Verden

Midt i høysesongen har strømmen av migranter til Europa bråstoppet. Politikerne puster lettet ut.

BRUSSEL (Aftenposten): En ny væpnet gruppe i Libya har bidratt til å stagge trafikken over Middelhavet, ifølge Reuters og lokale medier.

Frem til midten av juli så 2017 ut til å bli et år med rekordmange migranter på ruten fra Libya til Italia. Siden har trafikken nesten stoppet opp. Her fra en redningsaksjon utenfor byen Sabratha på Libya-kysten i april. Foto: REUTERS/Darrin Zammit Lupi

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

250. Det er det daglige tallet på migranter som i snitt har kommet sjøveien til Europa så langt i august.

Til sammenligning kom det i snitt 930 pr. dag i juni. I oktober 2015, da migrantkrisen var på sitt mest intense, ankom 7150 migranter daglig.

– Du kan høre politikere i Italia og ellers i Europa puste lettet ut. Timingen på dette kunne knapt vært bedre. Folk gjør det de kan for å ta sin del av æren, sier Elizabeth Collett, direktør i tenketanken Migration Policy Institute Europe.

Etter at EU-landene klarte å stenge ruten fra Tyrkia til Hellas våren 2016, er det mellom Libya og Italia at det har vært desidert mest trafikk. Tidligere i sommer lå tallet på ankomster betydelig over fjoråret på denne ruten. Det så ut til å bli et rekordår.

– Det går mot valg både i Tyskland og Italia, selv et lite hopp i ankomsttallene kunne skapt panikk hos politikerne, sier Collett.

  • 30-åringen refser EU og vil stanse migrantstrømmen. Om få måneder kan han styre et land.

Bråstopp i sommer

Fra midten av juli snudde imidlertid bildet brått: I år kom det 11.461 migranter til Italia i juli – mot 23.552 samme måned i fjor. I august ligger nedgangen an til å bli enda mye større i forhold til 2016.

Ekspertene har klødd seg i hodet over hva som har skjedd i det som pleier å være den mest intense perioden på året.

«Strømmen av migranter til Italia svekkes, men ingen vet hvorfor», slo The New York Times fast i forrige uke.

Overfor Aftenposten peker Collett på at mange ulike faktorer virker sammen. Hun viser til at EU har brukt store ressurser i Niger, landet som ligger sør for Libya, for å stoppe migrantene der. Samtidig har de brukt penger på å trene opp den libyske kystvakten, og Libya har økt bruken av internering av migranter. I tillegg har Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) trappet opp arbeidet med å få folk til frivillig å returnere hjem fra det krigsherjede landet.

I august kunngjorde myndighetene i Tripoli også at de etablerer en søke- og redningssone utenfor kysten. De beordret samtidig frivillige organisasjoner i området til å holde seg unna fordi det kan være farlig å oppholde seg der.

Migranter venter på å bli reddet i Middelhavet, juni 2016. Foto: BRAM JANSSEN / TT / NTB scanpix

Væpnet gruppe har tatt kontroll

På toppen av dette har en væpnet gruppe sørget for å stoppe båttrafikken ut fra Sabratha, ifølge Reuters. Kystbyen har vært et tilholdssted for smuglere og et viktig utfartssted for migrantbåter.

Gruppen som har tatt kontroll over smuglertrafikken, består av sivile, politi og folk med tilknytning til hæren, og ble – ifølge kildene Reuters har snakket med – startet av en tidligere mafiaboss.

Byens ordfører Hassen Dhawadi bekrefter ifølge avisen Libya Herald at de i samråd med lokale stammer har bestemt seg for å slå ned på smugleraktiviteten.

– For å håndtere strømmen av migranter til Europa, har EU måttet gjøre seg avhengige av interessene til væpnede grupper i et ustabilt land. Det er en veldig merkelig situasjon, sier Collett.

De nye og vanskeligere forholdene i Sabratha bekreftes også av en talsperson i IOM, Den internasjonale organisasjonen for migrasjon, som har intervjuet migranter som har klart å komme seg over til Italia.

– De fortalte at det var veldig vanskelig å komme seg ut fra Sabratha. Det er folk som stopper båtene før de skal dra, og hvis de kommer seg på sjøen, blir de umiddelbart sendt tilbake, sier Falvio Di Giacomo, en talsperson for IOM i Roma til Reuters.

Spesialstyrker fra den libyske hæren i kamper med militante islamister i byen Benghazi i juli. Foto: REUTERS/Esam Omran Al-Fetori

Beskriver grufulle forhold i Libya

Gruppens motivasjon kan være at de søker legitimitet og finansiell støtte fra myndighetene i Tripoli. Ifølge både Reuters og Libya Herald driver de også en interneringsleir for migranter utenfor byen, men det er ukjent hvor mange som sitter der.

Aftenposten skrev tidligere i sommer om de svært tøffe forholdene ved interneringsleirer i Libya.

– Migrantene behandles ikke som mennesker. De håndteres som ren handelsvare, sa Ahmed Tabawi Wardako, en libysk stammeleder i reportasjen.

FN skriver i en rapport at migrantene «utsettes for tilfeldig internering, tortur, andre former for mishandling, drap, seksuell utnyttelse og en rekke andre brudd på menneskerettighetene».

I et intervju med avisen The Times onsdag advarer Libyas statsminister Faiez Serraj om at dagens situasjon ikke er bærekraftig.

– På grunn av det økende antallet kan vi ikke lenger håndtere illegal migrasjon slik vi gjorde. Vi har begrensede finansielle, logistiske og sikkerhetsmessige ressurser, sier han.

Han mener Europa må ta mer ansvar og foreslår blant annet å bygge et elektrisk gjerde langs kysten av landet. Han ønsker også hjelp til å legge press på land lenger sør i Afrika slik at de tar imot borgere som sendes tilbake.

Flere til Spania

Mens tallet på migranter til Italia har falt kraftig den siste måneden, har det vært en økning på ruten til Spania, men der er tallene foreløpig relativt små. Det samme er de på ruten til Hellas. Derfor har det samlede tallet på migranter som når frem til Europa også falt betydelig, til 250 pr. dag hittil i august.

Collett mener det er for tidlig å vurdere om det er snakk om et varig trendskifte eller om det er et blaff.

– Hvis det er én ting vi har lært de siste årene, så er det at bildet kan endre seg svært fort, og at strømmen går opp og ned.

Collett mener uansett at lederne i Europa bør bruke perioden med lave ankomsttall klokt.

– Med en gang vi får en midlertidig bedring, ser vi ut til å glemme problematikken. Faktum er at det bakenforliggende presset fortsatt er der. Vi ser ut til å ha en begynnende sultkatastrofe på Afrikas horn, i land som Somalia og Sudan er det store mengder mennesker på flukt, andre land er ekstremt sårbare. Det kan tegnes mange ulike scenarioer for hva som vil skje, og vi bør ha en strategi.

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Da kan du følge Europa-korrespondenten på Facebook og på Snapchat (brukernavn: olangberg).

Les mer om

  1. Migrantkrisen i Europa
  2. Italia
  3. Libya
  4. EU