Verden

Flere tiår før oppryddingen i Fukushima kan avsluttes

FUKUSHIMA (Aftenposten): Verdens mest kompliserte og kostbare industri-opprydning er bare i startfasen.

Ingen adgang, tilbake i bilen! var den kontante beskjeden fra lederen av vaktstyrken ved en av veiene inn til kraftverket. JØRGEN LOHNE

  • Jørgen Lohne
    Aftenpostens korrespondent i Asia

I de forlatte "atombyene" står ødelagte hus og biler igjen. Eierne ble rammet av jordskjelv, tsunami og radioaktiv lekkasje fra kraftverket. JØRGEN LOHNE

Fukushimarepen16.JPG

Bygging av fysiske forsvarsverker mot neste tsunami pågår for fullt. JØRGEN LOHNE

Fortsatt brus i automaten, fire år etter 11. mars 2011. JØRGEN LOHNE

Junko Kamagami (stående) er glad hun ikke skal arbeide for lenge i "atombyen" Tomioka, der hun sammen med kollega Youshitshi Waragama sikrer avløpskummer. JØRGEN LOHNE

Jiro Wanatabe måtte forlate huset sitt i Tomioka og har nå jobb med å sikre ruinene på byens knuste jernbanestasjon JØRGEN LOHNE

Svarte sekker med kontaminert avfall står stablet i strandsonen ved den ødelagte Tomioka jernbanestasjon. JØRGEN LOHNE

Svarte sekker med kontaminert avfall i havkanten. JØRGEN LOHNE

Kontaminert jord og avfall blir lagt i sekker. JØRGEN LOHNE

Ingeniør Daisuke Kimura jobber med fysiske forsvarsverk mot neste Tsunami. FOTO: JØRGEN LOHNE

Svarte sekker med kontaminert jord og avfall står stablet i påvente av at sikre lagere skal bli bygget. JØRGEN LOHNE

– Stans! Tilbake til bilen, kjør av sted! beordrer en bestemt mann med ansiktsmaske og beskyttelsesdrakt, og peker mot min ventende drosje med hele hansken. Hans underordnede har med røde flagg stanset en annen bil og er i relativt hissig diskusjon med sjåføren som tydeligvis ønsker å fortsette på sideveien som leder til et sted nært opp til Fukushima Daichi-kraftverket.

– Strålefaren gjør det utrygt her, forklarer vaktsjefen, roligere nå som han ser at jeg gjør som han sier.

På vei tilbake til bilen kan jeg over trærne skimte toppen av mobilkraner i bevegelse inne på selve kraftverkområdet, der arbeidet med på å rydde opp etter ulykken for fire år siden pågår. De ansvarlige håper en ”is-mur” skal bidra til å hindre ytterligere lekkasjer fra de ødelagte reaktorene, ved at jorden rundt dem fryses ned til 40 minusgrader.

Beregninger viser at det kan ta opptil 40 år å sikre reaktorene og hele anlegget og i tillegg gjøre svære geografiske områder i kraftverkets nabolag beboelige igjen. Den totale regningen for den samlede katastrofen kan komme på flere tusen milliarder kroner.

Skeptikere mener disse prognosene er for optimistiske for den formidable oppgaven: Rydde opp og sikre miljøet etter den nest verste sivile atomulykken og den mest kostbare naturkatastrofen verden noen gang har opplevd.

Katastrofe i tre faser

Apekattene i de gresskledde åssidene må da fryse i dette våte snøværet, tenkte jeg under bilturen over fjellet fra Fukushima by. Men kulden og fuktigheten er nok dyrenes minste problem. Verre er det at radioaktivt nedfall ifølge enkelte forskere kan ha gitt apene unormale blodlegemeverdier som gjør dem utsatt for mange ulike sykdommer.

I det vi når kysten klarner det opp, og solen skinner på ruinhauger da vi kjører gjennom små, delvis knuste byer som for nøyaktig fire år siden ble gjort ubeboelige i tre faser: Det kraftigste jordskjelvet som noen gang er registrert i Japan, ble fulgt av en ødeleggende flom da skjelvet utløste en tsunami. Og sist men ikke minst ble byene utsatt for radioaktiv lekkasje. Den ble i stor grad spredt med flomvannet etter tsunamiens herjinger med Fukushima atomkraftverk, der tre av seks reaktorer smeltet ned og en ble skadet.

Hyllest til kraftverket

”Fukushima atomkraftverk er vårt håp” står det på et digert skilt i byen Namie som ingen har brydd seg med å fjerne. Det tragisk utdaterte budskapet stammer fra en goodwillkampanje for den store arbeidsplassen som regionale myndigheter gjennomførte før noen visste at området skulle bli rammet av Japans verste sivile atomkatastrofe.

I byen Okuma står spill-hallen New Atom tom og stille, som et av mange dystre minnesmerker over tidligere vitale lokalsamfunn nær kraftverket. Nå er de spøkelsesbyer der ingen har fått bo siden 2011. Besøkende må ut etter noen timer, det er forbudt å overnatte.

Arbeider med å rydde opp

FukushimaJiro Wanatabe måtte forlate huset sitt i Tomioka og har nå jobb med å sikre ruinene på byens knuste jernbanestasjon JØRGEN LOHNE

En av dem som har måttet evakuere, er anleggsarbeideren Jiro Wanatabe (47). Han arbeider med en liten gravemaskin i ruinene av boliger og små bedrifter som en gang skapte liv ved den nå knuste Tomioka jernbanestasjon.I en butikk står det fortsatt brus i salgsautomaten. En vegg til et vakkert bolighus er vasket bort, slik at treskulpturer og andre kunstgjenstander står utsatt for vær og vind. Vrak av dyre biler ligger i fire år gamle hauger, samlet opp av jordskjelv og flom.

– Myndighetene har hjulpet oss med ny bolig i trygt område i Iwati så kona og jeg klarer oss bra. Men det er jo litt rart å kjøre forbi sitt eget hus på vei til jobben og se at det står der, kaldt og tomt, sier Wanatabe med et skjevt smil.

Han trekker litt på det da jeg spør om han er bekymret over arbeidsmiljøet: – Det er klart at man tenker på grunnen til at ingen kan bo i disse byene lenger, sier han, og ser utover ruinene.

Berg av atomsøppel

Restene av selve stasjonsbygget er allerede demontert og fjernet. På motsatt side av skinnegangen som har samlet rust siden 2011, er det stablet opp tusener av store, svarte plastsekker helt ned til strandkanten.

De er fulle av avskrapet jordsmonn og gjenstander som ble kontaminert av vann som brakte med seg lekkasjer fra det ødelagte atomkraftverket. ”Atomsøppelberget” er så høyt at man fra stasjonen knapt kan skimte havet i bakgrunnen.

Langs hele kysten innover land ligger utallige slike radioaktive avfallshaugene i påvente av transport til lagre som er under bygging i Futaba og som forhåpentligvis får nok kapasitet og sikkerhet. Mannskaper arbeider daglig med håndredskaper og maskiner for å fylle nye sekker.

Fukushima Junko Kamagami (stående) er glad hun ikke skal arbeide for lenge i "atombyen" Tomioka, der hun sammen med arbeidskamerat Youshitshi Waragama sikrer avløpskummer. JØRGEN LOHNE

Wanatabes kollega Junko Kamagami har hatt oppdrag i Tomioka i et par uker. Hun ser alvorlig på meg under bremmen på den hvite vernehjelmen: – Jeg må innrømme at jeg er litt engstelig. Heldigvis skal jeg ikke jobbe her så lenge, sier den unge kvinnen og rekker arbeidskameraten Youshitshi Waragama utstyr han skal ha med seg ned stigen til bunnen av en avløpskum de har fått i oppdrag å sikre.

Se opp for radioaktiv bjørn

Stillheten blir plutselig brutt av en melding over stasjonens utendørs høyttaleranlegg. Her er det jo ikke lenger er ankomst— og avgangstider å melde, men informasjonen er like fullt høyst aktuell og relevant:

– Se opp for griser, kuer og bjørner! Ikke opphold deg for lenge på samme sted, oversetter Hisataka Haneda fra Minamisoma International Association, og innser at en forklaring er nødvendig:

– Da gårder i området ble evakuert, ble kuer og griser sluppet løs i terrenget og er nå blitt som ville. Det er stor fare for at de kan ha blitt eksponert for radioaktivitet, i likhet med bjørnene som ferdes i skogene her. Dette er det viktig at folk vet om, sier Haneda, som vier sin pensjonisttilværelse til å guide besøkende og informere om det som skjedde for fire år siden.

Bor i brakker

Fredag 11. mars 2011 befant Haneda seg på en kafé i en liten by i god avstand fra kysten, da jordskjelvet med episenter 70 kilometer øst i havet rystet alt og alle i Tōhoku-regionen på Honshu, Japans hovedøy.

– Jeg skyndte meg hjem og var lettet da vårt hus var blant dem som var uskadet. Eiendommen ligger høyt, så da flommen kom, ble vi heller ikke rammet. Men to dager senere ringte en venninne som arbeider på Fukushima-kraftverket for å si at vi snart kom til å få beskjed om å evakuere forteller Haneda, som i løpet av relativt kort tid kunne vende tilbake til sitt hjem.

Så heldige er ikke ekteparet Ryochi i (79) og fru Toshiko Takasaki (77) som i fire år har bodd i brakke i Minamisoma, noen mil fra sitt hjem ved kysten.

– Vi lengter tilbake, sier den pensjonerte elektrikeren og bedriftslederen, og minnes hvordan han pleide å ta med seg hele arbeidsstokken på 15 mann ut på fisketur i sin egen båt.

– Det er ingen grunn til å klage, vi har det jo bra her, selv om det er trangt, mener kona, som gjestfritt byr på kaffe og inviterer meg inn i den vesle, midlertidige boligen.

– Myndighetene mener at det om et års tid kan være trygt nok til at vi kan komme tilbake. Det gleder vi oss til, sier hun med et varmt smil.

Enorme oppgaver

Mens ekteparets barn og barnebarn i likhet med de flest andre yngre mennesker har valgt å flytte fra området for å skape seg en ny fremtid, er det flest eldre blant de 71 000 som fortsatt lever i midlertidige boliger.

Ikke alle er like tålmodige som Takasakis. Myndighetene blir anklaget for å prioritere forberedelse til Tokyos Sommer O L i 2020 fremfor å få ”atomflyktningene” i hus.

Men samtidig er det åpenbart at den offentlige innsatsen for å løse problemene er betydelig.

Parallelt med det møysommelige arbeidet for å rydde opp etter atomulykken pågår også jobben for å sikre dette kystområdet nordøst på den japanske hovedøya Honsu best mulig før neste tsunami truer med å skylle inn over strendene og knuse liv og eiendom.

FukushimaIngeniør Daisuke Kimura jobber med fysiske forsvarsverk mot neste Tsunami. JØRGEN LOHNE

I Matsukawaura havn, 25 kilometer nord for kraftverket, er den unge ingeniøren Daisuke Kimura en av dem som bidrar til å få på plass effektive bølgebrytere og barrièrer.– Den nye vollen av stålarmert betong blir en hel meter høyere enn den som måtte gi tapt, sier Kimura, men er for klok til å love at dette vil holde hvis rasende naturkrefter slippes løs igjen.

Noen meter lenger fra sjøen holder et arbeidslag på med reisverket til nytt fiskemottak på tomten til det gamle. som ble knust da store deler av denne havnebyen ble totalt oversvømt for fire år siden.

Like ved av står bonden Kiraku Shoji (65) og fisker med stang fra en av de nyreiste mur— barrièrene.

Han forteller meg at det er godt håp om at strålefaren skal bli erklært såpass lav at han kan få flytte hjem til landsbyen Tatemura i løpet av det nærmeste året. Atomflyktningen ser frem til å forlate brakkebyen og gjenoppta jordbruket han måtte avbryte for fire år siden.

Men vil han kjenne seg trygg for hva som kan skje når neste jordskjelv kommer?

Den sindige jordbrukeren heiser på de kraftige skuldrene.

– Vi får vel ta det som det kommer, sier han flegmatisk og slenger sluken og snøre ut i de dansende bølgene.

Flere dødsfall i fjor

Tilsammen kan 1232 dødsfall i Fukushima-området i Japan det siste året knyttes til atomkraftverkulykken i 2011. Det er 18 prosent flere enn året før. Det dreier seg ikke om dødsfall som skyldes radioaktiv stråling, men sykdommer som kan skyldes evakueringsforholdene, skriver NTB.

Byen Namie, som ligger i nærheten av kraftverket, hadde flest dødsfall med 259. I Tomioka kunne 291 dødsfall knyttes til ulykken, ifølge byråmeldingen.

twitter.com/JorgenLohne

  1. Les også

    Nytt radioaktivt utslipp ved Fukushima

Ryoichi (79) og fru Toshiko Takasaki (77) har bodd i midlertidig brakkebolig i fire år. JØRGEN LOHNE

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Da befolkningen rømte Fukushima, overtok villsvin byen.

  2. VERDEN

    Katmandu løftet seg én meter, Mt. Everest krympet

  3. VERDEN

    Hun var modell for Birgitte Nyborg, nå er hun en av få som får Google til å skjelve

  4. VERDEN

    «En kjærlig og dyktig pastor»

  5. VERDEN

    Hit drar Obama og de andre amerikanske presidentene på sommerferie

  6. VERDEN

    Kvinner under IS' terrorregime: «Til martyrdommen skiller oss ad»