Presidentenes helse: En historie om bløff og hemmelighetskremmeri

En amerikansk president måtte overlate styringen av landet til kona. En annen fikk beskjed i valgkampen om at han hadde mindre enn fire år igjen.

Hillary Clintons illebefinnende under minneseremonien for 11. september har igjen satt fart i spekulasjoner om hennes helsetilstand. Kampanjen hennes møtes av kritikk for lite åpenhet.

Bløff, lureri og hemmelighold er imidlertid langt fra ukjent i historien om amerikanske presidenter og presidentkampanjer. Her er noen prominente eksempler:

Førstedamen som styrte USA i halvannet år

Høsten 1919 var president Woodrow Wilson på reise i Midtvesten da han fikk det første i en serie mindre hjerneslag. Forklaringen utad: Turneen med taler ble avlyst på grunn av problemer med fordøyelsen.

USAs grunnlov var den gang noe mer uklar om hva som skulle skje hvis presidenten var indisponert. Visepresident Thomas Marshall nektet å overta ettersom Wilson hverken var død eller hadde trukket seg. Førstedame Edith Wilson ble dermed sendebudet mellom presidenten og omverdenen. Selv omtalte hun perioden som sin «forvaltningstid» og sa at hun ikke tok andre avgjørelser enn å prioritere hvilke saker presidenten fikk seg forelagt. Historikere har imidlertid argumentert for at hennes innflytelse gikk mye lengre og at hun i praksis var USAs første kvinnelige president frem til Wilsons avgang i 1921.

Den unge friskusen som knasket piller

John F. Kennedy var historisk ung, 43 år, da han ble valgt i 1960. Og til tross for at ryggplagene hans var kjent, fremsto han som en kjernesunn friskus for velgerne. Senere er det imidlertid blitt kjent at plagene hans var langt mer omfattende enn det samtiden visste om.

Da en historiker og en lege i 2002 fikk tilgang til Kennedys helsepapirer, viste det seg at han tok opptil åtte medisiner daglig i Det hvite hus. Smertestillende, sovepiller, angstdempende medikamenter og hormonbehandling sto blant annet på menyen. En offentlig legeerklæring i 1959 hevdet at han var kurert for ryggplagene, men papirene viste at dette langt fra var tilfellet.

• Donald Trump la i fjor frem en legeerklæring. Her kan du se den.

Han fikk beskjed om at han kom til dø

Franklin Delano Roosevelt fikk i 1921 diagnosen polio. Han brukte rullestol frem til sin død i 1945, men gjorde sitt beste for å unngå offentlige opptredener der dette fremgikk. På de fleste bilder sitter han i en stol eller bilsete, eller han står oppreist med noe eller noen å støtte seg til. Folk visste imidlertid at han brukte rullestol.

I 1944 - under den annen verdenskrig - stilte han til valg for fjerde gang. Og en av legene hans skrev et notat om at han hadde høyt blodtrykk, hadde vært på randen av hjertesvikt og neppe ville overleve presidentperioden. Offentligheten fikk ikke vite noe. I april 1945 tre måneder ut i perioden døde han.

Han nektet å bruke frakk og døde

William Harrison var 68 år gammel da han skulle innsettes som president i 1841. Hans historie er et eksempel på hvordan kravet om å fremstå som vital og kjernesunn kan få følger.

Motstanderne hadde aktivt brukt hans alder mot han under valgkampen. Da han 4. mars skulle holde sin innsettelsestale, brukte han ikke frakk eller hatt. Dette gjorde han til tross for at det var en overskyet dag med kald vind og 9 varmegrader. Harrison holdt dessuten tidenes lengste innsettelsestale - på 8445 ord. En måned senere døde han av lungebetennelse, som antas å stamme fra denne dagens anstrengelser.

Barten som skjulte kreftkirurgi

Grover Cleveland var USAs 22. og 24. president. Kort tid etter sin andre innsettelse oppdaget han en kul i overmunnen. Sommeren 1893 var den vokst seg ganske stor. En lege ga ham kreftdiagnosen og anbefalte kirurgi. Cleveland var urolig for at aksjemarkedet ville kollapse om sykdommen ble kjent.

Det hvite hus kunngjorde derfor at presidenten i fire dager skulle på fisketur med yachten Oneida som en venn eide. Ombord fjernet seks kirurger svulsten samt fem tenner og deler av det øvre kjevebenet. Hans kjente bart ble imidlertid spart og fungerte som kamuflasje. En journalist kom den gang kom på sporet av saken, men det hele ble benektet og journalisten utsatt for en svertekampanje. Sannheten ble ikke kjent før mange tiår senere.

Hadde han Alzheimers i Det ovale kontor?

Det republikanske ikonet Ronald Reagan kunngjorde 5. november 1994 at han hadde Alzheimers. Dette var nesten seks år etter at han gikk av som president. Likevel har spekulasjonene gått om hvorvidt han led av sykdommen mens han fortsatt var president. Reagan var i siste halvdel av 70-årene i sin andre periode.

Medisinsk ekspertise har konkludert med at sykdommen ennå ikke hadde rammet Reagan mens han var i Det hvite hus, men Alzheimer-forskere fant nylig tegn til små språklige forandringer hos presidenten den siste tiden av hans periode.

TV-presidenten som «begikk bedrageri mot folket»

Også i populærkulturen er presidentens helse en stor sak. I TV-serien Presidenten - The West Wing - gikk store deler av flere sesonger med til saken om at presidenten som kandidat hadde skjult sin diagnose, multippel sklerose. Et minneverdig øyeblikk fra serien er da det går opp for et høytstående medlem av staben at det de har vært med på er å ha «begått bedrageri mot det amerikanske folk».

• Lyst til å lese en til historisk sak om livet i Det hvite hus? Livet som presidentens barn: fyll, gambling og revestreker