To erkefiender blir litt bedre venner. Ikke alle synes det er godt nytt.

Saudi-Arabia og Iran er enige om igjen å ha diplomater hos hverandre. I én hovedstad startet straks en krangel om hvem som har skylden.

Da Midtøstens erkerivaler kunngjorde at de hadde inngått en avtale, ble nyheten tatt godt imot i de fleste land.

Senest innen to måneder skal Saudi-Arabia og Iran igjen ha diplomatiske bånd. Det er syv år og mange sammenstøt siden sist. Men i ett land blir enigheten ansett som en trussel.

I Israel startet straks en debatt om hvem som skal klandres. Iran er nemlig Israels hovedfiende.

Prestestyret i Teheran truer stadig med å utslette den israelske staten. Derfor bruker Israel store ressurser på å spionere på og sabotere Irans atomprogram.

– Farlig fiasko

Israelerne har også selv vært i samtaler for å knytte bånd til Saudi-Arabia. Dette har USA stått bak, siden supermakten har nære bånd til begge land.

Under Donald Trump inngikk Israel avtaler med flere andre arabiske land.

En felles frykt for Iran var en viktig drivkraft for at Israel skulle komme på bedre fot også med saudiene. Nå er israelske topper urolige for at dette fremstøtet skal havarere.

Tidligere statsminister Yair Lapid la skylden på den nåværende, Benjamin Netanyahu.

– Avtalen mellom Saudi-Arabia og Iran speiler en total og farlig fiasko i Israels utenrikspolitikk, sa Lapid til israelsk presse.

– Dødelig slag

Han sa at dagens regjering ikke gjør jobben sin. I stedet holder de på med «juridisk galskap», mener han. Det siste er en referanse til en rettsreform som har skapt vrede. Den gir domstolene mindre makt og politikerne større innflytelse over utnevnelse av dommere.

Tidligere statsminister Naftali Bennett var ikke noe mildere i tonen.

– Dette er et dødelig slag mot forsøk på å bygge en regional koalisjon mot Iran, sa han.

Bennett mener Irans avtale er en fiasko for Netanyahus regjering. Han sier den «driver med systematisk selvskading».

Tidligere forsvarsminister Benny Gantz mener farene for Israel øker mens regjeringen «er opptatt med å begå statskupp».

– Amerikansk og israelsk svakhet

Fra regjeringens side er de på ingen måte enig. Avisen Times of Israel siterer en høytstående regjeringskilde som orienterte medier under en reise med Netanyahu i Italia.

Kilden mente kritikerne burde tenke over hvorfor samtalene mellom Iran og Saudi-Arabia ble startet da opposisjonen selv styrte Israel.

Det er blitt rapportert av medier at prosessen begynte i 2021, men dette er ikke bekreftet av landene.

– Det var en følelse av amerikansk og israelsk svakhet. Dermed vendte Saudi-Arabia seg andre steder, sa kilden.

Uranpartikler

Irans atomprogram er landets største stridssak med verdenssamfunnet. Iranerne sier utad at de ikke har planer om å bygge atombomber, men mange land er skeptiske.

FN-inspektører var nylig i Iran. De oppdaget partikler av uran som var anriket til 83,7 prosent. Det er rett under såkalt våpenkvalitet.

Iran tilskrev funnet «utilsiktede svingninger» i produksjonen deres. Iran og FN-byrået IAEA drøfter nå utvidet tilgang for inspektører.

– Være på vakt

Avtalen mellom Iran og Saudi-Arabia fredag førte til en rekke reaksjoner. Mange ytret håp om at det skal skape bedring i flere konflikter der landene står på hver sin side. Dette gjelder i Jemen, Syria og Libanon.

Noen advarer likevel mot å ta fred på forskudd.

– Hvis Iran holder sin del av avtalen kan dette innvarsle en æra av regional fred og velstand som man ikke har sett på tiår, mener Faisal J. Abbas.

Han er redaktør i Arab News, den største engelskspråklige avisen i Saudi-Arabia og et talerør for regimet.

Han minner likevel om at avtalen er svært ny. Det vil trengs tid til å bygge tillit, og det kreves konkrete handlinger for å befeste den, påpeker han

– Saudiske embetspersoner vil fortsatt være på vakt. De er helt på det rene med at avtalen med Irans utenrikspolitikere kanskje ikke er avklart med Revolusjonsgarden, skriver han i avisen sin.

Håp om turisme og atomavtale

Avtalen overrasket de fleste steder. Abbas antyder at det ikke var noen grunn til det. Han viser til utsagn fra kronprins Mohammed bin Salman, kjent som MBS og landets egentlige leder, i fjor.

Til The Atlantic sa MBS at han anså Iran som en nabo og at begge land hadde interesse av å løse konflikter.

New York Times skriver nå at kronprinsens nye grep delvis er drevet av utfordringer på hjemmebane. Hans «Vision 2030» vil gjøre landet mindre avhengig av pengene fra oljen. Planen er at turister og investeringer skal strømme til et globalt sentrum for forretninger og kultur. Da er ro, fred og trygghet sentralt.

Fra Irans side skal ønske om en ny atomavtale være viktig. USA sa opp den forrige avtalen i 2018. Dermed rammes innbyggere i Iran hardt av økonomiske straffetiltak. Håpet er at enigheten med saudiene skal bidra til at en ny avtale kommer på plass.

– Enigheten vil oppmuntre Vesten til å komme til en atomavtale med Iran, sier en iransk regjeringskilde til Reuters.

Irans utenriksminister Hossein Amirabdollahian antyder på Twitter at det er mer på gang.

– Vårt diplomatiske apparat arbeider aktivt med flere regionale skritt, skriver han.