Verden

Polen utfordrer nok en gang EU. Nå hviskes det om et «polexit».

Den polske domstolen setter seg over EU. Det de egentlig gjør er å bevege seg mot unionens utgangsdør, mener ekspert.

Polens grunnlovsdomstol i Warszawa, her i et bilde fra desember 2017. Dommerne har nå fastslått at enkelte deler av EUs lovverk strider mot den polske grunnloven.
  • NTB
  • Magnus Kallelid
    Journalist

Warszawa bryter håndbak med Brussel. Nok en gang.

Fra Polens hovedstad hevdes det at deler av EUs lovverk bør underordnes det polske. Det konkluderte Polens høyeste rettsorgan med i en kjennelse torsdag.

Det har skapt reaksjoner både fra EU og den politiske opposisjonen i Polen. Opposisjonspolitikeren Borys Budka frykter et «polexit». Det benekter regjeringen. Polens regjeringsparti PiS, som styrer rettsorganene, sier at grunnloven trumfer alt. De mener at europeiske reguleringer må innrette seg etter den.

En sovepute

– Det regjeringspartiet egentlig sier, er at de aldri burde blitt medlem av EU.

Slik tolker Malgorzata Agnieszka Cyndecka situasjonen. Hun er førsteamanuensis ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen, forsker på EU/EØS-regler og er selv polsk.

Hun mener regjeringspartiet viser motstand mot å være EU-medlem uten å si det eksplisitt. Det er en sovepute for et egentlig ønske om å melde seg ut, mener forskeren.

– Regjeringen vil gjerne ha domstoler som er lojal mot partiet deres. De utpeker dommere de selv er komfortable med og som de kan kontrollere, sier Cyndecka til Aftenposten.

Derfor vil de ikke aksepterer overdommere fra EU, mener hun.

Malgorzata Agnieszka Cyndecka er polsk forsker og førsteamanuensis ved UiB.

Krever at Polen innordner seg

EU-kommisjonens leder krever at Polen innordner seg. EUs rettsregler har forrang foran polske nasjonale rettsvedtak, hevder Ursula van der Leyen.

Van der Leyen kalte fredag EU for et fellesskap av verdier og lover og sa at unionen vil opprettholde de grunnleggende prinsippene om EU-domstolens forrang.

– Dette forventer EUs 450 millioner mennesker, sa hun.

Regjeringspartiet Lov og rettferdighet (PiS) har fra før provosert EU ved å utfordre verdier som pressefrihet, LHBT-rettigheter og kvinners rettigheter.

– Kvinner i Polen er i utrolig vanskelig situasjon nå. Landet planlegger å stramme abortloven ytterligere. Det vil bli helt Texas-tilstander, sier forsker Cyndecka.

Også i EU-parlamentet er reaksjonene sterke.

– EU-lovens forrang må være udiskutabel. Å bryte den innebærer å utfordre ett av de grunnleggende prinsippene i vår union, sier EU-parlamentets leder David Sassoli. Han ber EU-kommisjonen gjøre «det som er nødvendig».

– Det er veldig alvorlig. Det er risiko for en de facto utmelding av Polen, sier Frankrikes EU-minister Clement Beaune.

Han legger til at han ikke ønsker at Polen skal forlate unionen, men fremhever at rettsavgjørelsen er et angrep på EU.

Overstyrer rettsinstanser og valg

– Hvor sannsynlig tror du en polexit er?

– Det er veldig vanskelig å si. Spørsmålet er hvem som i så fall vil ta det avgjørende steget, om det er EU, eller om de vil si selv takk for seg, svarer forsker Cyndecka til Aftenposten.

Et alternativ er den polske befolkningen setter av regjeringen mener hun.

– Men det er vanskelig å si hvor lett akkurat det er. PiS har overtatt høyesterett som avgjør om valgene er gyldige, sier hun.

EUs justiskommissær Didier Reynders sier han vil lese domstolens kjennelse i detalj. På en pressekonferanse torsdag kveld varslet han at EU kan komme til å iverksette tiltak mot Polen i løpet av noen dager eller uker, men uten at han sa noe konkret om hva kommisjonen vil gjøre.

Les mer om

  1. EU
  2. Polen