Ekteparet tok feil i veikrysset. Så havnet de midt mellom russiske og ukrainske soldater.

Da ekteparet Valerija og Andrej skulle evakuere hennes mor fra Bakhmut, kjørte de feil vei. Dermed endte de midt i frontlinjen. På hver sin side av veien lå ukrainske og russiske soldater i buskene.

Bilen ble bombet av russiske soldater. Valerija prøvde å rømme og måtte etterlate sin hardt skadede mann. De russiske soldatene trodde han var død og etterlot ham i en grøft.

Samme kveld ringte den russiske 24-årige russiske offiseren hjem til kona.

– Jeg drepte en mann i dag, for faen, sa han til kona. Det kommer frem i en telefonsamtale avlyttet av ukrainsk etterretning, som ble publisert av CNN.

Nå er han tiltalt av ukrainsk politi. Dette er bare en av over 65.000 krigsforbrytelser i Ukraina som nå etterforskes.

En ny FN-rapport kaster lys over den aller mørkeste og mest grusomme siden ved krigen i Ukraina.

Og hvordan gikk det med ekteparet? Deres dramatiske historie er blitt til en film og en utrolig redningshistorie.

– Drepte du? spurte kona

– Drepte du? spurte kona, ifølge opptaket.

– Ja.

– Hvem?

– Aner ikke. Jeg vet ikke hvem i helvete det var.

– En khokhol, eller hva, spør kona.

«Khokhol» er en russisk betegnelse på den karakteristiske, glattbarberte hårfrisyren til kosakkenekosakkeneKosakk er det tyrkiske ordet for "fri mann". De første kosakksamfunnene oppsto på 1300-tallet i Russland, Ukraina og Polen. Kosakkene var bønder og livegne som flyktet fra russiske og polske godseiere. Noen stammet fra tatarene, mens andre hadde tyrkisk bakgrunn. Mange millioner mennesker i både Russland og Ukraina ser på seg som kosakker, eller etterkommere av kosakker. Kosakkenes kultur ble langt på vei utslettet under Sovjetunionen., med en hårlokk på toppen. I Russland brukes det som et nedsettende ord om ukrainere.

– Ja, ja, ja, svarte mannen.

– Var han på feil plass?

– Ikke egentlig. For å gjøre en lang historie kort, bilen ble...vi dreit oss ut, svarer han.

– En kvinne kom ut. Ikke mannen.

– Skjønner. Hva skjedde med henne?

– Jeg vet ikke. Hun gikk sin vei.

Både offiseren og hans kone benektet alt da de forrige uke ble bedt om kommentar fra den uavhengige russiske avisen Mediazona. Deretter slettet de sine kontoer i sosiale medier.

Han kan nå bli dømt i Ukraina.

– Grusomhetene vil fortsette

– Grusomhetene vi har sett det siste året, vil fortsette, hvis ikke begge parter sørger for å følge internasjonal humanitær lov.

Det sa Matilda Bogner, som leder arbeidet til FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) i Ukraina. Fredag la hun frem en rapport med en lang liste over mulige krigsforbrytelser:

• Minst 7945 sivile ukrainere er dokumentert drept. I tillegg er 621 sivile bortført. Noen er funnet drept og mishandlet, men de fleste er fortsatt forsvunnet.
• FN-granskerne fant bevis på systematisk bortføring av flere hundre barn fra de okkuperte områdene. De sendes til Russland for omskolering.
• De systematiske missilangrepene på i ukrainske byer vil bli stående som en av de største enkeltforbrytelsene. Fra oktober til februar har Russland bombet strømanlegg, kraftverk og sivil infrastruktur.
• 133 bekreftede tilfeller av seksuell vold og voldtekt. 21 sivile er bekreftet henrettet av russiske soldater i de okkuperte områdene.
• 598 skoler, sykehus og medisinske sentre er ødelagt eller skadet i russiske angrep.

Det reelle omfanget er svært mye større. Dessuten nektes FNs granskere tilgang til de okkuperte områdene.

Kritiserer også ukrainske overgrep

Også ukrainske soldater og sikkerhetstjenesten SBU har begått overgrep, ifølge rapporten.

• 91 tilfeller av bortføring og pågripelse av personer mistenkt for å samarbeide med russiske styrker. 43 prosent av dem skal ha blitt utsatt for tortur og grov mishandling, blant annet elektrosjokk.
• 279 skoler, sykehus eller medisinske sentre er ødelagt eller skadet i ukrainske angrep mot okkuperte områder. FN-granskerne også dokumentert ukrainske missilangrep som fører til sivile tap.
• FN-granskerne kritiserer også Ukraina for henrettelser av fanger og tilfeller av trusler om seksuell vold.

Den ukrainske riksadvokaten har lovet å etterforske alle overgrep. 22 av 25 henrettelser av russiske krigsfanger er under etterforskning.

– Så langt har dette ikke ført til at noen tiltaler er tatt ut mot de anklagede overgriperne, skriver UHCHR.

I tillegg avdekkes en rekke mulige krigsforbrytelser mot både russiske og ukrainske krigsfanger.

Slik reddet ekteparet livet

Historien om ekteparet Andrej Bohomaz og Valerija Ponomarova som kjørte feil, blir fortalt i den ukrainske dokumentarfilmen «Følg meg».

Alt som skjedde, ble filmet av en ukrainsk drone. Da Valerija så dronen, falt hun ned og skrek av frykt.

– Jeg visste ikke om dronen tilhørte våre tropper eller fienden, forteller hun i dokumentaren.

Den ukrainske droneoperatøren kunne se at russiske soldater rykket frem mot bilen. Hvordan kunne han hjelpe Valerija?

Da fikk han en idé: Han styrte dronen tilbake og skrev en lapp der det sto «FØLG MEG». Da hun så lappen, fulgte Valerija dronen til de ukrainske stillingene, blant annet gjennom et minefelt.

Mannen lå igjen bevisstløs. De russiske soldatene trodde trolig at han var død og la ham i grøften. Han våknet etter et døgn.

– Det var begynt å regne, og jeg ristet av kulde, sier han i filmen. Deretter haltet og krøp han tilbake i sikkerhet.

Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har utstedt arrestordre mot Russlands president, Vladimir Putin.