Verden

«Patriotisk ferie» som propaganda for Kinas suverenitet i Sør-Kinahavet

SANYA, HAINAN (Aftenposten): Beijing-regimet trapper opp sin cruisetrafikk i Sør-Kinahavet for å markere folkets store kjærlighet til fjerne øyer og sandbanker. 12. juli kan en internasjonal domstol sterkt begrense stormaktens rettigheter i det omstridte havområdet.

Havnen i Hainan skal bygges ut kraftig. Myndighetene planlegger at dette skal bli Asias travleste cruisehavn. JØRGEN LOHNE / JL

  • Jørgen Lohne
    Aftenpostens korrespondent i Asia

– Det blir fantastisk å få besøke disse vakre øyene. Jeg gleder meg til å oppleve denne delen av landet vårt og samtidig få lære mer om vår historie, sier Pang Yan, smilende forventningsfullt.

Venninnene Pang Yan (tv.) og Dou Weijiian fra Nanjing ser frem til cruise til fjerne øyer i Sør-Kinahavet, som de mener helt utvilsomt er Kinas territorium. JØRGEN LOHNE / JL

Den unge kvinnen fra Nanjing er uvant med Hainans hete og forsøker å kjøle seg ned ved bassenget på hotellet mens hun venter på avgang med Beibugulfens stjerne. Inntil nå har denne cruisebåten med plass til 300 passasjerer, vært det eneste skipet som har bragt turister fra byen Sanya på sørspissen av fastlandsnære Hainan og ut til den omstridte øygruppen som kineserne kaller Xisha, vietnameserne Hoang Sa, og som internasjonalt er kjent som Paracel-øyene.

Men myndighetene satser på kraftig vekst i dette cruisemarkedet, og ved kaia i Sanya ligger nå Drømmen om Sør-Kinahavet, et nytt og langt større skip som er klart til å settes inn i den patriotiske ferietrafikken.

Beibu-gulfens stjerne har inntil nå vært det eneste fartøyet som driver kinesisk cruisetrafikk til Sør-Kinahavet. Nå vil flere ha en del av et voksende marked for såkalt patriotisk ferie. Myndighetene planlegger å bygge ut cruisehavnen i Sanya på Hainan og gjøre den til Asias travleste. JØRGEN LOHNE / JL

Skipet Drømmen om Sør-Kinahavet, her i blekt tidlig-morgen-lys ved kai i Sanya, blir i løpet av juli satt inn i cruisetrafikk til Sør-Kinahavet. Flere vil ha en del av et voksende marked for såkalt patriotisk ferie. JØRGEN LOHNE / JL

– Skipets navn ser ut til å være skrevet med forstørrede kopier av tegn fra Mao Zedongs håndskrevne manuskripter, bemerker en mann med god kunnskap til både den gamle formannens kalligrafi og kommunistpartiets propaganda, da han betrakter cruisefartøyet i tidlig morgenlys sammen med Aftenposten.

Havn for to millioner passasjerer

I tre år har kinesere kunnet reise på fem dagers pakketurer milevis ut i havet. 16.000 av dem gjorde det i fjor.

Flere aktører ønsker å være med på det som de offisielle mediene hyller som et unikt cruise-eventyr, og som helt tydelig skal tjene politiske mål.

  • Kinas raske bygging av øyer og flystriper forbløffer: I løpet av måneder gjorde Kina en sandbanke midt i havet om til en flyplass.

Statseide COSCO Shipping, et av verdens største lasteskip-rederier, er blant dem som nå kaster seg inn i konkurransen om å bringe passasjerer ut i havområder der Folkerepublikken Kina provoserer naboland ved å kreve full suverenitet, basert på tradisjon fra keisertiden.

President Xi Jinping (imidten, 2. rekke) og resten av Kinas lederskap hevder at Kina fra gammelt av har hevd på storparten av Sør-Kinahavet. JØRGEN LOHNE / JL

Samtidig bygges nå trinn to i cruiseterminalen i Sanya. Målet er å kunne ta imot inntil to millioner turister i året og gjøre havnen til en av de travleste i Asia.

– Vi vurderer også å tilby cruise lenger sør, i hele Sør-Kinahavet, når tiden måtte være inne til det, sier Cai Chaohui, direktør i det statlige selskapet som eier Drømmen om Sør-Kinahavet, til China Daily.

Får trolig dom imot seg

Direktør Cais optimistiske visjon om krysninger i hele området som er markert av den såkalte ni-strekers stiplede linje, kartleggingen av Beijings krav (se kart og faktaramme), gjenspeiler Kinas selvsikre kurs mot full dominans i Sør-Kinahavet. Men her er det skjær i sjøen:

Det er ventet at Den faste voldgiftsdomstolen i Haag den 12 juli vil avsi dom i saken som Filippinene har anlagt mot Kina med basis i FNs havrettskonvensjon (UNCLOS).

De fleste eksperter tror saksøker vil vinne frem på de fleste viktige punkter. Men Beijing bestrider at tribunalet overhodet har rett til å dømme i saken, og kommer ikke til å bøye seg dersom Manila blir tilkjent suverenitet over øyer og farvann de to landene strides om.

I så fall, hvordan vil den nyvalgte, uberegnelige og populistiske filippinske presidenten Rodrigo Duterte da opptre overfor en kinesisk overmakt som fortsetter å ta seg til rette?

Det kan være grunn bekymring forytterligere skjerping av den spente situasjonen i Sør-Kinahavet.

Plikt å besøke ”hellig territorium”

En billett til øy-cruiset koster 5000–6000 kroner, en høy sum for kinesere.

Etter første stopp på Sansha etter 13 timers seiling, er det stort sett små rev og mer eller mindre ubebodde klipper cruiseturistene får se, og i noen tilfelle gå i land på.

– Jeg håper på fint vær, bading og sol. Skikkelig ferie, sier Gap Xiaoli fra Sanya som jeg møter like før jeg blir bedt av strenge representanter for rederiet om å forlate terminalbygget.

Cruisedeltagere sjekker inn for båtreisen til Sør-Kinahavet, på patriotisk ferie. JØRGEN LOHNE / JL

Ikke alle har like store forventninger:

– Dette kommer ikke til å bli noen fornøyelse, sier en annen cruisepassasjer til BBC.

– Men helt siden fødselen er vi blitt opplært til at dette er vårt fedrelands hellige territorium. Så da er det jo vår plikt å reise ut og se det.

Konfrontasjon med USA

Filippinene er bare ett av landene Kina er i konflikt med om rettighetene til øyer og farvann (se faktaramme).

Og Beijing-regimets fremferd for å oppnå full kontroll i Sør-Kinahavet skaper også stor spenning i forholdet til USA.

Amerikanerne tar offisielt ikke stilling til suverenitets-disputten mellom Kina og sine allierte blant nabolandene og har oppfordret partene til å løse konfliktene ved forhandlinger.

Men samtidig har Washington uttrykt sterk bekymring over Beijings bygging av kunstige øyer og utplassering av tungt militært utstyr.

For å markere retten til fri seiling, har amerikanerne ved flere tilfelle sendt store krigsskip nær opp til øyer Kina gjør krav på, og de påpeker hyppig at en betydelig andel av verdenshandelen er avhengig av uhindret skipstransport gjennom Sør-Kinahavet.

Beijing og Washington beskylder hverandre gjensidig for å militarisere området, samtidig som begge parter hevder at mekanismer er satt i verk for å unngå alvorlige konfrontasjoner. Uansett er faren for dette åpenbart likevel til stede. En kollisjon mellom et amerikansk og et kinesisk militærfartøy i en slik sone vil kunne få alvorlige og uforutsigbare konsekvenser, advarer ekspertene.

Grundig bakgrunnssjekk

Inntil videre gjelder tilbudet om cruise til Xisha-øyene bare for Fokerepublikken Kinas statsborgere, og myndighetene sjekker hver enkelt deltager grundig.

Tan Rong fra Guizhou – provinsen er blant dem som er godkjent, og har tatt med sin 16 år gamle datter Li på det hun håper skal bli ”en helt unik naturopplevelse”:

Men like viktig er det at en reise som dette vil bli avgjørende for Lis patriotiske oppdragelse, sier moren som står i køen foran innsjekkingsskranken til Hainan Strait Shipping.

Og det skal ikke mangle på nasjonale, eller kanskje snarere nasjonalistiske, innslag underveis på cruiset.

Besetningsmedlemmer på Beibugulfens stjerne forteller til Aftenposten at gjestene skal få være med på flere flaggheisingsseremonier når de går i land på småøyer i Xisha-gruppen.

Det forventes at alle hilser ærbødig når det røde flagget med fem gule stjerner går til topps, får jeg vite.

– Vi skal også vise en patriotisk dokumentarfilm på storskjerm, sier en av sjømennene.

Filmen handler om slaget mellom det daværende Sør-Vietnam og Kina i januar 1974, som utspilte seg nettopp i nettopp det havområdet som turistene skal besøke.

Vietnameserne ble beseiret og Kina har siden holdt kontrollen over Paracel-øyene innenfor ni-strekerslinjen.

”En hver kinesers rett”

– Cruiset du nå skal ut på, kalles patriotisk ferie. Hva legger du selv i et slikt begrep? spør jeg Pang Yan fra Nanjing, idet hun gjør seg klar for å dra til båten.

– En reise til disse fjerne øyene er jo helt klart en måte å vise fedrelandskjærlighet på, svarer hun, litt vaktsomt og med rynket panne.

– Og du ønsker altså å gi din støtte til Kinas krav om suverenitet over øyer og havområder som også andre land mener de eier?

Pang Yan fra Nanjing ser frem til cruise til fjerne øyer i Sør-Kinahavet, som hun mener helt utvilsomt er Kinas territorium. JØRGEN LOHNE / JL

Den tidligere så blide damen viser nå med sitt kroppsspråk at spørsmålene begynner å irritere henne.– Hør her: Disse øyene er Kinas territorium. Og det er da virkelig enhver kinesers rett å reise overalt i sitt eget land! svarer hun heftig, og nesten løper av gårde for å oppfylle sin patriotiske ferieplikt.

jl@ap.no

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Kina advarer USA, viser muskler før internasjonal dom om Sør-Kinahavet

  2. VERDEN

    Internasjonal dom: Kina har krenket filippinsk suverenitet

  3. VERDEN

    Amerikanske eksperter: Kina installerer våpensystemer på omstridte øyer

  4. VERDEN

    Kinas største by? Den er på størrelse med Saudi-Arabia, har 1400 innbyggere og består av steder som ikke finnes.

  5. VERDEN

    Derfor trekker USA tilbake Kinas invitasjon til verdens største marineøvelse

  6. VERDEN

    19 pågrepet etter angrep i Saudi-Arabia