Verden

Nå slår Sverige oss på arbeidsmarkedet, Tyskland gjør det snart. I Norge faller stadig flere utenfor.

I flere europeiske land øker andelen som jobber, mens i Norge er det stadig flere som faller utenfor arbeidsmarkedet. Sverige klarer å få flyktninger og innvandrere i jobb.

– Tyskland har opplevd en revolusjon i arbeidsmarkedet. Det er ubegripelig hvordan de har klart å gjøre så store endringer i et samfunn på så kort tid, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Swedbank. Bildet er fra ThyssenKrupps anlegg i Duisburg. Foto: INA FASSBENDER/REUTERS/NTB SCANPIX

  • Per Kristian Aale

Gigantselskapet Amazon er et eksempel på bedrift med lav terskel for å få jobb. Men selskapet har også fått mye pepper i tysk offentlighet for å behandle ansatte dårlig. Daniel Mudaci arbeider ved distribusjonsavdelingen i Bad Hersfeld. Foto: JENS MEYER, AP / NTB Scanpix

Johann Schwarz (27) har ikke tall på hvor mange jobbsøknader han har sendt. I fire år var den rullestolavhengige mannen registrert arbeidsledig. Ingen ville ansette ham.

– Jeg var i ferd med å gi opp, men jeg kunne ikke bare sitte hjemme, forteller Schwarz som er fra Bad Berleburg i delstaten Nordrhein-Westfalen, til avisen Der Westen.

Derfor begynte han i en vernet bedrift, men der fikk han ingen utfordringer. Etter kort tid sluttet han.

Nå har 27-åringen fått jobb i firmaet ETS Elektrotechnik ved hjelp av et program som skal inkludere langtidsledige i arbeidslivet. Der reparer han elektrisk utstyr, monterer kontrollpaneler og er dessuten i gang med en videreutdannelse innen elektroteknikk.

Etter fire år som arbeidsløs fikk Johann Schwarz (i midten) jobb i en elektronikkbedrift. Samantha Cox og Jan Vomhof ønsker sin nye kollega velkommen. Foto: ARBEITSAGENTUR SIEGEN

Tar igjen Norge?

Schwarz er et talende eksempel: I flere tiår har Tyskland hatt lav sysselsettingsgrad sammenlignet med Norge, det vil si hvor stor andel av befolkningen som er i jobb.

Det siste tiåret har sysselsettingsgraden i Tyskland økt kraftig. Nå er de i ferd med ta igjen Norge.

– Tyskland har opplevd en revolusjon i arbeidsmarkedet. Det er ubegripelig hvordan de har klart å gjøre så store endringer i et samfunn på så kort tid, fremholder Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Swedbank.

  • Et land i endring: Her kan du lese om hvordan flyktningkrisen har forandret Tyskland

Grafen under viser hvordan flere europeiske land har klart å øke andelen av befolkningen som jobber. Blant annet gjelder det Tyskland, Island, Danmark, Storbritannia og Sverige. Unntakene i Europa er Frankrike, Italia og Norge.

Norge har fortsatt én av de høyeste sysselsettingsratene i verden, men over flere år har andelen som jobber, sunket. Det er særlig menn med kort utdannelse fra lavinntektsfamilier som rammes.

Noe av forklaringen er fallet i oljeprisen som har ført til lavere økonomisk vekst i Norge, lavere sysselsetting og høyere ledighet.

Dette har slått inn i statistikken de siste par årene, men andelen av befolkningen som jobber i Norge, har sunket over lang tid.

– Dette ser ut til å være en langsiktig trend som ikke er konjunkturbestemt. Spesielt menn med kort utdannelse og som er fra familier med lav inntekt ser ut til å slite i et arbeidsmarked som stiller høyere krav til kunnskap og høy produktivitet, sier seniorforsker Knut Røed fra Frisch-senteret.

Han peker på at det er en voksende gruppe som faller helt utenfor arbeidsmarkedet.

– Vi får et arbeidsmarked der stadig flere sliter med å finne seg til rette. Resultatet er flere som blir uføre, økt bruk av arbeidsavklaringspenger. På lengre sikt er det en utfordring fordi vi er avhengig av en høy sysselsettingsgrad for å finansiere velferdsstaten.

Sverige bedre enn oss

Også Sverige opplever et mer delt arbeidsmarked der folk med lav utdannelse faller utenfor. Særlig gjelder det dem som ikke har videregående skole.

Samtidig har Sverige klart å øke andelen som jobber. For et tiår siden lå sysselsettingsgraden i vårt naboland litt under vår, men nå har Sverige gått forbi oss.

Sverige har klart å integrere innvandrere og flyktninger i arbeidsmarkedet.

– To tredjedeler av sysselsettingsøkningen siden 2006 er folk med innvandrerbakgrunn, men også her er bildet delt. Innvandrere med høy utdannelse får jobb, mens blant innvandrere med kort utdannelse er det høy ledighet, forteller den svenske sjeføkonomen Anna Breman.

Over mange år har Sverige vært ett av de landene i Europa som har tatt imot flest innvandrere og flyktninger.

Norge har tradisjonelt hatt høy yrkesdeltagelse blant kvinner, men andelen kvinner som jobber, har nå begynt å synke. I flere andre europeiske land, deriblant i Tyskland og Sverige, peker pilene oppover.

Yrkesmønsteret blant kvinner og menn er blitt likere de siste årene, forteller Røed.

– Da er det grunn til å tro at de samme mekanismene også slår inn for kvinner og bidrar til noe lavere yrkesdeltagelse: tøffere krav til produktivitet, kompetanse og utdannelse gjør at noen faller utenfor, påpeker han.

Svenskene lykkes

Breman som jobber i Swedbank, forteller det er flere årsaker til at Sverige har klart å inkludere større del av befolkningen i arbeidsmarkedet:

  • Svensk økonomi har vært sterk de siste årene, og etterspørselen etter arbeidskraft har vært stor. Særlig tjenestesektoren har gått bra.
  • For et tiår siden kuttet Sverige skatten på arbeidsinntekt kraftig, men ikke for pensjoner, trygd og andre offentlige ytelser. Dermed ble det langt mer lukrativt å jobbe sammenlignet med å gå på trygd.
  • Det ble innført opptil 50 prosent skattefradrag for å pusse opp, ansette barnepasser eller få vasket hjemmet.

– Før skjedde mye av dette svart eller folk gjorde det selv, men skattelettelsene bidro til at etterspørselen etter slike tjenester ble mye større. Grupper som tidligere sto langt fra arbeidsmarkedet, har man nå klart å skaffe en jobb, forteller Breman.

Flere eldre i arbeid

Pensjonsreformer har gjort det mer lønnsomt å stå lengre i jobb. Det har gitt tydelige utslag i mange europeiske land, deriblant i Norge. Mens det var rundt 62 prosent av nordmenn i alderen 55–64 år som jobbet i 1996, hadde andelen steget til drøyt 72 prosent i fjor, ifølge tall fra Eurostat.

Grafen under viser at også på dette området har det skjedd enda større endringer i Tyskland. Der har andelen økt fra snaut 38 prosent til 66 prosent i samme periode.

«Europas syke mann»

Tyskland var nede i en stor økonomisk bølgedal rundt årtusenskiftet og ble kalt «Europas syke mann». En del av forklaringen på tilstanden er at gjenforeningsprosessen utover nittitallet hadde kostet dyrt.

En rødgrønn regjering ledet av sosialdemokraten Gerhard Schröder lanserte i 2003 reformprogrammet Agenda 2010. De såkalte Hartz-reformene (oppkalt etter Volkswagen-sjef og kommisjonsleder Peter Hartz) utgjorde en vesentlige del, og er betegnelsen på en omfattende omlegging av sosialsystemet og arbeidsmarkedet. Reformene ble gjennomført som et samarbeid mellom staten, næringslivet og arbeidstagerorganisasjoner. Blant tiltakene var:

  • «Kurzarbeit», en ordning der arbeidstager jobbet færre timer pr. dag og staten betalte lønnsdifferansen.
  • Minijobs/450-euro-jobs (før 2012 400-euro-jobs) er en ordning der arbeidsgivere uten sosiale forpliktelser kan ansette noen for en lønn for opp til 450 euro i måneden.
  • Arbeidsledighetstrygd og sosialhjelp ble slått sammen, og satsene redusert til nedre del av skalaen.
  • Omorganisering av den offentlige arbeidsformidlingen.

En arbeider jobber med en ny Mercedes Benz. Tysk industri går så det suser, og andelene tyskere som jobber, øker kraftig. Foto: KAI PFAFFENBACH, Reuters

Inn kom Merkel

Schröder skrev ut nyvalg på grunn av motbøren mot Agenda 2010, og tapte valget i 2005. Agenda 2010 har senere fått mye av skylden for nedgangen i oppslutningen for det sosialdemokratiske partiet – men også mye ære for at den tyske økonomien i dag går så godt. Arbeidsledigheten nådde et toppnivå i 2005, med over 12 prosent. Siden har den falt jevnt og trutt.

Etter reformene ble satt i verk sank også den gjennomsnittlige reallønnen i Tyskland. Først for et par år siden snudde det. Mange mener det lave lønnsnivået i eksportnasjonen Tyskland er medvirkende årsak til eurokrisen.

Økt forskjeller, mer fattigdom

Reformene har for øvrig også fått mye av skylden for økte forskjeller, for voksende barnefattigdom (19 prosent av tyske barn under 18 år regnes som fattige) og for at en stor del av arbeidstagerne knapt kan leve av lønnen fra en fulltidsjobb. Stadig flere går også på korttidskontrakter. I 2013 tjente 22 prosent av tyskerne under 9,15 euro i timen. En konsekvens av de lave lønningene er også at fattigdommen blant fremtidens pensjonister vil øke.

I januar 2015 innførte Tyskland en minstelønn på 8,50 euro timen. De som spådde at det ville føre til økt ledighet, har så langt ikke fått rett. Det ser i stedet ut til at noen av de dårligste jobbene er blitt bedre betalt, skriver Die Zeit.

En mann jobber på ThyssenKrupps smelteverk i Duisburg. Tysk industri har de siste årene økt eksporten vært mye, noe som har bidratt til å øke sysselsettingsgraden i Tyskland. Foto: INA FASSBENDER, Reuters

Les mer om

  1. Tyskland
  2. Sverige
  3. Eurostat
  4. Arbeidsliv