Fredag kommer dommen over den svenske koronastrategien. Regjeringen anklages for å skjule viktige dokumenter.

Hvem bestemte Sveriges koronastrategi? Og valgte de rett?

Fredag kom den svenske koronakommisjonen med sin sluttrapport. Den svenske koronakommisjonen retter kraftig kritikk mot svenske myndigheters håndtering av koronapandemien i sin nye rapport.

Sverige valgte en annen koronastrategi enn de fleste andre land i mars 2020. Det fikk mye oppmerksomhet. Statsepidemiolog Anders Tegnell ble verdensberømt. Han mente nedstengning var meningsløst. Tiltakene var stort sett frivillige anbefalinger.

To år etter er alle koronatiltak fjernet. Men koronatiltakene i den tredje smittebølgen var strengere enn da koronaen først rammet Sverige.

Nå kommer den svenske koronakommisjonen med sin dom over det som ble gjort.

Den siste måneden har det imidlertid oppstått en åpen og uvanlig dragkamp mellom granskerne og kommisjonen.

To knusende rapporter

Kommisjonen har varslet at de vil se på det veivalget Sverige tok i mars 2020, og hvem som hadde ansvaret.

De har alt levert to delrapporter. Begge var svært kritiske.

• Den første tok for seg eldreomsorgen. Myndighetene mislyktes i å beskytte de eldre mot smitten, konstaterte granskerne. De som jobbet i eldreomsorgen, ble overlatt til seg selv, ofte uten smittevernutstyr.
• Den andre rapporten var også kritisk: Myndighetene reagerte for tregt i starten av pandemien. Det tok for lang tid å få opp testkapasiteten. Pandemiberedskapen var for dårlig. Belastningen på de ansatte i helsetjenesten var «ekstrem».

Nå gjenstår konklusjonen.

– En treg start som bygde på frivillige og mindre inngripende tiltak er det som mest tydelig har skilt oss ut, fremfor alt fra våre naboland, men også fra flertallet av andre land. Det store spørsmålet vi må stille, er hvorfor starten og veivalget ble som det ble, skrev kommisjonen i sin andre delrapport.

Kommisjonen skal altså vurdere om Sverige valgte riktig strategi i møte med viruset. Var det riktig å satse på anbefalinger i stedet for nedstengning? skriver nyhetsbyrået TT.

Utover i pandemien kom det flere og strengere koronatiltak også i Sverige. For eksempel ble folk anbefalt å ha på munnbind i kollektivtrafikken, og restaurantene måtte ha avstandsbegrensninger.

Kommisjonen har påpekt at myndighetene innførte tiltak som de tidligere hadde avvist, uten å gi noen begrunnelse for hvorfor de hadde skiftet mening.

Ville se referater

For å finne svaret har de bedt om innsyn i det regjeringen har gjort. Det har skapt problemer.

For eksempel møttes et underutvalg i regjeringen 250 ganger i løpet av pandemien. Den såkalte Gruppen för strategisk samordning (GSS) skal samordne regjeringens arbeid og består av statssekretærer.

Kommisjonen maste om å få tilgang til referater. Men den fikk beskjed om at referater ikke fantes. Lederen for sekretariat i granskingskommisjonen gikk ut med åpen kritikk. Han sa regjeringskanselliet gjorde jobben deres vanskelig. De ville for eksempel vite når regjeringen fikk informasjon om smittespredningen i Alpene i februar 2020.

Først fikk de altså nei. Men den siste måneden har regjeringen sendt flere notater. I ellevte time, konstaterte lederen for sekretariatet, Joakim Sönnegård. Han sier til Aftenposten at de har hatt løpende kontakt med regjeringsapparatet i januar og februar. Men han vil foreløpig ikke svare på om de er fornøyd med det de har fått.

Betent diskusjon

Diskusjonen om koronastrategien har vært betent. Regjeringen har gjennom pandemien sagt at de har lyttet til ekspertene, altså Folkhälsomyndigheten. Kritikere mener regjeringen stolte blindt på statsepidemiolog Anders Tegnell og hans kolleger. En gruppe kritikere ble sablet ned.

I starten avviste Tegnell for eksempel at det var fare for omfattende spredning av viruset i Sverige. Han mente at Sverige neppe ville få noen omfattende andre smittebølge siden så mange ble smittet i første bølge.

Fasiten ble at flere døde i andre bølge høsten 2020 enn våren 2020.

Nå tyder avsløringer i Svenska Dagbladet på at både finansdepartementet og sosialdepartementet hadde kontakt med eksterne fagfolk i starten, også kritikere av Tegnell. Finansdepartementet skal ha laget egne modeller for smittespredning. Men de har ikke villet dele disse med koronakommisjonen, skriver avisen.

Opposisjonen i Riksdagen kritiserer regjeringen for forsøk på mørklegging.

Får det konsekvenser?

Nesten 17.000 svensker har dødd av eller med korona. I Norge er tallet litt over 1500.

Sverige har hatt mer enn fem ganger så mange koronadødsfall og nesten tre ganger så mange intensivpasienter som Norge, justert for folketallet.

Men landet har færre dødsfall enn mange andre europeiske land, også land som ble fullstendig nedstengt. Det har vært et viktig argument for forsvarerne av den svenske strategien. Barna har fått gått på skole hele veien.

Nå er det knyttet spenning til hva kommisjonen kommer frem til. Det er et drøyt halvår til valget. Spørsmålet er om granskingen vil få noen konsekvenser.

De to første kritiske delrapportene påvirket ikke meningsmålingene. Det påpeker professor i statsvitenskap, Tommy Möller. Oppslutningen om regjeringen har snarere vært stabil under pandemien, sier han. Han tror det skyldes at folk ofte slutter opp om sin regjering under kriser.

Möller tror det vil komme mer kritikk når sluttrapporten legges frem. Han nevner også avsløringen om at dokumenter er blitt holdt unna.

– Det i seg selv vil bli mål for hard kritikk fra opposisjonen. Men så gjenstår det å se hva kommisjonen vil si om spesielt regjeringens tidlige håndtering av pandemien. Hovedspørsmålet er: Hvorfor valgte Sverige en annen strategi enn andre land? Og hvorfor kom tiltakene så sent? spør Möller.