Englands rasismedebatt går til ekstraomganger
Hvor systemisk er rasismen i England? Etterspillene fra EM-finalen kaster nytt lys over spørsmålet.
Mange holdt pusten under avslutningen av årets EM-finale. Utslitte spillere på begge lag måtte pine seg gjennom det som ble en nervepirrende straffesparkkonkurranse.
For England ble resultatet hjerteskjærende. Tre spillere bommet på sine straffespark. Drømmen om å løfte EM-pokalen på hjemmebane røk. I stedet tok Italia med seg pokalen hjem.
De unge spillerne Marcus Rashford, Jadon Sancho og Bukayo Saka ble Englands syndebukker.
Derfor var det mange som holdt pusten også etter finalen.
Over 1000 rasistiske meldinger
Akkurat det mange fryktet, skjedde. Kort tid etter kampen ble sosiale medier fylt med rasistiske angrep mot de tre spillerne. På Instagram strømmet det inn ape- og banan-emojier. Spillerne ble oppfordret til å dra «tilbake til Afrika».
I Manchester ble et veggmaleri av Rashford vandalisert.
The Metropolitan Police, kjent som Scotland Yard, kom raskt på banen:
– Vi har sett flere krenkende og rasistiske uttalelser på sosiale medier rettet mot fotballspillere etter finalekampen. Dette er fullstendig uakseptabelt og godtas ikke.
Politiet vil nå etterforske hendelsene.
Samtidig har flere aktører på sosiale medier tatt grep. Twitter skal ha fjernet over 1000 meldinger og utestengt flere brukere. Det samme har Facebook og Instagram gjort.
De tre spillerne har de siste dagene mottatt enorm støtte, både i kommentarfelter og på sosiale medier. Englands statsminister Boris Johnson var raskt ute med å fordømme hetsen.
Han hadde en klar beskjed til dem som trollet på sosiale medier:
– Skam dere. Jeg håper dere kryper tilbake under steinen dere kom fra.
Et utbredt problem
Støtten har antatt flere former. Det tok ikke lang tid før det vandaliserte veggmaleriet av Marcus Rashford fikk en ny fasade. Støtende ord ble dekket til av oppmuntrende budskap.
«Rollemodell», «fantastisk menneske» og «nasjonalhelter». Veggmaleriet er nå fylt av små lapper med varme ord.
Tirsdag møtte flere hundre mennesker møtt opp samme sted til en demonstrasjon mot rasisme.
Mange mener likevel at ord, penner og pensler ikke er nok. Spørsmålet stilles nå på flere plattformer: Har engelsk fotball – og det engelske samfunn – et alvorlig problem med rasisme?
Flere fotballprofiler har tidligere delt sine opplevelser med rasisme. Det er heller ikke første gang Rashford utsettes for slik hets:
Tidligere i år tapte Manchester United finalen i Europaligaen. I etterkant skal Rashford ha mottatt minst 70 rasistiske meldinger.
I forkant av årets EM-kamper har de engelske spillerne gått ned på kne for å markere sin motstand mot rasisme. Flere ganger er knelingen blitt møtt med buing fra tribunen.
– En snillere fotballkultur enn på 80-tallet
Til tross for hetsen er det mye som har forandret seg i engelsk fotballkultur. Det mener Øyvind Bratberg, førstelektor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Storbritannia er hans kjernefelt.
– Inntrykket man får fra tribunene i engelsk fotball, er at mye har forandret seg i retning økt toleranse. Det er en noe rundere og snillere kultur enn på 80-tallet.
Samtidig har sosiale medier gitt hatefulle ytringer en mer synlig form, påpeker han. Han understreker også at engelsk fotballkultur favner svært bredt.
– I den store gruppen finner man alle typer verdisett, inkludert noen mørke og uheldige holdninger. Sosiale medier muliggjør en umiddelbarhet og en synliggjøring av disse.
Er rasismen i England systemisk?
Rasismedebatten har også beveget seg utenfor fotballbanen. Mange mener hetsen mot fotballspillerne synliggjør et større problem.
Arbeidet med å bekjempe rasisme i England er langt fra over, mener Bridget Byrne. Hun er professor ved universitetet i Manchester og leder et senter som forsker på etnisitet og rasediskriminering.
– Det er blitt mindre akseptert å uttrykke rasisme åpenlyst. Samtidig er det fortsatt noe som stikker dypt i britisk kultur, sier hun til nyhetsbyrået AP.
Den britiske tenketanken The Runnymede Trust mener rasismen i England er systemisk – altså gjennomgripende og strukturell. Det skriver de i en ny rapport som skal leveres til FN. Over 100 organisasjoner har bidratt til rapporten.
Etniske minoriteter møter forskjellsbehandling på tvers av en rekke systemer, hevdes det. Blant annet nevnes helse, strafferettssystemet, utdanning og arbeidsliv.
En talsperson for britiske regjeringen beskriver rapporten som «for enkel» og mener den inneholder flere feil.
– En debatt med flere nyanser
Debatten rundt rasisme i England har flere nyanser, mener Øyvind Bratberg. Han peker på at den gjerne løper parallelt med spørsmål om klasse og fattigdom.
– Diskriminering kan skyldes hudfarge, men de samme mekanismene kan også slå ut når det gjelder klasse. Det er mye sosial urettferdighet i England, og i det store bildet inngår også det flerkulturelle.
Bratberg trekker også frem at det pågår en synlig kultur- og verdikamp i Storbritannia. Landets innenriksminister Priti Patel har blant annet kalt knelingen til de engelske fotballspillerne for en «politisk markering». Fansen hadde rett til å bue, mente hun.
– Man har en høyreorientert regjering som har gått sterkt imot Black Lives Matter-bevegelsen. Samtidig er det en veldig flerkulturell regjering, understreker Bratberg.
Han mener dette synliggjør at rasisme både er ukomplisert og komplisert på en gang.
Hva kan komme ut av debatten som nå pågår? Dessverre ganske lite, tror Bratberg.
– Kanskje kan det føre til at regjeringen tenker nytt om noen av verdi- og kulturkampene, og kanskje tar tydeligere antirasistiske markeringer. Men ut over det vet jeg ikke hvor mye man får ut av det.
