

Statsledere, sportsutøvere, politikere og kongelige hilser hverandre med håndtrykk. Betyr det at alle må gjøre det? NTB scanpix

  • Kjersti Nipen
    Journalist

Den sveitsiske byen Lausanne har avslått søknaden fra et muslimsk par om statsborgerskap, etter at paret nektet å håndhilse på personer av motsatt kjønn. Det skriver avisen The Guardian. Paret ble intervjuet av lokale myndigheter for flere måneder siden, men avslaget kom først fredag.

Ved siden av å nekte håndhilsing, skal de to også ha hatt store problemer med å svare på spørsmål når intervjueren var av motsatt kjønn. Sveitsiske myndigheter har kommet frem til at paret ikke kan få statsborgerskap. De argumenterer med at nye borgere må være godt integrert i det sveitsiske samfunnet og demonstrere tilknytning til landet, dets institusjoner, og respektere sveitsisk lov.

– Grunnloven og likestilling mellom menn og kvinner trumfer intoleranse, sier viseordfører Pierre-Antoine Hilbrand, som var medlem av komiteen som intervjuet paret.

Flere stridssaker i Sveits

Paret ble ikke spurt ut om sin tro, ifølge myndighetene. Avslaget kommer på bakgrunn av manglende respekt for likestilling mellom kjønnene, ifølge BBC.

Dette er ikke første gang et håndtrykk skaper debatt i Sveits. I 2016 utløste to syriske brødre en stor nasjonal debatt etter at skolen hadde latt dem slippe å håndhilse på lærerne, slik det er vanlig i Sveits. Brødrene hadde bedt om fritak fordi det var mot deres religiøse overbevisning å håndhilse på en kvinnelig lærer. Oppstandelsen gjorde at regionale myndigheter overprøvde skolens beslutning.

I byen Lausanne i Sveits har myndighetene kommet frem til at paret ikke kan få statsborgerskap. DENIS BALIBOUSE / Reuters / NTB scanpix

I Frankrike har også en algerisk kvinne blitt nektet statsborgerskap. Det skjedde etter hun nektet å håndhilse med mannlige embetsmenn under en seremoni for nye franske statsborgere.

Landes øverste domstol i administrative tvistemål, Conseil d'État, behandlet saken i april i år saken. De mente at handlingen skjedde «på et sted og i et øyeblikk som er symbolsk, og at det derfor viste mangel på assimilering», ifølge New York Times.

I Australia har det også vært diskusjoner rundt muslimer som ikke vil håndhilse, ifølge den australske nettavisen News. Det skjedde etter at en skole i Sydney besluttet at det var greit at muslimske skolegutter ikke håndhilser, så lenge de istedenfor hilser ved å ta seg til brystet.

  • Les også Smaira Iqbal: Vis toleranse for dem som ikke håndhilser på kvinner

Diskriminering i Sverige, uklart i Norge

Også i Skandinavia er det ulike meninger om hvor viktig det er at alle håndhilser. I Sverige må en arbeidsgiver betale 40.000 kroner i erstatning til en muslimsk kvinne som opplevde at jobbintervjuet ble avbrutt da hun avslo å håndhilse på en mann.

Arbeidsdomstolen i Sverige slo i sin kjennelse fast at dette er diskriminering

I Norge skal Diskrimineringsnemnda behandle en lignende sak i oktober. En lærer som nektet å håndhilse på kvinnelige kolleger, fikk ikke fornyet vikariatet ved Ekeberg skole i Oslo. Den muslimske mannen har forklart i et anonymt intervju med Dagsavisen at han ikke vil utsette seg for fristelser, og at han følger profetens ord. Mannen har klaget inn både Ekeberg skole og Nav inn for nemnda, etter at Nav ga avslag på søknaden om sosialstøtte med begrunnelse at mannen hadde takket nei til annet arbeid.

En lærer fikk ikke fornyet vikariat ved Ekeberg skole. Kimsaka/Wikimedia Commons

Skolen har svart i et brev til nemnda at et «krav om å kunne håndhilse på personer av begge kjønn er en forutsetning for alle som skal arbeide i det norske skolesystemet».

Smaira Iqbal, leder, kvinnekomiteen i Islamsk Råd Norge (IRN), skriver i en kronikk i Aftenposten at det for noen muslimer i Norge er en praksis at man ikke håndhilser på det motsatte kjønn, uten at det skal bety at man undertrykker vedkommende.

«Det handler mer om å respektere hverandres intimitet, og her har enhver rett til å sette en grense for seg selv uten at man skal betvile intensjonen til vedkommende», skriver hun.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Likestilling
  2. Religionsfrihet
  3. Likestillings- og diskrimineringsombudet

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Den muslimske vikarlæreren ved Ekeberg skole fikk ikke medhold i Diskrimineringsnemnda

  2. KULTUR

    Reagerer positivt på håndhilse-avgjørelsen: – Kan ikke prakke personlig tro på kolleger

  3. KOMMENTAR

    Håndhilsenekt er et urimelig særkrav

  4. NORGE

    Sak om muslimsk lærer som nektet å håndhilse på kvinner, ender i Diskrimineringsnemnda

  5. DEBATT

    Kjetil Rolness: Likestillingsombudet er blitt advokat for muslimske mørkemenn. Hanne Bjurstrøm må gå.

  6. KULTUR

    Diskrimineringsombudet om håndhilsevedtak: – Omfatter ikke arbeidslivet generelt