Verden

Syria har fått motgift mot nervegassen, men medisinene når ikke frem

Det var sannsynligvis nervegass som tok livet av et 70-tall innbyggere, kanskje over 100, i den syriske småbyen Khan Sheikhoun. De hadde få medisiner å ty til.

LITE RESSURSER: Innbyggerne i den syriske småbyen hadde lite å hjelpe seg med da de ble rammet av nervegass. Uncredited / TT / NTB scanpix

  • Inger Lise Hammerstrøm
    Journalist

Flere kilder, deriblant den tidligere sjefen for biologiske og kjemiske våpen i British Army har sagt til CBS at det ser ut til å dreie seg om den svært dødelige nervegassen Sarin.

Ifølge tidligere forskningsleder ved FFI, Bjørn Arne Johnsen, virker Sarin ved at det angriper sentralnervesystemet. Første symptom er synsforstyrrelse, deretter kommer kvalme, fråde og kramper som ved store nok doser, fører til døden dersom man ikke behandles med motmidler.

Det var tirsdag at den syriske byen Khan Sheikhoun ble rammet av et kjemisk angrep. Ofrene hadde symptomer som pustebesvær, små pupiller, fråde rundt munnen og svært høy puls. Ifølge WHO skal det være snakk om nervegass.

Hvorvidt det er et direkte kjemisk angrep, eller om en bombe har truffet et lager for kjemiske våpen og dermed lekket, er foreløpig ikke klart. Minst 72 mennesker skal være drept og 160 skadd, ifølge eksilgruppen SOHR. Angrepet er det mest dødelige siden det kjemiske angrepet i Damaskus i 2013. Ifølge FN ble 3600 syrere da behandlet for symptomer, 355 mennesker døde.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan hevdet onsdag at over 100 ble drept.

Over et 20-talls barn døde i det antatte nervegassangrepet i Syria tirsdag. REUTERS TV / X00514

Motmidler mot nervegass når ikke frem

Den norske legen Fridtjof Heyerdahl er en av Europas fremste eksperter på behandling av skader etter gassangrep. Etter angrepene i 2013 var Heyerdahl med og forsynte behandlingslagrene i Damaskus med medisiner. Det hjelper lite for små byer i Syria.

– Disse medisinene når ikke frem til små byer, sier Heyerdahl. Han er likevel imponert over den effektive behandlingen de lokale hjelpearbeiderne har gitt.

– Det ser ut som de har vært flinke til å kle av ofrene og spyle bort de kjemiske giftene, sier Heyerdahl.

Han mener det er forklaringen på at hjelpearbeiderne ikke ser ut til å ha fått symptomer.

STORT ANGREP: Angrepet i Syria tirsdag er det største siden det kjemiske angrepet i Damaskus i 2013. Uncredited / TT / NTB scanpix

– Hvis ofrene blir spylt med vann, hjelper det mye for å få bort kjemikaliene fra huden og dermed kontaktflaten for dem som behandler, forklarer Heyerdahl.

Han understreker at han basert på TV-bilder ikke kan fastslå om det er Sarin.

Kan få senvirkninger

I regi av Verdens helseorganisasjon (WHO) har Heyerdahl tidligere vært i Syria og Libanon for å lære opp FN-ansatte i behandling av ofre etter nervegass og andre kjemiske stridsmidler. Han forteller at de hardest skadede er avhengige av medisinsk behandling.

– Hvis det er nervegass, behøver de som er mest alvorlig skadet, motgift i form av atropim.

– Og hvis man ikke har motmiddel?

– I en akuttfase står de som er mest alvorlig skadet, i fare for å dø. De som er mer moderat skadet, vil kunne oppleve senvirkninger som mer irriterte luftveier og lettere pådra seg lungebetennelse, sier Heyerdahl.

Kjemiske våpen kan drepe i små mengder

Han opplyser at den største risikoen for å dø ved et nervegassangrep er de første timene og frem til et døgn etter angrepet.

Ifølge NTB er 58 av ofrene nå sendt til sykehus i Tyrkia for behandling.

Syria forpliktet seg til å eliminere sarin i 2013

Ifølge SNL ble nervegasser oppdaget av tyske forskere i mellomkrigsårene og under andre verdenskrig. Kjemiske våpen ble brukt i stor skala under første verdenskrig, og i siste del av andre verdenskrig hadde tyskerne betydelige lagre av nervegass, men det ble ikke brukt.

Fra 1991 til 1993 var Bjørn Arne Johnsen i Irak og destruerte Saddam Hussains kjemiske våpen etter Gulfkrigen. Da hadde det Irakiske regimet brukt kjemiske våpen mot sin egen befolkning.

SPYLTE OFRENE: Spyling med vann er et viktig tiltak for å redusere virkningene av nervegass. REUTERS TV / X00514

I 1993 ble konvensjonen om forbud mot kjemiske våpen inngått, den trådte ikke i kraft før i 1997. Konvensjonen forbyr utvikling, produksjon, anskaffelse, lagring, tilbakeholdelse, overføring eller bruk av kjemiske våpen.

I mars 2015 var det bare Angola, Egypt, Nord-Korea og Sør-Sudan som ikke var medlemmer av OPCW. Syria var helt frem til september 2013 heller ikke med i OPCW. Da gikk president Bashar al-Assad med på å eliminere sarin fra sitt kjemiske våpenprogram. Norge fikk ansvar for å hente og destruere våpnene.

FN og EU har uttalt at det er for tidlig å slå fast hvem som sto bak angrepet i Khan Sheikhoun og hvilke kjemiske våpen som eventuelt ble benyttet. Dette skal nå granskes av Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) og FNs granskingskommisjon for Syria (COI).

  1. Les også

    Kan det bli fred i Syria etter slaget om Aleppo?

  2. Les også

    Maktspillet om nervegassen Sarin

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Syria
  2. FN
  3. Irak
  4. EU
  5. Våpen
  6. Damaskus

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Våpengransker tror kjemisk angrep kan ha vært Assads straff for opprørsoffensiv

  2. VERDEN

    Frankrike hevder å ha bevis for at Assad-styrker brukte kjemiske våpen

  3. VERDEN

    Ny rapport: Saringass ble brukt i Syria-angrep

  4. VERDEN

    HRW-rapport: Assad ville påføre sivilbefolkningen lidelse – brukte dødelig nervegass i fire angrep

  5. VERDEN

    Tyrkia hevder å ha funnet mulige spor etter sarin på ofrene

  6. VERDEN

    Innbyggere fra Khan Sheikhoun kaller russisk våpenpåstander for en sinnssyk løgn