Stor krigsrapport: Dette er Russlands fem militære problemer

Grepet som fikk russerne på skuddhold av Kyiv, ble deres egen ulempe, ifølge en ny rapport. Det er bare toppen av isfjellet, mener forsvarsekspert.

Disse russiske soldatene er mobilisert og klare til å kjempe for Russland i Ukraina. Seremonien forgikk på jernbanestasjonen i Tyumen i Russland fredag.

Russerne hadde en plan om å invadere Ukraina på ti dager. Deretter skulle landet holdes okkupert frem til en annektering i august i år.

– Dette er ny og interessant informasjon som kaster mer lys over det store spørsmålet som mange har stilt seg: Hvorfor gikk det så dårlig? Hvorfor hadde ikke russerne en mer gjennomtenkt plan B, spør professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole.

Planene fremgår i en fersk rapport fra den britiske forsvars-tenketanken Royal United Services Institute (Rusi). Forskerne har fått tilgang til data fra den ukrainske generalstaben og analyserer den militære utviklingen siden krigsutbruddet i februar og frem til juli i år.

Den russiske planen forutsatte hurtighet. De brukte villedningsoperasjoner for å lure ukrainske soldater vekk fra Kyiv og sørge for kjapp kontroll over hovedstaden.

«Den russiske villedningen var i stor grad vellykket. Russerne oppnådde en 12:1 fordel i styrkeratio nord for Kyiv».

Men det omfattende hemmelighetskremmeriet som overrasket ukrainerne og ga russerne en fordel, ble også en hemsko.

«Den samme operasjonssikkerheten som muliggjorde den vellykkede villedningen, gjorde også russiske styrker uforberedt, på et taktisk nivå, til å utføre planen effektivt», skriver forskerne.

Forløste ikke sitt potensial

Dette er bare toppen av isfjellet, mener Heier.

– Villedingen til russerne underkommuniserer et dypere og mer alvorlig problem, og det er den innbitte motstanden mot åpenhet og deling av informasjon. Det hjelper ikke å være 12:1 utenfor Kyiv, hvis du ikke kan organisere styrkene dine inn i et sømløst kampsystem der alle er like opptatt av å gjøre hverandre gode gjennom felles informasjonsflyt, mener professoren.

Forskerne bak rapporten mener den russiske planens største svakhet var fraværet av alternative handlingsplaner. Når høyt tempo i fremrykkingen ikke ga ønskede resultater, ble russernes stillinger svekkede ettersom ukrainerne mobiliserte.

Da russerne ble drevet tilbake, intensiverte de sine ressurser i Donbas. Ukraina lyktes kun med å ta initiativet i krigen da de mottok langdistanseraketter som kunne angripe russisk logistikk, finner forskerne, som så mange før dem.

Les også

Ukrainere kan angripe bak fiendens linjer med nytt våpensystem: – Det betyr enormt mye

Rapporten fastslår at de russiske styrkenes taktiske kompetanse har vært langt dårligere enn ventet.

«Russernes våpensystemer viste seg stort sett effektive. Enhetene med mest erfaring demonstrerte at det russiske forsvaret har et anselig potensial». Forberedelser og anvendelse førte til at russerne ikke klarte å realisere det potensialet, mener forskerne.

Forskerne bak rapporten advarer mot å undervurdere russernes styrke.

Heier er tilbøyelig til å være uenig. Han mener den russiske ukulturen vil ta generasjoner å endre, og at den gjør Russland underlegen Vesten militært.

Heier påpeker at informasjonen i rapporten ikke lar seg etterprøve. Han sier at forfatterne har «veldig sterke bindinger» både til britiske og ukrainske styrker.

– Det er en ladet rapport der det ikke er mulig å ettergå kildebruken.

Russernes fem problemer

Forskerne bak rapporten peker på fem nøkkelområder man må følge med på, for å vurdere russisk krigskraft i fremtiden.

1. I dag prioriterer russerne sin landmilitære styrke. Militæret som helhet underordnes spesialstyrkene. Dette medfører en mangelfull utnyttelse av andre forsvarsgrener.

– Det er en stor svakhet. Da får ikke russerne brukt det brede spekteret av luft, sjø og landmilitære styrker, som sammen skaper mer kampkraft enn hva landmakten klarer alene, sier Heier.

2. Russerne mangler offiserer på lavere nivå som klarer å sy sammen de ulike delene av forsvaret.

Dersom krigsmaskineriet skal fungere, må russerne ha mer desentralisert og tillitsbasert ledelse enn med dagens russiske offiserer, mener Heier.

– Hvis ikke får du en fragmentert angrepsstyrke som trives best alene, stikk i strid med hva Ukraina og Vesten går for, der jobber man best sammen.

3. Det finnes en kultur for å forsterke feil med mindre ordre endres ovenfra.

– Det er ingen som tør å ta initiativ av frykt for å få straff ovenfra. Dermed utvikles det et situasjonsforståelse og et beslutningsgrunnlag som avviker fra realitetene på bakken.

4. Russerne er sårbare for villeding. De klarer ikke å kjapt dele informasjon. Det er motvilje til å gi dem som utfører ordrene kontekst nok til å utvise skjønn. Man incentiverer en uærlig rapporteringskultur.

– De russiske avdelingene lider under selvsensur og gruppetenkning. Det skyldes langt på vei en fryktbasert ledelsesfilosofi, som går helt til topps i det russiske statsapparatet. Lederne nederst i kommandokjeden er redde for å sende ærlige og kritiske rapporter opp i systemet, som avviker fra det lederne deres ønsker å høre.

5. Russernes er utsatt for å angripe sine egne soldater.

Heier forklarer at de russiske kommando- og kontrollkjedene har veldig dårlig oversikt over hvor egne og fiendens styrker er. Man skyter, oftere enn i Vesten, på egne styrker i stedet for fiendens.

– Dette begrenser hvor de russiske luftstyrkene, blant annet hvor lavt de tør å fly og i hvilke områder. De er redde for å bli skutt ned av egne missiler på bakken. Russiske styrker på bakken risikerer å bli beskutt av egne fly eller av eget artilleri, som er utplassert lenger bak.